Inn til kjernen #76 med Johan Michelsen: Da naturen bygde en atomreaktor – og løste avfallsproblemet

Hva kan en naturlig atomreaktor som stengte ned for nesten to milliarder år siden lære oss om lagring av radioaktivt avfall i dag?Etter en tidligere episode om de naturlige reaktorene i Oklo i Gabon fikk vi en hyggelig, men tydelig korreksjon fra geolog og geokjemiker Johan Michelsen. Vi hadde riktignok landet på riktig konklusjon om hvor trygt langtidslagring av radioaktivt avfall kan være, men noen av de geologiske og geokjemiske detaljene rundt dannelsen av Oklo-reaktorene var blitt litt forenklet underveis.Det satte vi pris på!Johan er cand.scient. fra Universitetet i Bergen og har arbeidet som forsker innen organisk geokjemi og petrologi, seniorforsker ved Rogalandsforskning, Statoil og Amoco Exploration Technology Group i Tulsa, Oklahoma. I denne episoden møtes geologi, geokjemi, petroleum og kjernekraft rundt ett av de mest fascinerende naturfenomenene vi kjenner til.Vi snakker om hvordan Oklo-reaktorene faktisk ble dannet, hvorfor uran kan transporteres i vann under enkelte forhold og bindes effektivt under andre, og hvilken rolle organisk materiale kan spille i prosessen. Men det mest interessante er kanskje hva Oklo forteller oss om lagring av radioaktivt avfall. Når geologer studerer området i dag, ser de at de fleste radioaktive stoffene fortsatt befinner seg omtrent nøyaktig der de ble dannet for nærmere to milliarder år siden. Selv de stoffene som har beveget seg lengst, har typisk flyttet seg rundt én meter. Dette til tross for at avfallet ikke har vært beskyttet av kobberkapsler, bentonittleire eller andre barrierer som planlegges brukt i moderne sluttlagre som feks Onkalo i Finland.Hvis naturen klarer å holde radioaktive isotoper på plass i geologiske tidsrom, hva forteller det oss om sikkerheten til moderne sluttlagre?Episoden bygger blant annet på Johans artikkel i GEO Nytt, som du kan lese her:https://geologi.no/images/Geonytt/2024/Geonytt2_24_red.pdf