Episode 11: Omstendighetene henter ut potensialet

Husk på at det er plent umulig for fastlegen i den tiden de har tilgjengelig å anerkjenne andre plager enn de åpenbare symptomene, for deretter å rekke etter angst- eller smertedempende piller som eneste løsning. Helsesystemet gir ikke anledning til å komme inn på bakenforliggende årsaker. Det er derfor blitt domene for alternativbehandlere. Henriette foreslår å nettopp ta samtalen hos herbalisten, men kanskje droppe de dyre kostholdtilskuddene som følger med. Vi presiserer at Endometriose, Long Covid etc. muligens har et genetisk aspekt, men det er bare én av flere faktorer. Sykdommen er derfor ikke skjebnebestemt, tilstanden er reversibel. Slik en fissen plante har potensial til å bli en stolt blomst under rette betingelser, kan også du blomstre om du får det du trenger. Vi holder oss for god til å foreslå ett hormon etter innfallsmetoden, enten det er østrogen, testosteron, progesteron eller cortisol. Hvert individ er forskjellig, og det er slett ikke sikkert at det er nivåene av hormonene som er avgjørende, hva om det snarere handler om vår evne til å respondere på dem?

Transkripsjon

Så hvilket hormon skal jeg velge for å komme meg ut av tåken?

Vi kan slå fast at fysisk sykdom manifesterer seg psykisk, uansett om det skyldes for mye eller for lite progesteron, østrogen, testosteron eller kortisol. Jeg mener det er vel arrogant å tro at vi kan pønske ut ett bestemt hormon som skal fikse problemet, vel vitende om at hormonene og deres reseptorer regulerer seg selv gjennom negativ feedback. Og at det er store variasjoner fra person til person i hvilke reseptorer du har, hvor. Det er vel nettopp derfor din lege stadig foreslår nytt, å legge til eller trekke fra. Det du kan gjøre er vel rett og slett å prøve ut det som finnes, i ulike kombinasjoner, for å oppdage hva som funker for akkurat deg. For vitenskapen vet ikke nok til å anbefale. Den prosessen du beskriver er vitterlig langt fra vitenskapelig. Når du kombinerer så mange ulike parametre samtidig er det dønn umulig å vite hvilken enkeltfaktor som har hvilken effekt. Antagelig er det nettopp kombinasjoner som gjør utslaget. Noen må gjøre de studiene, det er rett og slett umulig å gjøre i én enkelt kropp. N=1.

Jeg har lyst å påpeke at det var en større utfordring for deg å «ta seg sammen» i den suppen du befant deg i enn for meg. Men kanskje er det litt godt å vite at angsten og tiltaksløsheten hadde en forklaring. En helt klar fysisk åpenbar grunn til at du opplevde depresjon og angst, nemlig betennelse.

Hadde du fått forklaring den gang, kunne det være til hjelp ? Det lurer jeg på. Ja, det er klart, når man blir stresset og føler at man ikke takler livet og går til legen og får konstatert depresjon, så føler man jo at det er et nederlag, og man føler seg svak. Det er klart at det hadde hjulpet å få høre at jeg hadde en “storm” av inflammasjon i meg og at det kunne forklare følelsen av depresjon og angst. Jeg har aldri vert tiltaksløs, jeg har reist rundt i verden på egenhånd og klart å ta tak i ting, begynt på nytt med ny utdannelse i godt voksen alder, og generelt vert selvstendig. Så for meg så stemmer det at det er en biologisk forklaring som har svekket meg og tappet meg for energi.

Særlig fordi dette som dere skjønner ikke bare gjelder endometriose, men også Long Covid, ME , Fibromyalgi, IBS, POTS og overgangsalder. Det er en en helt konkret fysisk grunn til å føle seg mentalt nedfor, nemlig kronisk betennelse.

I den forbindelse har jeg lyst å opplyse om at jeg gjøre teaterforestillinger utover høsten 2026, der vi gjør nettopp dette. Vi anerkjenner at du har det dritt og at det er en årsak, vi ser hverandre. Vi prøver hverandres sko. Skuespillerne på scenen får prøve hvordan akkurat han eller henne hadde taklet kronisk smerte, eller en kronisk selvkritikk, bli mistenkt for å innbille seg sykdom, gaslighting. Du som publikum får bekreftet at ethvert annet menneske ville reagert i en slik situasjon, kanskje ikke på samme måte som deg, men reagert på en eller annen måte. Forestillingen skjer i Bergen, på Bergen Assembly og heter "Sunt Folkevett" https://forskningtilfolket.w.uib.no/sunt-folkevett

Kan du nevne en underliggende, genetisk årsåk til Endometriose?

Akkurat som jeg liker å presisere for Long Covid pasientene, så er ikke kroppen ødelagt. Det har ikke oppstått genetiske mutasjoner, irreversible feil i genene. Tvert imot har cellene tatt opp en ny identitet, nye egenskaper, i et forsøk på å tilpasse seg de nye betingelsene. Vi snakker om Epigenetikk, hakket mer interessant og relevant enn genetikk. Det kan være opplevelser du hadde i fosterlivet som har skrudd på eller av spesifikke gener, for lang tid. Hele livet, men likefullt reversibelt. Den nye identiteten kan forandres tilbake når miljøet krever det, men innen miljøet forandrer seg gjør cellene sitt beste for å passe inn. Så du skal ikke klandre verken immuncellene, nervecellene eller livmorveggcellen som følte trang for å reise. Det er miljøet rundt den nysgjerrige livmorveggcellen som er problemet. Det takler ikke en celle med initiativ. Når jeg sier miljøet mener jeg det umiddelbare nabolaget av celler rundt henne, og hele samfunnet generelt. Vi må være mer tolerant for mangfold, andre tanker, andre løsninger.

For potensialet for god helse ligger i i deg. I den forbindelse vil jeg vise deg et bilde av plante som dukket opp i min mørke kjeller. Jeg hadde lagt bort noen blomsterløk i fjor. Hadde vel tenkt å ta dem frem og plante i vår, men kom ikke så langt. Så de spiret inne de. Blomster filosoferer ikke over mengingen med livet, når spiringen er satt i gang skjer livet, selv om forutsetningene er skikkelig dårlige. Uten lys ble den helt fargeløs og fissen. Ingen fotosyntese har gitt den grønnfarge. Men potensialet er der, alle genene som trengs er tilstede. Så når jeg tok dem ut i lyset ble planten grønn på få dager. Når miljøet tillot det kunne planten blomstre. Det gjelder altså å få deg ut i lyset, justere omgivelsene slik at du kan hente frem de nødvendige egenskapene og blomstre.

Noen eksempler på slike identitetsforandringer som har skjedd i cellene?

En tenker at mengden østrogen i blodet spiller inn i endometriose. PMS, Endometriose og problemer i overgangsalderen kan jo også være knyttet til en annen måte å respondere på hormonene, snarere enn nivået av hormonene i seg selv. Kanskje jeg reagerer annerledes på nøyaktig samme østrogennivå som du har. Helt konkret snakker vi om antallet reseptorer for østrogen på utsiden av livmorveggcellen. Mange reseptorer gjør livmorveggen oversensitiv til østrogen. Det skal mindre østrogen til for å få respons hos deg enn hos meg.

Forskjellene mellom oss kan også avhenge av hvilken variant/ isotype av østrogenreseptor vi lager. Vi har genene for alle isotyper, men tilfeldigheter eller ting som skjer med oss fører til at den ene eller den andre isotypen uttrykkes. Det er i hvert fall funnet forskjellige isotyper hos menn og kvinner, og kvinner med endometriose har mye av østrogenreseptor beta sammenlignet med friske kvinner.

Alternativt håndterer vi variasjoner i østrogennivå forskjellig. Det er jo det som skjer i overgangsalder, østrogennivået er fullstendig jojo før det til slutt ender på konstant lavt, innen da finner mange kvinner ro, de opplever ikke overgangsalder resten av livet – kun i den overgangen.

Videre har vi Hormonhermere (hovedsaklig østrogenanaloger) som du selv er utsatt for eller din mor ble utsatt for under svangerskapet. Det kan være skumle ting, som bisfenol A og ftalater i plastikk, eller velduftende oljer som lavendel, tea tree (som inneholder oljen linalool). Det anvendes nettopp for å lindre PMS og problemer i overgangsalder. Rart å tenke på at det barn helst bør unngå, fordi det kan føre til for tidlig pubertet, eller sekundære kjønnskarakteristikker (bryst) hos gutter – det kjemper kvinner i overgangsalderen med nebb og klør om å få. Og jeg har tidligere snakket meg varm om disse duftene i forbindelse med skogbading som behandling for Long Covid. Så nå motsier jeg meg selv. Det sagt, så er den østrogenhermende evnen til linalool omstridt (Rana 2025).

Et siste eksempel på identitetsforandring hos en celle kan være hvorvidt den lager enzymet Aromatase. (se på oversikten episode 9) Dette enzymet omdanner testosteron til østrogen, det siste steget i produksjonen av østrogen. Det finnes mye Aromatase i eggstokkene, derfor kan eggstokkene produsere østrogen. Noen kvinner har fått epigenetiske forandringer i aromatasegenet i livmorveggcellene. Forandringer som gjør disse cellene istand til å lage østrogen. Noe de vanligvis ikke gjør. Da kan de plutselig stimulere vekst av seg selv helt uavhengig av hva som foregår i eggstokkene.

Fikk du målt nivået av østrogenreseptorer eller aktiviteten til aromatasegenet i livmorvevet som ble tatt ut? Nei

Fikk du målt nivået av betennelsesfaktorer i blodet eller bukhulen? Nei

CRP (C-Reaktivt protein)? Nei

Morgen kortisolnivå? Nei

Nivået av immunceller i blodet? Eosinofiler, neutrofiler, basofiler, B-celler? Nei Slikt som forteller oss om immunforsvaret er aktivt akkurat da eller ikke. Men det kan lett overtolkes, alle har vi små infeksjoner og utfordringer som kroppen tar seg av uten av vi selv merker det. Én måling ved ett tidspunkt er derfor ikke spesielt informativt. Kortisol får dessuten immuncellene til å poppe frem fra vevet inn i blodårene. Derfor kan stress i forbindelse med blodprøve gjøre at man måler høyt antall av immunceller, men det er bare midlertidig fordi kroppen din ikke liker å ta blodprøve. Det sier ikke noe om din generelle immunhelse.

Kanskje den eneste og beste måten å få slikt målt er å delta i studier, i den grad slikt finnes. Vi vet jo selv at man målte immuncelle nivået i en vaksinestudie vi to prosesserte prøvene for, men deltagerne fikk vel og merke aldri tilgang til den informasjonen.

Er det egne data du skulle ønske du kunne fått tilgang til? Det hadde også vært interessant å se biopsiene fra operasjonen, og se hvilke markører de bruker for å sette diagnosen.

Benytter du pulsklokke som plotter utviklingen i hjerteratevariabilitet for å måle stressnivået ditt? Nei jeg kjenner meg selv og tror ikke det ville være så lurt å monitorere meg selv på den måten. En kan bli i overkant opptatt av tallene fra pulsklokken.

Ble livmoren din plassert i en biobank eller tatt var på for studier? Nei Jeg skulle ønske det endometriske vevet de tar ut ble verdsatt høyere.

Og jeg synes vi skulle forsket mer på mensblod. Mensblod er lett tilgjengelig, i store mengder hos de det gjelder her. Er det et sted vi kunne måle østrogennivå, inflammatoriske faktorer? Se på typen og aktivitetsnivået til immuncellene i livmoren. I stedet for en blodprøve eller en ganske invasiv test av bukvæske (ascetes), eller biopsi.

Silje trekker frem en artikkel fra Autralia: I denne studien undersøker de om menstruasjonsblod kan brukes til diagnostiering. Studien undersøkte små partikler (ekstracellulære vesikler) i menstruasjonsblod hos kvinner med og uten uforklarlig infertilitet. Forskerne fant at typer proteiner (proteomet) i disse vesiklene var annerledes hos kvinner med infertilitet. Kort sagt: Menstruasjonsblod kan gi ny, ikke-invasiv informasjon om hva som faktisk er galt ved uforklarlig infertilitet. Og det jeg stipulerer ut i fra dette er jo at de kan muligens finne noe unikt med blod fra endometriosepasienter, og i framtiden bruke dette til å stille diagnose mye tidligere i sykdomsforløpet. (https://www.nature.com/articles/s41598-025-95818-w.pdf)

Det jeg hører fra deg nå er at ønsket om biomarkører for endometriose står sterk. Når vi har en biomarkør å se etter vil utredningen skje fortere og kvinnene vil bli trodd tidligere i forløpet. Da slipper man 10 år med utredning før man får oppfølging. En utredning trukket ut så såpass at den til slutt blir selveste årsaken til sykdommen, man utvikler kronisk betennelse som følge av ikke å bli trodd på sine symptomer.

Med det avslutter vi episodene om Endometriose. Så sier jeg takk til deg Silje og takk til Lilly Constance og Karl Ingolf Larssons stiftelse.