Manndrapardagen

Manndrapardagen

Ola Bremnes skriver mange sanger inspirert av nordnorsk historie og er med på å definere vår identitet. I dag slippes Balladen om Jonas Falch. Vi snakker med Ola om inspirasjonen, hendelsen og om hvordan musikerne takler coronatørken.


Ola Bremnes og balladen om Jonas Falch. Utrolig bra at denne nordnorske fortellertradisjonen blir holdt i hevd via vår landsdelsmusikere og tekstforfattere. Vi har sterk tradisjon til muntlig overlevering av nettop vår identitet.



-Jeg ble først kjent med historien som relativt ung mann. En av øyas beste fortellere, patrioter og sjømenn, Dagfinn Ronæss fortalte en noe annen historie enn den offisielle historien. Den gikk innpå meg da. For historien bærer den nordnorske identitet på sine skuldrer. Havet, arbeidskraumen og nærheten til naturen.sier programleder Jitse Buitink


Den bærer også bevis for den sterke Saga- tradisjonen i Nord-Norge. Avstander va lang og det kunne være vanskelig å få med nyanser i historiene. Manndrapardagen er først og fremst en slik historie. Den har skjedd, den er ekte og den har alle elementer som behøves for å forsterke vår egen identitet.


Men med det så skape vi også en motpol til vår identitet. Og i denne historien blir denne motpolen handelsmannen Jonas Falch. Han blir stående igjen som Andenes store syndebukk. Vi har lært at det er hans feil at Andenes nesten forsvant.Noen sier han lurte fiskerne ut på havet og noen sier han skjenkte dem modig. Vi har, etter hva jeg vet, ingen offisiell forklaring etter hendelsen.


Men det vi kan anta er at ulykken i 1821 var et resultat av den store strukturendringen ved århundreskiftet når båten blei større og meir effektiv, handelsblokade av engelskmenn som bragte sult og armod og lite fisk i havet.


Vi må også se historien slik vi ble kjent med den i lys av tiden vi er i. Folket mot staten, vi var midt i en identitetskrise. Mens østlendingene romaniserte bondelivet, ble det fiskeren som var vår identitet. Det var enklere å lage en god historie om den slemme handelsmannen i kamp mot oss selv. Falch ble satan.


Ettervirkningen var harde. Vi får et samfunn som først og fremst ikke klarer å levere fisk, vi mister båter, folk og knowhow. På havet ser vi en hyppigere drukningsstatestikk frem til losskøytene blir mer sjødyktige. Og på land ser familier seg nødt til å flytte. Dermed får handelen seg en knekk også. Fra 1801 til 1845, mister Andenes halvparten av sine innbyggere.


Det er først ved etableringen av redningsselskapet at vi ser en drastisk nedgang i drukningsulykken.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Avsnitt(167)

TJUV-HENRIK

TJUV-HENRIK

Helge Seim viser oss et jektekart fra 1750. Det er tegnet inn ruta til Tjuv-Henrik, han stjal så mye at han fikk Høyesterettsdom. Lista er både forunderlig og underlig. Programleder Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Okt 20225min

Konebåten

Konebåten

Ved Jektefartsmuseet finner man også et utvalg av andre nordnorske båter. Vi snakker med Karina Krogh om konebåten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Okt 20227min

Jektefartsmuseet

Jektefartsmuseet

Vi blir med Karina Krogh ved Jektefartsmuseet inn i jektehallen og får historien om jektefart og jektefartmuseet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Okt 202239min

Hva er forskjellen på Jakt og Jekt?

Hva er forskjellen på Jakt og Jekt?

Det er ikke lett å forstå hve de forskjellige nordnorske båtene heter. Her forklarer Karina Krogh ved Jektefartsmuseet forskjellen på Jekt og Jakt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Okt 20224min

Den tidlige verdensscenen

Den tidlige verdensscenen

Vi fortsetter inn i nordnorsk musikkhistorie. I denne episoden snakker vi med Per Sundnes om den tidlige verdensscenen og hvordan MGP var med på å gjøre nordnorsk musikk kjent. Programleder Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Sep 202241min

Bodø Bunkermuseum

Bodø Bunkermuseum

Den tyske bunkeren i Jentofthaugen ble bygd vinteren 1943-1944 og var en sendestasjon for det tyske luftforsvaret.Bunkeren ble ført opp som et bombe og gass sikkert anlegg med 2 til 2,5 meter tykke vegger og tak av armert betong.En større renovering startet i 2014 og bunkeren fremstår i dag som museum og forsamlingslokale.Vi har ingen faste åpningstider, men omvisninger gjør vi på forespørsel hele året.Vi møtte Knut Støre og Thomas Lillevoll og fikk omvisning. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26 Sep 202247min

Tørrfiskmuseet

Tørrfiskmuseet

Bli med til Tørrfiskmuseet på Å. Med Steinar Larsen og Jitse Buitink. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Sep 202225min

Den finske fare

Den finske fare

"Den finske fare" gav en utvikling i flere nordnorske kommuner. Staten valgte å bygge flotte bygg og veier for å fornorske områder som man følte var utsatt for trusselen, den finske faren. I denne episoden snakker vi med Einar Nemi i Vadsø og Kurt Pasvik Bamsen i Passvikdalen. «Den finske fare» var en norsk forsvarspolitisk oppfatning gjennom første del av 1900-tallet om at Finland kunne utgjøre en militær trussel mot Nord-Norge. Først var bekymringen knyttet til Finland som russisk storhertugdømme fram til 1917, deretter frykt for storfinske ekspansjonsidéer i mellomkrigstida og etter 1945 knyttet til Finlands tette forhold til Sovjetunionen under den kalde krigen. Man antok at positive relasjoner til mennesker og kultur i Finland ville svekke den norske nasjonale følelsen og forsvarsviljen.Journalisten Arthur Ratche utga i 1936 boka Finsk fare for Finnmark, hvor han mente at kvener og samer var opportunistiske og unasjonale, og utgjorde et utenrikspolitisk problem.Norske myndigheter fryktet spesielt for områder i Finnmark hvor finsk kultur sto sterkt. Denne frykten var en del av årsaken til «indre mobilisering» gjennom kirke, skole og næringsliv,som førte til fornorskingen av kvener og fornorsking av samer, og til norsketnisk bureisning i Pasvik. Den førte også bl.a. til motstand mot bygging av veier mellom Nord-Norge og Nord-Finland. En av de mest påfallende utslag er at den første norske ABC på samisk i 1951 viste kart som underslo at det fantes samer i Finland. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Sep 202218min

Populärt inom Vetenskap

dumma-manniskor
p3-dystopia
svd-nyhetsartiklar
paranormalt-med-caroline-giertz
allt-du-velat-veta
rss-vetenskapligt-talat
det-morka-psyket
rss-ufobortom-rimligt-tvivel
dumforklarat
rss-i-hjarnan-pa-louise-epstein
rss-personlighetspodden
kapitalet-en-podd-om-ekonomi
medicinvetarna
rss-vetenskapsradion
rss-vetenskapspodden
rss-vetenskapsradion-2
sexet
bildningspodden
rss-ronden
vetenskapsradion