Nordnorske helter - Tore Hund

Nordnorske helter - Tore Hund

Tore Hund var en Nord-Norsk konge og høvding fra Bjarkøy. Mange fremhever makttrianglet Bjarkøy - Omd - Trondenes som det mektigste i det gamle landet Hålogaland. De var Nord-Norge, eller Hålogaland som det da het, var ikke et typisk vikingsamfunn som vi har hørt om i populærsagaen. Nordområdene var en av verdens rikeste og folkene her hadde innrettet seg etter det kontinentale behovet. Hvalrosstenner, tørrfisk og reinskinn var noen av de største produktene.


Vi vet at det var stor rikdom blant høvdingene her, og lite tyder på store feider dem i mellom før andre konger fra sør ville ta kontroll over rikdommene. De brukte taktikker som satte høvdingene mot hverandre, men ble avslørt og dette endte i en konflikt som er kjent som»Slaget på Stiklestad».


Historien om slaget er i seere tid skrevet om , og det om skjedde er noe helt annet enn det vi lærte på skolen. Vi lærte om helgenen Olav som skulle frelse befolkningen. For at Olav skulle kunne fremstå som denne helgenen var det viktig at motstanderne ble fremstilt verst mulig. Men historieforfatterne var så ivrige at de bommet hardt på flere områder, kan det være med vitende vilje eller var de bare uvitende?


Den aller værste historieforfalskningen er vel kanskje at Olav var en helgenen, for han var det vi i dag ville kalt en barbar. Han plyndret og drap med øksa i ene handa og korset i den andre, akkurat slik han er gjengitt i vestveggen på Nidaroskatedralen. For det andre var det fremstillingen av det nordnorske folk som et barbarisk og dyrisk folk som levde i pakt med djevelen.


Særlig to myter tilknyttet Tore Hund blir født i denne historieforfalskningen. Den først er navnet. I historien sies det «Han kjemper tappert for å være en hund» og refererer spottende til at Tore er oppkaltt etter en hund. Men den ekte historien om navnet er heller usikker, det er både nevnt at navnet er an fornorsket avlegger av det gamle Odinnavnet Odin, Oden Huden Houden, men også skal Odin ha latt sitt folk bli blandet med et Nordsvenske folk som ble kalt Hun, for å få gode nordiske egenskap da han vandret hit omkring år 0.


Uansett så er Bjarkøyslekten regnet som direkte avkommene av Odins sønn Sæming, som opplistet fra Odin til Håkon Jarl i Hålogøytal.


Den andre myten er at Tore hadde fått en trolldomskåpe fra samene. Denne «trolldommen» var et reinskinn, og fibrene i skinnet fra rein er god beskyttelse mot piler og hugg. Dermed gikk Tore mer eller mindre uskadd fra hendelsen på Stiklestad, for det er ikke sikkert at det var noe annet enn et lite gjengoppgjør, skal vi tro Vera Henriksen og flere betydningsfulle historikere og forskere.


Tore skal i følge Snorre ha skadet hånden på Stiklestad, og så fått en dråpe blod av Olav. Denne dråpen skal ha leget såret til Tore. Men dette var ikke trolldom, det var bevis på at Olav var Hellig. Jeg finner det noe merkelig.


Etter dette blir Tore, ifølge Snorre, overbevist om at Olav er Hellig og reiser til jerusalem. Jeg har mine tvil om at dette var frivillig og vil gjerne se bevis for det. Olavs etterfølgere fører personlig vendetta mot de nordnorske høvdingene og vis ser at høvdingsetene forlates. Hårek fra Tjøtta som også er nevnt i forbindelse med Stiklestad blir snikmyrdet og flere andre høvdinger havner på Island eller blir drept.


Men Tores slekt fortsatte å være en del av Norgesveldets sterkeste familier. I mange år styrte Bjarkøyslekten Norge, og var på denne møter de første som styrte hele landet samlet. Bjarkøyslekten samlet Norge. Og minne etter familien lever den dag i dag, våpenskjoldet til Troms Fylke, som ble videreført inn til det nye fylkesvåpdnet også, er familivåenet til Bjarkøyslekte.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Avsnitt(167)

Manndrapardagen

Manndrapardagen

Ola Bremnes skriver mange sanger inspirert av nordnorsk historie og er med på å definere vår identitet. I dag slippes Balladen om Jonas Falch. Vi snakker med Ola om inspirasjonen, hendelsen og om hvordan musikerne takler coronatørken.Ola Bremnes og balladen om Jonas Falch. Utrolig bra at denne nordnorske fortellertradisjonen blir holdt i hevd via vår landsdelsmusikere og tekstforfattere. Vi har sterk tradisjon til muntlig overlevering av nettop vår identitet.-Jeg ble først kjent med historien som relativt ung mann. En av øyas beste fortellere, patrioter og sjømenn, Dagfinn Ronæss fortalte en noe annen historie enn den offisielle historien. Den gikk innpå meg da. For historien bærer den nordnorske identitet på sine skuldrer. Havet, arbeidskraumen og nærheten til naturen.sier programleder Jitse BuitinkDen bærer også bevis for den sterke Saga- tradisjonen i Nord-Norge. Avstander va lang og det kunne være vanskelig å få med nyanser i historiene. Manndrapardagen er først og fremst en slik historie. Den har skjedd, den er ekte og den har alle elementer som behøves for å forsterke vår egen identitet.Men med det så skape vi også en motpol til vår identitet. Og i denne historien blir denne motpolen handelsmannen Jonas Falch. Han blir stående igjen som Andenes store syndebukk. Vi har lært at det er hans feil at Andenes nesten forsvant.Noen sier han lurte fiskerne ut på havet og noen sier han skjenkte dem modig. Vi har, etter hva jeg vet, ingen offisiell forklaring etter hendelsen.Men det vi kan anta er at ulykken i 1821 var et resultat av den store strukturendringen ved århundreskiftet når båten blei større og meir effektiv, handelsblokade av engelskmenn som bragte sult og armod og lite fisk i havet.Vi må også se historien slik vi ble kjent med den i lys av tiden vi er i. Folket mot staten, vi var midt i en identitetskrise. Mens østlendingene romaniserte bondelivet, ble det fiskeren som var vår identitet. Det var enklere å lage en god historie om den slemme handelsmannen i kamp mot oss selv. Falch ble satan.Ettervirkningen var harde. Vi får et samfunn som først og fremst ikke klarer å levere fisk, vi mister båter, folk og knowhow. På havet ser vi en hyppigere drukningsstatestikk frem til losskøytene blir mer sjødyktige. Og på land ser familier seg nødt til å flytte. Dermed får handelen seg en knekk også. Fra 1801 til 1845, mister Andenes halvparten av sine innbyggere.Det er først ved etableringen av redningsselskapet at vi ser en drastisk nedgang i drukningsulykken. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5 Feb 202125min

Restaurereren Geir Joar Valla

Restaurereren Geir Joar Valla

Alt har en historie, sier Geir Joar Valla. Til daglig restaurererer han film for Nasjonal biblioteket og vi får høre litt om det. Men på kveldstid reparerer han andre gamle saker. Deriblant en gammel barnevogn som har vakt stor interesse. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Feb 202110min

Trondenes Leir

Trondenes Leir

-EVAKUERTE FRA FINNMARK SKAL STÅ BAKERST I KØENDette kunne det stå på butikker på Østlandet.Men hvorfor ble det en slik kulturforskjell mellom nord og sør?De som først ble evakuert var de som kom lengst nordfra og de ble sendt lengst sør. Dette ble en kulturkollisjon mellom finnmarkingene og østlendingene. NS sa til folk at de var flyktninger, noe som gjorde at de lokale sørpå skulte på disse fremmede fra Finnmark. -Dessuten var hele landet utarmet og mange brukte mobbing og baksnakking for å få Finnmarkingene til å reise hjem.sier lokalhistoriker Frode Bygdnes som poengterer at også mange hadde gode minner fra tiden på østlandet.Da krigen var over, var Harstad en garnisonsby for tyskerne. Soldatene ble ikke avvæpnet og holdt et voldsomt liv. Regjeringen ville bruke Harstad til base for å bygge opp Finnmark. Finnmarkskontoret ble etablert her, og da de tyske soldatene ble sendt hjem, ble brakkene stående ledig. Nå ble leiren brukt til å ta imot Finnmarkingene som ville hjem. For noen ble Trondenes leir en ny prøvelse mens andre ble værene i Harstad. Dette er historien om Trondenes Leir. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Feb 202152min

Katastrofen Hemnesberget

Katastrofen Hemnesberget

Gebirgsjegerne er på vei fra Trøndelag til Narvik i maidagen 1940. Men i Elsfjorden er ferga senket og en voldsom operasjon settes i verk for å få soldater inn til et av Nord-Norges store tettsteder, Hemnesberget. I løpet av noen dager gjennomgår stedet en nærmest utsletting.Vi snakker med Geir Joar Valla fra Hemnes Krigshistoriske Museum. Han er i fyr og flamme over funnet av hurtigruteskipet Nord-Norge på 200m dyp utenfor kaia på Hemnesberget. Vi får servert en rå historie om et av de største slagene i 1940. Østeriske gebirgsjegere på amfetamin, engelskmenn som skyter vilt rundt seg inn i nabo bygdene og enorm ingeniørkunst. Og dessverre om drap på sivilbefolkning. Dette er historien om Hemnesberget mai 1940. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Jan 202137min

Fembøringen som bærer vitne på strukturendring

Fembøringen som bærer vitne på strukturendring

I et stort naust i Risøyhamn står restene av Haakon, storfembøringen fra Helgeland. Den har vært godt gjemt her i mange år, men nå skal han bokstavelig talt frem i lyset. Hvorfor kom fembøringene egentlig til fiskeriene?Av kongelig lov hadde alle rett til båt og deltagelse i det rike fiskeriet i Lofoten, Vesterålen og Finnmark. Båtene var av slik størrelse at de var lett håndterlige, og Nordlandsbåtene kunne både ros å seiles. Skulle man bli overrasket av storm kunne man komme seg til land. Åttringene, som var vanlige, hadde begrenset med plass og fiskerne rodde derfor ikke så langt ut.Men etterspørselen etter tørrfisk tvang frem den større båttypen, fembøring og etterhvert storfembøring. Med sine 10-14m regjerte de fiskeriene. Nå kunne man ro lengre ut og man kunne ro med garn og line. Fiskeriene gjennomgikk en revolusjon. men dessverre resulterte det i meget hyppige store drukningsulykker. I denne podcasten ser vi på begrepet fembøring og hvorfor den ble tatt i bruk. Her er også et innslag fra båtbyggerkommunen Bindal. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Jan 202119min

Historien om Tobben og Ero

Historien om Tobben og Ero

En eventyrhistorie om to nordnorske gutter som ved den ene tilfeldigheten etter den andre hadde Cornelius Vreewvijk, Elton John og Phil Collins i bandet sitt. Hør historien om Tromsø-duoen som reiste ut i verden med tekster av Hamsun og Bjørnstjerne Bjørnson. Av rettighetshensyn er det bare små snutter av musikken her, men på radioen kan du høre hele sangene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Jan 202111min

Skogbruk på Helgeland

Skogbruk på Helgeland

I en serie på seks programmer denne våren skal vi besøke Helgelands skogsdrift. Vi starter i de harde femti årene, skjæringspunktet fra manuel drift til maskinell drift. Noen av de historiene du får høre av Ole og Karstein som startet sin karriere som ungdommer, er nesten ubegripelig. Konfirmasjonsgaven var selvfølgelig en motorsag. Jobu junior til 1100 kroner var en stor invistering for en ungdom. Idag er gutta 80 og 83 og mimrer sammen med programleder Jitse Buitink. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Jan 202147min

Nordnorsk Flyhistorie

Nordnorsk Flyhistorie

Våren 1940 kommer et tysk småfly med to offiserer ombord over Hattfjelldal. De har sett på kartet at de kan lande her. Men der var ingen flyplass, så de måtte nødlande på et vann, en lokal bonde gikk hjem og hentet børsa og skaut dem. Vi snakker med flyhistoriker Karl Kleve om den nordnorske flyhistorie fra Trygve Gran til bygging av verdens tetteste rullebanenett. Opptaket er fra desember 2018. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Jan 202148min

Populärt inom Vetenskap

p3-dystopia
dumma-manniskor
svd-nyhetsartiklar
rss-vetenskapligt-talat
allt-du-velat-veta
kapitalet-en-podd-om-ekonomi
det-morka-psyket
dumforklarat
rss-vetenskapspodden
rss-vetenskapsradion
rss-i-hjarnan-pa-louise-epstein
rss-vetenskapsradion-2
rss-ufobortom-rimligt-tvivel
rss-personlighetspodden
medicinvetarna
rss-spraket
sexet
vetenskapsradion
paranormalt-med-caroline-giertz
a-kursen