Episode 132 - Praktisk vibe-coding for lærere

Hva skjer når lærere plutselig kan lage sine egne apper, spill og digitale læringsverktøy – uten å kunne programmere? I denne episoden av Pedagogisk intelligens – kunstig intelligens i undervisning og skole har vi igjen besøk av Ine Jørvum og Jan Eirik «JP» Paulsen fra Glemmen videregående skole og Botlab.no. Denne gangen dykker vi ned i vibe coding – og ikke minst hva det kan brukes til i en helt vanlig lærerhverdag. Vi deler en rekke konkrete eksempler på ting som allerede er utviklet: interaktive læringsspill, scenariospill, retorikkoppgaver, språktrening, et verktøy for å øve på musikalske intervaller og løsninger som kan støtte læreren i vurderingsarbeidet. Vi snakker også om hvordan vibe coding kan brukes til å automatisere tidkrevende arbeidsoppgaver og skape verktøy som tidligere ville krevd både programmeringskompetanse og betydelige utviklingsressurser. Men vi beveger oss også videre fra enkel vibe coding. Hva skjer når vi begynner å bruke KI-agenter, Claude Code og API-er – og lar flere agenter teste, forbedre og videreutvikle løsningene våre? Og hvordan håndterer vi utfordringer knyttet til GDPR, personvern, kostnader og manglende tilgang til gode KI-verktøy i utdanningssektoren? Magnus deler også et ferskt eksempel fra Høgskolen i Østfold: På under ett døgn ble det utviklet en arbeidsflyt som henter læringsinnhold fra Canvas, gjør pensum om til lyd med en KI-klonet stemme, legger lydfilene tilbake i Canvas og publiserer dem via SoundCloud – med mål om at studentene også skal kunne høre pensum gjennom Spotify. Episoden handler derfor ikke bare om koding. Den handler om et nytt mulighetsrom for lærere: å kunne gå fra «Jeg skulle ønske jeg hadde et verktøy som kunne …» til faktisk å bygge det selv. Og kanskje er det nettopp dette som er det mest spennende med vibe coding: Du trenger ikke starte med å kunne programmere. Du kan starte med et problem, en idé – eller noe du alltid har hatt lyst til å lage.