Nordnorske helter - Tore Hund

Nordnorske helter - Tore Hund

Tore Hund var en Nord-Norsk konge og høvding fra Bjarkøy. Mange fremhever makttrianglet Bjarkøy - Omd - Trondenes som det mektigste i det gamle landet Hålogaland. De var Nord-Norge, eller Hålogaland som det da het, var ikke et typisk vikingsamfunn som vi har hørt om i populærsagaen. Nordområdene var en av verdens rikeste og folkene her hadde innrettet seg etter det kontinentale behovet. Hvalrosstenner, tørrfisk og reinskinn var noen av de største produktene.


Vi vet at det var stor rikdom blant høvdingene her, og lite tyder på store feider dem i mellom før andre konger fra sør ville ta kontroll over rikdommene. De brukte taktikker som satte høvdingene mot hverandre, men ble avslørt og dette endte i en konflikt som er kjent som»Slaget på Stiklestad».


Historien om slaget er i seere tid skrevet om , og det om skjedde er noe helt annet enn det vi lærte på skolen. Vi lærte om helgenen Olav som skulle frelse befolkningen. For at Olav skulle kunne fremstå som denne helgenen var det viktig at motstanderne ble fremstilt verst mulig. Men historieforfatterne var så ivrige at de bommet hardt på flere områder, kan det være med vitende vilje eller var de bare uvitende?


Den aller værste historieforfalskningen er vel kanskje at Olav var en helgenen, for han var det vi i dag ville kalt en barbar. Han plyndret og drap med øksa i ene handa og korset i den andre, akkurat slik han er gjengitt i vestveggen på Nidaroskatedralen. For det andre var det fremstillingen av det nordnorske folk som et barbarisk og dyrisk folk som levde i pakt med djevelen.


Særlig to myter tilknyttet Tore Hund blir født i denne historieforfalskningen. Den først er navnet. I historien sies det «Han kjemper tappert for å være en hund» og refererer spottende til at Tore er oppkaltt etter en hund. Men den ekte historien om navnet er heller usikker, det er både nevnt at navnet er an fornorsket avlegger av det gamle Odinnavnet Odin, Oden Huden Houden, men også skal Odin ha latt sitt folk bli blandet med et Nordsvenske folk som ble kalt Hun, for å få gode nordiske egenskap da han vandret hit omkring år 0.


Uansett så er Bjarkøyslekten regnet som direkte avkommene av Odins sønn Sæming, som opplistet fra Odin til Håkon Jarl i Hålogøytal.


Den andre myten er at Tore hadde fått en trolldomskåpe fra samene. Denne «trolldommen» var et reinskinn, og fibrene i skinnet fra rein er god beskyttelse mot piler og hugg. Dermed gikk Tore mer eller mindre uskadd fra hendelsen på Stiklestad, for det er ikke sikkert at det var noe annet enn et lite gjengoppgjør, skal vi tro Vera Henriksen og flere betydningsfulle historikere og forskere.


Tore skal i følge Snorre ha skadet hånden på Stiklestad, og så fått en dråpe blod av Olav. Denne dråpen skal ha leget såret til Tore. Men dette var ikke trolldom, det var bevis på at Olav var Hellig. Jeg finner det noe merkelig.


Etter dette blir Tore, ifølge Snorre, overbevist om at Olav er Hellig og reiser til jerusalem. Jeg har mine tvil om at dette var frivillig og vil gjerne se bevis for det. Olavs etterfølgere fører personlig vendetta mot de nordnorske høvdingene og vis ser at høvdingsetene forlates. Hårek fra Tjøtta som også er nevnt i forbindelse med Stiklestad blir snikmyrdet og flere andre høvdinger havner på Island eller blir drept.


Men Tores slekt fortsatte å være en del av Norgesveldets sterkeste familier. I mange år styrte Bjarkøyslekten Norge, og var på denne møter de første som styrte hele landet samlet. Bjarkøyslekten samlet Norge. Og minne etter familien lever den dag i dag, våpenskjoldet til Troms Fylke, som ble videreført inn til det nye fylkesvåpdnet også, er familivåenet til Bjarkøyslekte.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Avsnitt(167)

Kvenfestivalen

Kvenfestivalen

Varanger opplevde en enorm tilflytting av finske emigranter i flere bølger. Ødemark ble Livsdyktige samfunn som beit seg fast. Den norske stat var redd de var en del av “Den finske faren” og en rekke tiltak ble gjennomført. Vadsø og området rundt opplevde en enorm fornorsking. Selv NRK etablerte seg stort i byen. De skulle være definisjonsmakten. Nå er NRK-bygget hjerte til det kvenske samfunnet i Finnmark. Her er Kvensk språksenter, Kvensk museum og Kvenfestivalen. Raymond Olufsen er leder ved språksenteret og festivalsjef. Einar Nemi forklarer om "Den finske faren"Raymond Olufsen forteller om KvenfestivalenPetter Taranger, bedre kjent som Petter Pogo, snakker om å delta på festivalen.Håvard Hardhaus Nilsen har laget musikken.Tomi Vaara snakker om kvensk og finsk.Jitse Buitink er programlederMed Einar Nemi , Raymond Olufsen, Petter Pogo, Jitse Buitink, Tomi Vaara, Håvard Hardhaus Nilsen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Nov 202338min

Hallvard Devold

Hallvard Devold

Han var en folkehelt. Først som okkupant av Jan Mayen og Myggbukta, senere som en krigshelt i Narvik 1940. Men han er ikke listet i norsk soldatregisteret eller i Narviksenteret. På hans hjemsted i Tysfjord vet ingen hvem han er og han er ikke omtalt i noen bøker som er skrevet fra krigen i Nord-Norge. På en video på youtube dukker han opp på et spionskip med quislinger. Skipet er tatt i arrest av amerikanske myndigheter utenfor Grønland, mistenkt for spionasje. Så langt kom RNN i episoden om Devold men ble stående fast. Men nå har vi fått hjelp av hans barnebarn, Leif Igor Devold. Hold deg fast for her kommer Hallvard Devold - til kamp i fransk unifom. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Nov 20231h

Flytragedien i Lavangen - Skjelnes 1944

Flytragedien i Lavangen - Skjelnes 1944

Et fly av typen Focke Wulf 200 får problemer over Lavangsfjorden i oktober 1944. Folk forteller at de så mennesker ramle fra flyet. Roger Albrightsen forteller om denne katastrofen som omtales som den største flyulykken i Norge.Tatt opp i Lakselv 2023, programleder Jitse Jonathan Buitink. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Nov 202311min

Tragedien på Svensgrunden

Tragedien på Svensgrunden

Tragedien på Svensgrunnen utenfor Senja skjedde 12. april 1943 da en sovjetisk ubåt beskjøt flere norske fiskebåter. Ni fiskere omkom under angrepet, en tiende fisker fikk livstruende skader og døde på sykehus i Harstad dagen etter. Mannskapet på syv i fiskebåten «Skreien» ble tatt ombord i ubåten og brakt til Sovjetunionen, der de ble værende til krigen var slutt. Tre av disse døde av sykdom under fangenskapet. Til sammen krevde dermed krigshandlingen 13 menneskeliv. Den første av de tilfangetatte fiskerne kom tilbake til Norge sommeren 1945, de tre siste kom først kom hjem sommeren 1946.Håvard Nilsen har intervjuet Sigmund Fredriksen som var fire år da hendelsen inntraff. Han husker da båtene kom inn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Nov 202315min

Vottene på Saga

Vottene på Saga

På en låve i Pasvikdalen finner Kine Malterud og Geir Eliassen noe på låven som åpner en stor historie om gårdens opprinnelse. Bli med til Saga i Pasvik og få en historie litt utenom det vanlige!GrensetrekningInntil grensetrekninga mellom Russland og Norge i 1826, var Sør-Varanger en del av et større fellesområde. Forhandlingene om hvor grensa skulle gå, foregikk fredelig. Grenseoppgangen fikk likevel store konsekvenser for skoltesamene da grensen skar tvers gjennom landområdene de bevegde seg i gjennom året. Folk måtte velge statstilhørighet.Misjon og språkPå norsk side ble det viktig å befeste den lutheranske troen, da Sør-Varanger hadde preg av folks samiske naturtro og den russisk-ortodokse troen. På samme måte var det et mindretall av befolkningen i området som var norsktalende. Opplæring i luthersk tro og norsk språk ble viktige politiske strategier i arbeidet for å markere norsk suverenitet, og hang tett sammen. I Sør-Varanger er det reist tre kirkebygg som ikke bare skulle dekke kirkelige behov, men var også åndelige og symbolske grensevern mot øst; Kong Oskars kapell i 1869, Neiden kapell i 1902, og Svanvik kapell i 1934. De to første statsinternatene (i Finnmark) ble reist på Fossheim og Strand i 1905, to år etter på Tårnet. Fornorskningspolitikken som ble ført gjennom undervisningen, gikk hardt ut over det samiske og kvenske språket.Finsk innvandring- norsk bekymringBølger med tilflyttere kom fra Finland særlig i perioden 1830-1860. Det høye antallet samiske og finske innbyggere, samt uro for at Finland skulle ha interesse i de nordligste områdene på norsk side, førte til at spesielt kvenene ble sett på som en potensiell fare for nasjonalstaten. En strategi mot slutten av 1800-tallet var å invitere folk fra Sør-Norge, gi dem gode betingelser slik at de skulle slå seg ned, dyrke jord og øke bruken av det norske språk i området. Målet var at norsk kultur skulle spres. Samtidig ønsket man å bremse utbredelsen av finsk kultur, gjennom ulike lover. Dette lyktes i varierende grad.Statens tiltak langs grenseelvaI 1869 ble veiarbeidere sendt til Sør-Varanger, på statens initiativ, for å jobbe med å bygge vei mellom Kirkenes, Pasvik og Jarfjord.Skogvoktere ble ansatt i Pasvik fra 1903, og det ble satt i gang statlig skogsdrift. Skogvokterne hadde også som oppgave å ha oppsyn med grensa.Fra 1920-tallet ble det satt i gang nye forsøk på bureising i Pasvikdalen. Dette var del av et landsomfattende bureisningsarbeid, for å øke selvforsyning og avhjelpe arbeidsledighet. Også denne gangen var ønsket om en lojal norsk befolkning i grenseområdet et argument. I 1939 sto forsøksgården på Svanvik ferdig for å drive avl av husdyr og planter, og som opplæringsinstitusjon for bøndene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Nov 202348min

Arbeidstjenesten på Indre Helgeland

Arbeidstjenesten på Indre Helgeland

med Geir Joar Valla Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17 Maj 202323min

Norges største arkeolgiske utgravning i 1960 - 1969?

Norges største arkeolgiske utgravning i 1960 - 1969?

253790 7000 år gamle gjenstander ble funnet under en ukjent utgravning i Rana og Hemnes. Kan dette ha vært det største funnet i norsk historie for denne perioden?Funnmaterialet fra undersøkelsene var hovedsakelig redskaper i kvarts, kvartsitt, skifer og noe flint, og avfall fra produksjonen av disse. Det ble avdekket at boplassene var i bruk fra slutten av eldre steinalder til og med bronsealder, med innslag av noen yngre funn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17 Maj 202318min

FREAK

FREAK

Bandet Freak fra Hemnes spiller fremdeles, 50 år etter de startet opp. Historiene er mange, vi får noen av dem fra bandets gitarist Odd Johan Horseng. med Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17 Maj 202312min

Populärt inom Vetenskap

dumma-manniskor
p3-dystopia
svd-nyhetsartiklar
allt-du-velat-veta
rss-vetenskapligt-talat
paranormalt-med-caroline-giertz
kapitalet-en-podd-om-ekonomi
det-morka-psyket
dumforklarat
rss-ufobortom-rimligt-tvivel
rss-personlighetspodden
rss-vetenskapsradion
rss-vetenskapsradion-2
medicinvetarna
rss-i-hjarnan-pa-louise-epstein
rss-spraket
rss-vetenskapspodden
sexet
vetenskapsradion
bildningspodden