59. Kjerneelementene Jorda og livet på jorda – med Kristin G. Tsigaridas og Pernille B. Eidesen

I denne episoden får vi besøk av Kristin Glørstad Tsigaridas og Pernille Bronken Eidesen fra skolelaben i biologi ved UiO. De tar oss gjennom kjernen i kjerneelementet jorda og livet på jorda.

Ressurser:

Skolelaben i biologi ved UiO

Uterommet

Viten.no

Tidsskriftet Naturfag 2/25: Kjernen i kjerneelementene

Tidsskriftet Naturfag 1/21: Jorda og livet på jorda

Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost post@naturfagsenteret.no

Oppsummering av episoden

Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.

Skolelaben i biologi ved UiO fungerer som brobygger mellom skole og universitet: de tar imot skoleklasser på lab, bidrar i lektorutdanning og etter- og videreutdanning av lærere. Episoden dreier seg om kjerneelementet «jorda og livet på jorda», med særlig vekt på livet på jorda – hvordan det har oppstått, utviklet seg og hvordan vi forvalter det. Målet er å gjøre naturfag praktisk, relevant og motiverende, i tråd med stortingsmeldingen om en mer praktisk skole.

Et hovedbudskap er betydningen av å vekke nysgjerrighet og trene elevenes «blikk» ute i naturen. Læreren skal hjelpe elevene å se det de vanligvis overser – for eksempel bekjempe «planteblindhet» ved å studere planters levesteder, jord og organismeliv med spade, lupe og enkle hjelpemidler. Konkrete, lekne opplegg som å grave ned bomullstruser for å utforske nedbrytning og karbonkretsløp gir inngang til tema som biodiversitet, klima, energi, snø som isolator og at jorda «lever» også om vinteren.

De understreker viktigheten av å starte i elevenes hverdag og bruke fengende spørsmål og eksempler (Taylor Swift og karbon, brus på kjøkkenbenk vs kjøleskap, liv på andre planeter) før man introduserer modeller og teori. Gode naturfagsløp planlegges «baklengs»: læreren må vite hvor elevene skal, skape rød tråd og sammenhenger (f.eks. mellom mutasjon, arv og evolusjon), og tørre å prioritere heller enn å «dekke alt». Elever bør få eierskap og bidra «på ordentlig», for eksempel gjennom artsregistrering og prosjekter som faktisk gir data til forvaltning.