14. Naturfagdidaktikkens historie – med Anders Isnes

I denne episoden har vi med oss Anders Isnes som var en av grunnleggerne av Naturfagsenteret og ledet senteret gjennom de første årene fra pionerstadiet til et godt etablert senter for naturfagdidaktikk i skole og barnehage.

Episoden starter med at Kristine, Geir og Asbjørn snakker litt om egen kunnskap om skolehistorie. Der er det en del kunnskapshull, så det blir spennende med litt informasjon fra Anders Isnes.

Anders starter med å gå tilbake til 20-tallet med John Dewey sin "Learning by Doing" som har preget undervisning fra den tiden. Han påpeker at Dewey sa "Learning by Doing and Reflection", hvor refleksjonsdelen ble mer vektlagt fra 70-tallet og utover når han startet med å se på undergvisningen. Forsøk på 60- og 70-tallet var preget av gjøringer og at en rapport skulle skrives helt riktig. De de da glemte var refleksjonsdelen. Didaktikk som fag var ikke etablert enda på dette tidspunktet. Undervisning ble derfor preget av mye aktivitet uten refleksjon. Utover på slutten av 70-tallet utvikles didaktikk som eget fagfelt, og refleksjon kommer tyngre inn i bevisstheten. Gjennom nye tanker innen pedagogikken hvor læring skjer i eleven og ikke kan direkte overføres fra en lærer, utvikles nye strategier for læring. Konstruktivisme gjennom Piaget var en av inspirasjonskildene. Målet var at kunnskapen skulle slå røtter i eleven som læring. Videre blir sosialkonstruktivisme og kjente forskere som Vygotsky viktige i å nyansere og videreforedle en god didaktikk. Det er da ikke bare i den enkeltes hode, men at læring også skjer i samspill med andre som blir viktig. Vygotsky vektlegger også det språklige som viktig instrument for læring.

Læreplanene har fulgt utviklingen i didaktikken opp gjennom årene. Samtidig gir læreplanene nye impulser for ny forskning på didaktikk. Derfor påvirker disse hverandre gjensidig oppover i historien. Fra M87 og frem til K06 ble det mer åpne mål i læreplanen. M87 var veldig konkret, mes spesifiserte mål. Etter K06 tenkte man at det bare skulle være små justeringer og ikke store endringer i læreplanen. Men vi så at progresjon og dybdelæring ikke ble godt nok ivaretatt i K06. Dette preger endringen fra K06 til K20. Nå ligger progresjon og dybdelæring i K20.

Reflecting-delen er nå mer ivaretatt gjennom både at kritisk tenkning er tyngre inne og at vi har fått delen med naturvitenskaplige praksiser og arbeidsmåter. I vår hverdag med mye fake news, blir det ekstra viktig å ruste fremtiden med mennesker som tenker kritisk og kan avsløre hva som er fakta og hva som ikke er det.

Ressurser

God naturfagundervisning med LK20

Kjerneelementene i naturfag

Se ellers naturfag.no og forskerfrø.no

Er det spørsmål eller kommentarer? Send en epost til post@naturfagsenteret.no