Flokken! Eg e aleine!

I

Mennesket er flokkdyr. Selv om du er verdens mest introverte menneske, så trenger du andre, i hvert fall innimellom.

For tusenvis av år siden var det innmari vanskelig å overleve som einstøing og utstøtt. Det er beinhardt å holde en ulveflokk på avstand helt aleine. Å holde seg inne med menneskeflokken var derfor en viktig overlevelsesstrategi.

Så er det heller ikke så rart da, om du er redd for å gjøre, eller være, noe som flokken din kanskje ikke liker.

Men i dag, hvor de ville dyrene stort sett er å finne i dyrehager, og det er mulig for de fleste av oss å tjene til livets opphold på egenhånd, så er frykten for å bli utstøtt uproporsjonal i forhold til den reelle risikoen vi løper.

For all del: Ensomhet er farlig, og vondt, og det er det å ikke føle seg møtt også. Eller å være redd for at ingen kan elske en hvis de får se hvem du virkelig er.

Jeg veit hvorfor jeg har har valgt å gjemme bort store deler av meg selv, store deler av livet, for å si det sånn.

Men: Det er farlig å gjemme seg bort også. Stresset som skapes i kroppen når du prøver å undertrykke deg selv og den du naturlig er, bryter kroppen ned. Og psyken.

II

For noen dager siden, hørte jeg på en episode av Human Design-podden der Tao Montana snakket om heltens reise. Hvis du har lest noe om dramaturgi, er sjansen stor for at du har skumpet borti dette uttrykket, men i korte trekk er det en måte mange av verdens myter er strukturert på, og derfor en måte å fortelle historier på som er lett for oss å kjenne igjen, og å bli engasjert i.

I heltens reise drar helten ut for å overvinne et stort monster. På veien lærer hen om seg selv, og når hen har overvunnet monsteret, venter det også gjerne en skatt.

Tao Montana, sier at vi ikke må glemme flokken på jakt etter vårt individuelle selv. Men han sier også at det er viktig at vi utforsker hvem vi er. Lærer oss selv å kjenne. Blir mest mulig oss selv. Og at den kunnskapen kan gjøre at vi ikke lenger passer inn i den flokken vi opprinnelig var en del av.

Men kunnskapen er også skatten, og heltens reise handler ikke bare om å dra ut og overvinne monstre, den handler også om å ta med seg skatten hjem og dele den med flokken.

Selv om den flokken er en annen enn den du forlot.

III

Det kan føles egoistisk å konsentrere seg om seg selv.

Finne ut av hvem man er og hva man liker.

Og så gjøre det.

Men det er ikke egoistisk.

Det trenger i hvert fall ikke å være det.

For når du er hele deg, skinner du sterkere, og når du deler lyset ditt, kan flokken din finne deg, og deretter finne skatten som bor inni seg.

Du er ikke aleine.

Skinn lyset ditt.

Vi trenger deg.

*

Hva er du redd for at andre skal se hvis du skinner?

*

Tittelen på dagens brev er forresten hentet fra Dagfinn Lyngbø sin sketch Hund. Vel verdt en kikk.

Din Kaja