Om episode
I denne episoden skal du nok en gang få være med til Universitetet i Agder hvor jeg snakker om barns utvikling og relasjonen mellom foreldre og barn. Danile Stern er blant dagens teoretikere, og jeg kommer til å reflektere rundt møte mellom barnet og omsorgspersonen, og ikke minst hvordan dette møte er livsviktig for barnets psykologiske utvikling.I denne episoden begynner jeg imidlertid med å snakke litt om meg selv og omsorg for barn. Som de fleste fedre prøver jeg å være en god pappa. Jeg har tre barn, og jeg gjør så godt jeg kan, men smarttelefonen har vist seg å være en overraskende utfordring. Pappaperm med utfordringerFor tiden er jeg hjemme i pappapermisjon. Min yngste datter er nå ti måneder, og vi tilbringer dagen sammen ved å gå tur, spise litt, sove litt og ligge mye på gulvet hvor hun utforsker alt som er innenfor rekkevidde. Hun ser også mye på meg, og for hver dag som går, er det stadig tydeligere at hun kommuniserer og at vi deler erfaringer. Hun kan le, og jeg ler med henne, og hun skjønner at hun er i min bevissthet. Jeg ser henne, og i det jeg ser henne, blir hennes opplevelser bekreftet og virkelig. Gradvis blir hun bevisst seg selv og hvem hun er via meg, og dette føler jeg som en ekstremt stor oppgave.Det er fint å være sammen med det lille menneske, men jeg har også mange andre interesser som lokker. Blant annet har jeg en smarttelefon som alle andre mennesker i 2017. Nylig kom en studie som kan fortelle oss at et gjennomsnittsmenneske sjekker mobilen sin 150 ganger i døgnet. Jeg håper ikke at jeg er så trollbundet av telefonen, men jeg vet at blikket mitt ofte vandrer inn i skjermen.Min datter ler, ler litt høyere, begynner å grynte for så å skrike. «Se meg da!» sier hun på sin måte, uten språk, og jeg vet at jeg har forsømt henne. Med dårlig samvittighet vender jeg tilbake til aktivitetene på stuegulvet, men like etterpå fullfører jeg mailen på telefonen, og min datter stirrer på meg igjen. Jeg hater min mobiltelefon. Den gjør meg i mange sammenhenger til et dårligere menneske, og en dårligere omsorgsperson. Jeg HATER min mobiltelefon.Jeg har to barn fra før, og jeg vet hvor fort tiden går. Jeg vet at det skjønne, merkverdige lile mennesket endrer seg for hver dag som går. Jeg elsker henne, og jeg hater min mobil. Det gjør at jeg tar et valg og legger mobilen på hylla. Jeg svarer ikke på mail i pappaperm. Jeg sjekker ikke Facebook, og jeg nyter samvære med min elskede datter i den dyrebare tiden jag har sammen med henne. Dette er blant de viktigste avgjørelsene jeg har tatt i mitt liv. jeg tror også det ligner på rusmisbruk. Det er noe man vet er skadelig, men ikke klarer å legge fra seg. Når jeg ser en jente på 11 måneder smile til meg, så finner jeg mer enn nok motivasjon til å skrote mobilen. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.