Misnøye paradokset

Velkommen til en ny episode om meningen med livet, og hvordan vi kan forstå og balansere ulike typer aktiviteter for å skape et liv som både føles meningsfylt og mindre preget av stress, press og perfeksjonisme. I dag skal vi utforske en distinksjon som kanskje ikke er så kjent for alle, men som virkelig kan kaste lys over hvordan vi lever livene våre – nemlig forskjellen mellom teliske og ateliske aktiviteter. Dette er begreper hentet fra Aristoteles, og de har fått nytt liv i moderne filosofi og psykologi, blant annet gjennom boken "Midlife: A Philosophical Guide" av Kiran Setiya. Kanskje har du kjent på følelsen av å alltid jage etter mål, eller opplevd at tilfredsstillelsen ved å nå et mål er kortvarig og etterlater deg med et tomrom. Eller kanskje du har kjent på gleden ved å gjøre noe bare fordi det er fint i seg selv, uten at det skal føre til noe annet. I denne episoden skal vi dykke inn i disse to måtene å leve på, og se hvordan de former både vår opplevelse av mening og vår evne til å håndtere press og forventninger – både fra oss selv og fra samfunnet rundt oss. La oss begynne med å se nærmere på hva som egentlig ligger i disse begrepene – teliske og ateliske aktiviteter. Telos, det greske ordet som telisk stammer fra, betyr formål eller mål. Teliske aktiviteter er altså de handlingene vi gjør for å oppnå noe spesifikt. Det kan være store og krevende prosjekter, som å trene seg opp til å delta i OL, skrive en bok, eller jobbe mot en forfremmelse på jobben. Men det kan også være mer hverdagslige mål, som å ta en eksamen, få gode karakterer, eller spare opp til noe du ønsker deg. Felles for teliske aktiviteter er at de har et tydelig sluttpunkt – et mål du kan krysse av når det er nådd. Men her oppstår det et interessant paradoks, som Aristoteles allerede påpekte, og som Kiran Setiya tar opp i sin bok. For teliske aktiviteter kan være svært motiverende, men de har også en innebygd risiko for misnøye. Hvis du ikke når målet ditt, føler du deg mislykket. Men selv om du lykkes, så er det ofte slik at gleden ved å nå målet er forbausende kortvarig. Mange har kjent på antiklimakset etter å ha jobbet lenge mot noe – kanskje du har skrevet ferdig en bok, levert en viktig oppgave, eller endelig fått den jobben du har ønsket deg. I det øyeblikket målet er nådd, forsvinner mye av motivasjonen og gleden, og du sitter igjen med spørsmålet: "Hva nå?" Dette er ikke bare en teoretisk betraktning. Jeg har selv opplevd det flere ganger – etter å ha skrevet ferdig tre bøker, for eksempel, har jeg forventet en stor følelse av tilfredsstillelse. Men det som ofte kommer, er heller en slags tomhet, og et nytt behov for å finne et nytt mål å strekke seg etter. For profesjonelle idrettsutøvere er dette kanskje enda mer dramatisk – de trener hele livet for å vinne en stor turnering, og når det endelig skjer, er det ikke sikkert at gleden varer særlig lenge. Kroppen tåler kanskje ikke å fortsette, og det blir vanskelig å finne noe som gir samme mening og motivasjon. Så hva gjør vi da, når teliske aktiviteter både gir oss mening og samtidig risikerer å gjøre oss ulykkelige eller tomme? Aristoteles mente at vi trenger noe mer – nemlig ateliske aktiviteter. Dette er aktiviteter som ikke har et spesifikt mål, men som gjøres for sin egen skyld. De er ikke et middel til noe annet, men en verdi i seg selv. Tenk på det å gå en tur bare fordi du liker å gå, eller å spille et instrument fordi du liker lyden og opplevelsen, ikke fordi du skal bli best eller imponere noen. Eller det å tilbringe tid med venner og familie, uten at det skal føre til noe annet enn samværet i seg selv. Ateliske aktiviteter er potensielt sett uendelige – de kan gjentas og nytes om og om igjen, uten at de mister sin verdi. De viktigste ateliske aktivitetene i livet er ofte knyttet til relasjoner – å være sammen med partneren din, barna dine, vennene dine. Dette er ting vi gjør fordi de gir oss glede og mening her og nå, ikke fordi vi skal oppnå noe bestemt. Men det er også mulig å gjøre disse aktivitetene om til teliske aktiviteter, hvis vi hele tiden har en agenda – hvis vi for eksempel er sammen med andre for å bli likt, få status, eller oppnå noe annet. Da mister vi noe av den umiddelbare meningen, og det kan bli ganske slitsomt. Denne forståelsen av teliske og ateliske aktiviteter har også en parallell i stoisk filosofi, hvor utøvelse av dyd – det å gjøre det rette fordi det er rett – er sett på som det høyeste gode. Dyd er en grunnleggende atelisk aktivitet, fordi den ikke gjøres for å oppnå noe annet, men fordi den er verdifull i seg selv. Dette gir oss en utømmelig kilde til mening, mens teliske aktiviteter gir oss mål og motivasjon, men også risiko for skuffelse og misnøye. Så et godt liv handler kanskje om å finne en fornuftig blanding av teliske og ateliske aktiviteter. Det er ingenting galt i å sette seg mål og jobbe mot dem – det gir oss retning og drivkraft. Men hvis vi glemmer de ateliske aktivitetene, de som gir oss glede og mening her og nå, risikerer vi å gå glipp av mye av det som virkelig gjør livet verdt å leve. La oss se litt nærmere på hvordan denne distinksjonen kan hjelpe oss å forstå noen av de utfordringene mange opplever i dag – som press, prestasjon, perfeksjonisme og følelsen av å aldri være god nok. Mange opplever at det er et stadig sterkere press på å prestere, både i skole, jobb og fritid. Foreldre, ofte med de beste intensjoner, legger føringer for barna sine om å nå bestemte mål – komme inn på riktig skole, få gode karakterer, lykkes i idrett eller andre aktiviteter. Skolen blir sett på som billetten videre i livet, og det er lett å få inntrykk av at alt handler om å prestere, måles og veies mot ulike standarder. Dette kan føre til at aktiviteter som tidligere var lekne og meningsfulle i seg selv, blir redusert til teliske aktiviteter – noe som skal føre til et bestemt resultat. Tiden til rekreasjon, lek og aktiviteter uten mål blir mindre, og det kan gjøre noe med oss. Når vi hele tiden har fokus på å prestere og nå mål, risikerer vi å utvikle det Aristoteles kalte misnøyeparadokset – hvis vi ikke lykkes, føler vi oss mislykket, og hvis vi lykkes, er premien ofte mindre enn vi trodde. Dette er noe jeg har kjent på selv – ofte har jeg vært så opptatt av å gjøre ting for å nå et mål, enten det handler om å bli sunnere, klokere, eller komme videre i karrieren, at jeg har glemt å nyte selve aktiviteten. Jeg husker for eksempel at jeg som barn syntes det var rart at foreldrene mine gikk tur uten noe bestemt mål – de bare gikk ut i skogen, og kom tilbake igjen. De hadde ikke gjort noe, tenkte jeg. Men nå ser jeg at det var nettopp det som var poenget – de gjorde noe som var meningsfullt i seg selv, uten at det skulle føre til noe annet. Denne innsikten har hjulpet meg til å se at noen av de tingene som gir meg mest glede i dag, er nettopp de ateliske aktivitetene. Det kan være å bruke VR-briller for å utforske tilfeldige steder i verden, uten noe annet mål enn å oppleve noe nytt. Eller å spille bordtennis med sønnen min, bare for gleden av å være i flyt sammen, ikke for å vinne eller bli best. Men jeg merker også hvor lett det er å gjøre slike aktiviteter om til teliske aktiviteter – for eksempel når sønnen min vil konkurrere og vinne, og blir sint når han taper. Kanskje er han preppet inn i en kultur hvor alt handler om å nå et mål, komme til neste nivå, få en karakter. Det er ikke bare barn som påvirkes av dette – vi voksne kan også lett havne i en situasjon hvor alt vi gjør, handler om å nå et mål. Hvis vi mangler ateliske aktiviteter, risikerer vi å bli utbrent. Samtidig, hvis vi bare har ateliske aktiviteter uten mål og mening, kan vi ende opp i en slags apati eller meningsløshet. Det handler altså om balanse – for mye av det ene eller det andre kan føre til problemer. Dette ser vi også i arbeidslivet, hvor det ofte forventes at vi skal bli litt mer effektive hvert år, levere litt bedre resultater, hele tiden strekke oss mot nye mål. Det kan være motiverende...

Det här avsnittet är hämtat från ett öppet RSS-flöde och publiceras inte av Podme. Det kan innehålla reklam.

Avsnitt(44)

Ensomhetens pris

Ensomhetens pris

Velkommen til en ny episode om ensomhet, tilknytning og relasjonenes betydning for helsen vår. Ensomhet er i ferd med å utvikle seg til en folkehelsekrise, og det er ikke uten grunn at den tidligere a...

25 Aug 19min

Oppmerksomhet på følelser

Oppmerksomhet på følelser

Velkommen til en ny episode om krig i menneskesinnet. I dag skal vi utforske hvordan følelsene våre – både de vi anerkjenner og de vi helst vil unngå – spiller en helt sentral rolle i vårt indre liv. ...

25 Aug 15min

Selvbildet styrer deg

Selvbildet styrer deg

Velkommen til en ny episode om selvbildet og hvordan hjernen vår styres av de dype fortellingene vi bærer om oss selv. Jeg er Sondre Livre, og i dag skal vi utforske hvordan våre erfaringer, fantasier...

18 Aug 21min

Skolevegring og angst

Skolevegring og angst

Velkommen til en ny episode om skolevegring, angst og de psykologiske mekanismene som kan ligge bak. I dag skal vi utforske hvorfor stadig flere barn og unge blir sittende hjemme i stedet for å gå på ...

11 Aug 14min

Tillitsbrudd og tilknytningsteori

Tillitsbrudd og tilknytningsteori

Velkommen til en ny episode om tillitsbrudd og tilknytningsteori. I dag skal vi utforske hvordan våre tidlige erfaringer med omsorg og svik former måten vi knytter oss til andre på – og hvordan alvorl...

4 Aug 15min

Motivasjonens psykologi

Motivasjonens psykologi

Velkommen til en ny episode om motivasjon – dette fascinerende, men også utfordrende temaet som berører oss alle. Hva er det egentlig som får oss til å stå opp om morgenen, investere i jobb, trene på ...

28 Juli 13min

Hjernen har flere avdelinger for angst

Hjernen har flere avdelinger for angst

Velkommen til en ny episode om angst – et tema som berører oss alle, på ulike måter og til ulike tider i livet. I dag skal vi dykke ned i hvordan angst oppstår, hvorfor den kan føles så overveldende, ...

21 Juli 15min

Fun-facts om lykke

Fun-facts om lykke

Velkommen til en ny episode om lykke. Dette er et tema som angår oss alle, og kanskje mer enn vi tror. Lykke er noe de fleste av oss ønsker oss, men det er ofte uklart hva det egentlig innebærer, og h...

14 Juli 15min

Populärt inom Utbildning

historiepodden-se
det-skaver
rss-bara-en-till-om-beroende-medberoende
nu-blir-det-historia
harrisons-dramatiska-historia
rss-viktmedicinpodden
not-fanny-anymore
johannes-hansen-podcast
roda-vita-rosen
allt-du-velat-veta
i-vantan-pa-katastrofen
rss-max-tant-med-max-villman
rikatillsammans-om-privatekonomi-rikedom-i-livet
sektledare
rss-basta-livet
rss-traningsklubben
sa-in-i-sjalen
rss-foraldramotet-bring-lagercrantz
rss-ar-det-rimligt
sex-pa-riktigt-med-marika-smith