#75 - Liveshow på filosofifestivalen 2018

Hver uke møter jeg nye mennesker som er søkt inn til gruppeterapi ved poliklinikken. Jeg møter dem, blir kjent og deretter forteller jeg litt om hvordan gruppeterapi fungerer. Samtidig forteller jeg litt om hvilke andre faktorer som kan være virksomme i terapi. Jeg kan snakke om gruppeterapi i tre dager i strekk, men jeg kan også forsøke å få med det viktigste i løpet av 45 minutter. I dagens episode skal jeg gi deg den korte versjonen. Denne episoden er spesielt for de som vurderer gruppeterapi som behandlingsform, terapeuter som vurderer å henvise pasienter til gruppeterapi, men også til «folk flest» som bare er nysgjerrige på hvordan man ser for seg at mennesker kan utvikle seg psykologisk i møte med andre. Selv om du ikke på noen måte har psykiske plager, men hører på SinnSyn fordi du er interessert i psykologi og filosofi, kan det hende at dagens episode også tilfører deg noen nye ideer du kan sjøsette i eget liv. Velkommen til en gruppeterapeutisk episode av SinnSyn.I det store medisinske leksikon har Ulrik Malt skrevet godt, kort og konsist om hovedtrekkene i gruppeterapeutisk behandling.Nå skal jeg møte en ny pasient som har ytret et ønske, eller meldt en viss interesse, for deltakelse i gruppeterapi. Han har vært en stund i individualterapi uten ønsket effekt, og innser at han er nødt til å utfordre seg selv litt mer for å skape endringer i eget liv. Da han sliter med isolasjon, depresjon, sosial angst, følelsen av å være dum, ikke klarer å formulere seg godt nok, ikke strekke til i møte med andre, anse andre som viktigere og mer verdifull enn ham selv, så tenker han i utgangspunktet at gruppeterapi er sist på hans ønskeliste, men han har forstått at det vi trenger aller mest, finner vi ofte der vi helst ikke vil lete. Gruppeterapi er med andre ord ikke et sted han ønsker å lete etter bedre psykisk helse, men han har altså skjønt at psykiske plager ikke forsvinner av seg selv i komfortsonen, eller dersom vi forsøker å unngå den med ulike fluktforsøk, men snarere at veien til et rikere liv er via en dypere forståelse av smerte, inn i smerten og deretter ut på andre siden. Derfor stiller han opp på mitt kontor, vi hilser og det du nå skal få høre, er den delen av timen hvor jeg forteller litt om hva denne personen kan vente seg i vårt gruppeterapuetiske program, som ikke bare består av mentaliseringsbasert gruppeterapi, men også en rekke andre gruppeterapeutiske settinger. Jeg rekker ikke å si så veldig mye, men jeg tilstreber å lage en kondensert fremstilling av det vi driver med ved gruppe-enheten på dette distriktspsykiatriske senteret som ligger ved foten av Ravnedalen og Baneheia, noen få kilometer utenfor Kristiansand Sentrum. Hvis du vil høre den lange, mer faglige og detaljerte versjonen av mine tanker rundt gruppeterapi, finner du dette i episode#119 - Gruppeterapi del 1#120 - Gruppeterapi del 2#16 - Livet i gruppeterapiJeg har også skrevet i det vide og det brede om gruppeterapi i en egen seksjon inne på WebPsykologen.no. Du finner relevante linker her:GruppeterapiVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17 Juni 20211h 10min

Hvis ikke du vet hvordan du havnet i depresjon, er det vanskelig å finne veien ut. Som regel er en depresjon forårsaket av tusenvis av små unnvikelser, snarveier og tilfeldigheter. Depresjon er en tematikk jeg har snakket om før, men det er også en ganske omfattende tematikk. De aller fleste har opplevd vanskelige perioder med nedstemthet, lite energi og mangel på initiativ, håpløshet og borderline suicidalitet eller en dyp følelse av meningsløshet. Dette tilhører vår art. For at depresjon skal klassifdisre som en psykisk lidelse, må den vare minst to uker med deprimert humør eller tap av interesse i nesten alle aktiviteter.Depresjon kan beskrives som en følelse av tristhet, mangel på motivasjon eller sinne, som påvirker ens hverdag.Her er noen av tegnene på depresjon:Gjentakende tanker på død og selvmordMangel på håp og optimisme, eller skyldfølelseLav selvtillitManglende interesse for vanlige aktiviteterLite energiDårlig konsentrasjonsevneEndringer i søvn og appetitt.Det finnes ingen enkel årsak eller forklaring på hvorfor noen blir deprimert, og som regel har enhver depresjon tusenvis av ulike faktorer som til sammen kulminerer i en depressiv tilstand. For å komme seg tilbake til god fungering og livslyst, må man forstå sin egen unike depresjon. Det er tema i dagens episode. Hvis vi kan forstå vår egen depresjon på en nyansert måte, kan vi etablere tiltakene som må til for å gjenvinne livet.I dagens episode skal du få være med inn i biblioterapi. Det skal handle om hvordan vi forstår en depresjon, hva vi kan gjøre for å få det bedre og hvordan depresjon forebygges. Det verste du kan gjøre for en solid og langvarig god livskvalitet, er å gi deg så snart symptomet er borte. Selv om du har kommet deg til en dag med solskinn, etter ukevis i stummende mørke, må du ikke bare puste lettet og og gå videre. Her er det mye å lære, og hvis vi går glipp av den lærdommen, vil de mørke dagene returnere før vi aner det. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Takk for at du hørte på. Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hjula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supporter!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Juni 202159min

Finnes det spøkelser? Mange tror det. Selv tror jeg at spøkelser finnes på en måte, men ikke på en annen måte. Hva jeg mener med det, vil bli klarere mot slutten av dagens episode. I dag skal jeg tilbake til en tematikk jeg har snakket om før, men også en tematikk som interesserer meg dypt og inderlig. Det skal handle om psyko(myto)logi. I våre store fortellinger finner vi beskrivelser av både spøkelser, monstre, drager og annet skrømt. Er det fortellinger som skal avsløre åndeverden for oss mennesker, eller er det fortellinger som bare har til hensikt å bidra med en litt skremmende underholdning. Det kan også hende at historiene snakker til oss om noe viktig, og at spøkelser og gjengangere faktisk er et fenomen vi må ta hensyn til.Ordet Spøkelse kommer fra middelnedertysk spôkenisse, av spôken, som referert til å «å gå igjen» eller « utføre trolldom»). Spøkelser er også kjent som gjengangere, gjenferd, dauding, skrømt og gespenster i folketroen på paranormale skapninger og avdøde mennesker hvis sjeler går igjen på jorda i etterlivet. Hvorfor hjemsøker disse gjenferdene oss mennesker? Mulige grunner til dette sies for eksempel å kunne være spesielt tragiske og/eller voldelige dødsfall, eller en stor trang til å fullføre noe en ikke fikk gjort før sin død. Forestillinger om dødes ånder og tilsvarende overnaturlige vesener er kjent i alle kulturer, og bygger på troen på at de levende har en sjel som eksisterer uavhengig av kroppen. Folklore og trosforestillinger omkring spøkelser varierer imidlertid sterkt i forskjellige kulturer og til forskjellige tider. Historier om spøkelser har til alle tider vært populær underholdning. Spøkelsesfortellingen er til og med en egen litterær sjanger.Siden vi alltid har hørt om spøkelser, til alle tider og i alle kulturer, kan det bety at de finnes? Tja, det skal jeg reflektere over mot slutten av dagens episode. Vi avslutter med en liten spøkelsesjakt som fører oss inn i hodet på mennesker. Velkommen til en ny episode av SinnSynDet var det jeg tenkte om det jeg kaller for psyko(myto)logi for denne gang. Spøkelser finnes, men de finnes ikke på den måten som mange tror de finnes. Dt er i alle fall mitt ståsted i debatten om spøkelser. Jeg synes imidlertid det er veldig spennende å snakke om historier, eventyr og mytologier å denne måten.Takk for at du hørte på. Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hjula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supporter!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Juni 202147min

En journalist fra VG, Andrea Schrøder Karlsen, ringer med noen spørsmål om gjerrige menn. Hun lurer på om de er mindre attraktive for kvinner, og det vet jeg strengt talt ikke så mye om, men jeg kan gjette med litt dra hjelp fra psykologisk teori. Jeg vil anta at gjerrige folk er mindre attraktive som partnere,, rett og slett fordi gjerrighet som regel er forankret i egosentriske tilbøyeligheter, og egosentrisme er på mange måter det motsatte av kjærlighet. I dagens episode skal su altså få høre en samtale om gjerrighet og parforhold. I etterkant har jeg undersøkt dette fenomenet ytterligere, og da kan jeg lese på flere useriøse sider at gjerrige menn gjør det dårlig på dating-fronten. DinSide.no skriver blant annet følgende:Et irriterende fakta for mange ikke-så-veldig-rike menn er at til og med den mest umaterialistiske kvinne innrømmer at hun ikke liker gjerrige menn. Grunnene til dette kan overraske deg. Det har lite med selve pengene å gjøre - for kvinner representerer det dine karaktertrekk.Givende personlighetDu skjønner, damer følger med på hvordan en mann bruker penger - eller ikke gjør det. Pengebruken hans blir sett på som en direkte refleksjon av hvor sjenerøs og givende han er som person. For eksempel, en mann som snur på hver eneste krone og sjelden spanderer noe på kjæresten eller vennene sine, blir sett på som en som setter sin egen økonomi over alt annet.Damer vil også gå ut fra at dette karaktertrekket gjelder for alle andre deler av mannen, blant annet hvor åpen han er om følelsene sine og hvor mye kjærlighet han er i stand til å gi.Dette betyr ikke at damer sidestiller kjærlighet og penger, men at de blir mer tiltrukket av en mann som er givende både i ånd og finanser.Jeg tror nok at disse betraktningene kan stemme. Det betyr ikke at man må ha mye penger for å skaffe seg en partner, men man må være raus, og rausheten må være ekte. Man må virkelig føle at man bryr seg genuint om den andre personen, og ønsker vedkommende vel, og det representerer i seg selv en raus holdning. Evnen til å bry seg om andre på en litt selvforglemmende måte tror jeg er en fasett ved kjærlighet, og den kan lett drukne i møte med gjerrige tilbøyeligheter.Velkommen til en ny episode av SinnSyn, og velkommen til enda en prat om gjerrighetens psykologi. Hvis du blar tilbake i SinnSyn katalogen finner du flere episoder om både gjerrighet og egoisme, men nå skal det handle om gjerrighet i parforhold. Det er en formiddag i november 2020, og jeg sitter på kontoret og skal egentlig skrive journal, men så ringer VG, og jeg velger å slå av en prat med den hyggelige journalisten.Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra epiosder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supportere!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Juni 202139min

På min Patreon-side, som jeg kaller et «mentalt helsestudio» finner du masse ekstra-materiale fra SinnSyn. Blant annet finner du min første bok «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes» som lydbok. Jeg har lest inn ett og ett kapittel over en periode på ett år, og nå er hele boken tilgjengelig som lydbok. Dermed starter jeg på neste prosjekt, som er å lese inn min andre bok «Jeg, meg selv og selvbildet». Disse bøkene inneholder til sammen over 50 øvelser som er laget for å styrke våre «mentale muskler». Jeg ser at innsikt og selvinnsikt i vårt psykologiske liv er noe vi trenger, og noe mange har, men evnen til å implementere denne innsikten i eget liv, er tilsvarende viktig. Det vi kan må brukes, og jeg mener at øvelser kan hjelpe oss å sette teorien inn i hverdagslivet. Av den grunn fungerer mine to første bøker som en slags «treningsmanual» på mitt «mentale helsestudio». Vi du ha med deg hele «Selvfølelsens Psykologi» og de 20 øvelsene som hører til i denne boka, og nå være med på gjennomgangen av «Jeg, meg selv og selvbildet» (jeg leser et kapittel hver måned) så kan du tegne et abonnement på Patreon.I tillegg til lydbøker, får du masse ekstra-episoder av SinSyn, videomateriale og foredrag fra meg, webpsykologen.no og SinSyn. Som supporter av podcasten er du også med på å støtte prosjektet, og det er patreon-lyttere som sørger for at jeg kan prioritere dette prosjektet hver eneste uke. Takk for støtten! Eller… Velkommen som medlem! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Juni 202131min

Velkommen til en ny episode av SinnSyn og andre del av samtalen mellom forfatter Erlend Waade, pårørende etter selvmord og forfatter Anne Giljebrekke og enhetsleder ved DPS Arendal Hilde Thomassen. I forrige episode snakket vi om selvmord, og nå skal du få høre fortsettelsen. Vi hadde mange spørsmål på agendaen, og jeg tror vi svarte på ganske mange av dem. I tillegg fikk vi nå en rekke spørsmål fra publikum. Vi forsøkte å svare eller reflektere over det som kom av spørsmål, i tillegg til vår egen spørsmålsliste som hadde følgende punkter.Er det noe forskning på hva er de vanligste årsakene til at et menneske velger døden som løsning? Hva er de vanligste metodene?Hva tenker dere om at åpenhet om selvmord i media (og ellers) kan føre til at flere tar livet sitt?Hvilke tegn bør man se etter, hvis man lurer på om noen har selvmordsplaner?Kan institusjoner i psykisk helsevern gå for langt i forhold til å fjerne alt som kan brukes av pasienter som ønsker å ta livet sitt. Er det en rettighet å få lov til å ta sitt eget liv?Får de som skrives ut etter behandling på institusjon, for lite/tilfeldig oppfølging?Hva med forestillingen om at det er de tøffeste, kuleste og modigste som tar livet sitt? Er det en vanlig forestilling?Hvor skal man lete etter årsaken til at antallet selvmord har gått opp, og ligger konstant høyt: i helsevesenet, i medisinbruken, i prestasjonssamfunnet, i overbeskyttelsen, i rusmidlene, i manglende mening/tro/håp(Gud er borte), kjendiser som tar livet sitt….Hvilke tanker har vi om hjelpeapparatet? Fungerer det? Stemmer det at man må si at man har konkrete selvmordsplaner for i det hele tatt å få hjelp?Som sagt forsøkte vi å reflektere over så mange punkter som mulig, og nå skal du få være med til Teateret i Kristiansand. Det er torsdag 15. oktober 2020 og klokken nærmer seg halv ni på kvelden.Takk for følge og takk til alle dere som støtter denne podcasten på Patreon. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte prosjektet, kan du gå inn på SinnSyns Patreon-konto og bli medlem av mitt mentale treningsstudio. På Patreon får du masse ekstramateriale og eksklusive episoder som tak for støtten. På gjenhør i neste episode.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

31 Maj 20211h 8min

Selvkritikk, eller tendensen til å være opptatt av egne feil og mangler, kan være en sunn måte å øke selvbevissthet og oppnå personlig vekst, men det kan også vise seg å være en alvorlig barriere for ens selvfølelse, selvtillit og sjelefred. Selvkritikk kan imidlertid bidra til at vi lærer av feil og skjerper oss på områder vi må utvikle, men i det selvkritikken blir overveldende, og de kritiske stemmene får hegemoni i vårt eget hode, vil selvkritikken gjøre langt mer skade enn godt.Selvkritikk oppleves vanligvis som negative indre tanker om seg selv, eller mer spesifikt om ens oppførsel eller egenskaper. Når selvkritiske tanker gjelder bredt i stedet for å fokusere på en bestemt oppførsel, kan det være mer sannsynlig at de påvirker trivsel og livskvalitet på en nedslående måte.Her er noen eksempler på selvkritisk babling som til stadighet får overtaket i menneskers indre liv:"Jeg er en fiasko.""Jeg kan ikke gjøre noe riktig.""Jeg er ikke bra nok.""Jeg blir aldri bedre.»her er noen andre eksempler på selvkritikk son antar en litt annen karakter:"Jeg burde ikke ha vært våken så sent i går kveld."«Jeg så for mye på TV og studerte ikke til eksamen. Jeg kan ikke gjøre det lenger. "“Jeg skjelte ut sønnen min for hardt. Jeg bør være rolig mens jeg korrigerer ham i fremtiden. ”“Hvis jeg fortsetter å kjøre fort, kan jeg skade noen eller få en bot. Jeg burde redusere farten. "Takk for at du hører å SinnSyn. Hovedsegmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring menneskets underliggende følelse av mangel og selvforakt som gir næring til ulike former for destruktive mestingsstrategier. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #27 på Patreon. Her finner du episoden som heter «Alle er litt avhengige». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Maj 202122min

Når oppimot 700 mennesker tar livet sitt, og ti ganger så mange prøver, vil også ti til tyve ganger så mange bli berørte i rollen som pårørende og venner av personen som tar eller forsøker å ta sitt eget liv. Med andre ord er tusenvis av mennesker berørt av selvmord her til lands hvert eneste år. I dagens episode skal jeg snakke med tre mennesker om selvmord. Det var et arrangement på Teateret i Kristiansand i regi av Mental helse. Det kom i kjølvannet av verdensdagen for psykisk helse 2020 som hadde overskriften «Spør mer». Verdensdagen var sentrert rundt en oppfordring til alle om å spør mer til andres liv og utfordringer. Det var også en oppfordring til å spørre mer om folk er så nede at de vurderer selvmordet som eneste utvei. Skal vi egentlig spørre oftere og tydeligere til noen som sliter, om de har tenkt på å ta livet sitt? Er det riktig for alle å spørre om det? I hvilke situasjoner passer det å spørre? Hva med de som absolutt ikke vil snakke om det fordi det er å dø de vil? Er det både gode og dårlig måter å spørre på? Dette var tematikk vi ønsket å reflektere over denne kvelden. Ingressen til dagens arrangement lyder som følger:Er det kanskje på tide å bryte tausheten omkring selvmord? For at noe er vanskelig å snakke om, betyr kanskje nettopp at det bør snakkes om. Regjeringen har nå sin nullvisjon mot selvmord. Men er en nullvisjon bare en naiv drøm, eller trengs en så ambisiøs målsetting for å redusere antall selvmord i landet vårt? Når alt for mange tar livet sitt hvert år i velferdslandet Norge, er det kanskje på tide å stoppe opp og ta noen nye grep? Trafikkdøden har blitt kraftig redusert de siste 50 årene. Hovedsakelig pga massive sikringstiltak og kampanjer. Mens antall selvmord har økt i samme periode. Antall selvmord i Norge nå ligger på mellom 6 og 700 hvert eneste år. Og registrerte selvmordsforsøk er det tidobbelte. I tillegg er mørketallene store. Hvorfor får dette så lite fokus? Er ikke selvmordsofre like verdifulle som trafikkofre? Og hvorfor tar så mange unge livet sitt; ikke minst gutter og unge menn? Må vi kanskje begynne å snakke mer om de sårbare guttene/mennene? Og hvor skal vi lete etter årsaker? I helsevesenet, i konkurransesamfunnet, i familien, i sosiale media, i medisinbruken eller i rusmidlene? Og: har den som velger å avslutt livet sitt, også et ansvar.Denne episoden utgjør første del av vår samtale på teateret. Midtveis tar vi en liten pause, og deretter vender vi oss til spørsmål fra publikum. Det blir også en interessant debatt, noe du kan få med deg i neste episode av SinnSyn. Takk for følge og takk til alle dere som støtter denne podcasten på Patreon. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte prosjektet, kan du gå inn på SinnSyns Patreon-konto og bli medlem av mitt mentale treningsstudio. På Patreon får du masse ekstramateriale og eksklusive episoder som tak for støtten. På gjenhør i neste episode. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Maj 20211h 1min