#46 – Passiv aggressiv tvangsrepetisjon av Freud

Den som smiler når det går ham ille, har allerede funnet ut hvem han skal skylde på (A. Bloch). Noen familier har en fast syndebukk.I en familie kan noen tillegges rollen som syndebukk, og den ”ubevisste” hensikten er som regel å avlede oppmerksomheten på konflikter som tilhører familien som system. Istedenfor at den enkelte tar følelsesmessig ansvar for sin del av det som foregår i familien, plasserer man (feilaktig) årsaken til problemene hos én person.Igjen handler det om ubevisste og subtile mønster som fanger mennesker i roller de gradvis tar innover seg og identifiserer seg med. Syndebukken tar skylden og vil i verste fall utvikle dårlig selvtillit og lav selvfølelse som følge av rollen som den ”taktløse” problemmakeren. Mistenker du at familien har en tendens til å legge skylden hos én person, kan det hende du kan få litt innsikt i problematikken i løpet av dagens episode. Jeg starter med et utdrag fra en forelesning jeg holdt i 2012. Det er gammelt materiale, men selv om kvaliteten er så som så, synliggjør det tematikken for dagens episode. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Sep 202010min

Familien er et system med egne psykiske mekanismer. Her ser vi på hvordan barn kan fungere som stabilisator mellom foreldrenes konflikter og familier som mangler en følelsesmessig åpen kommunikasjon.Noen mener at psykiske lidelser svært sjeldent opptrer som et isolert fenomen i individet. Tradisjonelt sett har psykodynamisk orientert psykologi beskjeftiget seg med konflikter og psykiske spenninger i individet, og individets evne til å inngå i relasjon med andre. Det handler om hvordan vi psykologisk sett står i forhold til oss selv, og ikke minst hvordan vi relaterer oss til andre. Det er med andre ord et vesentlig fokus på individet.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

18 Sep 202011min

Noen ganger er symptomer hos en person et tegn på problemer som stikker dypere, og kanskje konflikter som tilhører hele familien som system.I disse litt kortere episodene ønsker jeg å sette fokus på familieproblemer. Familien er et system med sin egen psykologi. De fleste tilhører en familie eller har tilhørt en familie, og sannsynligvis er det slik at denne familien har påvirket oss som menneske. Familier har sin egen kultur, og på ett eller annet nivå blir vi en del av denne kulturen, enten vi vil eller ikke. Og dessverre er det slik at et familiesystem kan fanges i uheldige mønster, noe som kommer til å påvirke alle familiemedlemmene.Det finnes en rekke samspillsmønstre som kan ende opp i forskjellige familieproblemer. I disse episodene vil jeg ta deg gjennom de vanligste ”familiefellene”. Målet er å identifisere problemet slik at vi kan endre kurs og få familien på et spor som gir frihet og vekst.I en familie kan underliggende konflikter komme til overflaten i maskert form. I noen tilfeller er det slik at ett av familiemedlemmene utvikler en form for atferd eller symptom som gestalter de underliggende problemene. Hvis vi forstår det utelukkende som et problem isolert til personen med symptomer, risikerer vi å gå glipp av kompleksiteten og de relasjonelle komponentene som lurer under det som kommer til uttrykk. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Sep 202011min

Hvis familien presser oss inn i en bestemt rolle, kan det være vanskelig å slippe unna. Familier har syndebukker, klovner, glansbilder, urokråker og så videre. Noen ganger blir enkelte medlemmer bærere av et problem som egentlig tilhører hele familien som system.Rigide rollegrenser betyr at medlemmene i familien har fått tildelt forskjellige roller som de ikke kan unnslippe. Det kan hemme både familien og individet med hensyn til selvrealisering, identitetsdannelse og vekst.I noen familier blir den enkelte tillagt en bestemt rolle. Slike roller kan være utviklende og utfordrende for individet, men fastlåste rollemønstre i en familie kan også hemme både familien og enkeltindividets muligheter for utvikling og vekst. I denne episoden skal jeg se litt på hvilke psykologiske mekanismer som ligger bak familier hvor familiemedlemmene på sett og vis fanges av bestemte forventninger og roller som begrenser livet og hindrer selvrealisering. Den kjente familien, Soprano, tjener som et eksempel på en familie som sliter med psykisk ubehag som følge av ganske rigide relasjonsmønstre.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Sep 202022min

Jeg er over 40 år, og jeg har et horn i siden til sosiale medier. Når jeg bruker tid på scrolling i en sosial app, eller ser på fremmede mennesker som faller og slår seg, opplever jeg i etterkant en blanding av anger, meningsløshet og frustrasjon. Jeg vet ikke om noe annet som får meg til å føle at jeg kaster bort tid på en så meningsløs måte som enkelte appen på min smarttelefon. Den samme telefonen gir meg tilgang til et hav av lydbøker og lange interessante samtaler mellom mennesker med store kunnskaper, og det setter jeg pris på. Moderne telefoner er etter alt å dømme et samarbeid mellom det gode og det onde. Du kan bli opplyst, engasjert og motivert eller apatisk, passiv og rastløs. Det er risikabelt å ha en telefon i lomma. I denne episoden skal jeg snakke om min bekymring knytte til vår digatiale hverdag, samtidig som jeg skal annonsere min nye tilstedeværelse på både Instagram og TikTok. Det jeg nærer en voldsom skepsis til, har jeg nå tenkt til å bruke selv, helt parallelt til mitt forhold til narkotika. I denne epsioden redegjør jeg for min skepsis, samtidig som jeg forsvarer min egen debut i de raske mediene: If you cant beat them, join them.Følge meg gjerne på Instagrem eller TikTok.Bli medlem av SinnSyns mentale treningsstudio på Patreon Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Sep 202020min

Barn må få lov til å være barn. Likevel brukes noen barn som ventil for foreldrenes konflikter og uavklarte følelser. Det kan skape kaos i barnets indre liv og føre til lojalitetskonflikter, dårlig samvittighet, forvirring, skyldfølelse, sinne, hat og usikker kjærlighet.Man kan høre foreldre si at de har et veldig åpent forhold til sine barn. Man kan også høre foreldre si at de er som venner eller venninner med sine barn, og mange kan tenke at dette høres ut som et fantastisk forhold. Det er ikke alltid slik. Åpenhet er bra, men i forholdet mellom foreldre og barn, er det også en rekke elementer som bør sorteres ut. Noen ganger kan man se at slike ”intime” og ”åpne” forhold mellom foreldre og barn egentlig handler om at barna brukes som substitutt for et inadekvat forhold mellom foreldrene. Problemet er altså at forbindelsen mellom foreldrene er forstyrret, og for en eller begge foreldrene har barnet blitt følelsesmessig viktigere enn partneren.Cullberg uttrykker det slik:”Det kan komme til uttrykk i fortrolighet, åpenlys favorisering eller subtile utspill, som binder og forfører barnet, og som gir anledning til motspill og misunnelse hos de øvrige familiemedlemmene.”Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Sep 202016min

Familier som har lite følelsesmessig kommunikasjon er sårbare for både angst, depresjon, kroppslige smerter, sosial usikkerhet og en rekke andre symptomer.En rekke psykiske vansker kan oppstå som resultat av utfordringer i familien. Det kan dreie seg om rus eller omsorgssvikt, kriser og høykonflikt mellom foreldrene, eller samspillsvansker mellom foreldre og barn.Samtidig kan familien være en fantastisk ramme for bedring og utvikling. Dette utspillet kommer fra psykologspesialistene Ani Elise Vik og Anneli Otnes ved Institutt for Aktiv Psykoterapi (IAP).– Men hvor flinke er egentlig psykologer til å involvere hele familien i terapirommet?– Hvis man ikke har erfaring med å jobbe som familieterapeut over tid, tror jeg mange vil kvie seg for å jobbe med familier der man vet det er mye konflikt, sier Otnes.Selv er det først og fremst mangel på tid som gjør at jeg sjelden involverer familien i terapien, selv om jeg ofte ser at det ville være hensiktsmessig. Siden jeg jobber i gruppeterapi til vanlig, er ikke overgangen til det terapeutiske arbeidet med familier så stor. I de kommende ukene vil jeg i alle fall ha litt fokus på familier her på SinnSyn. I en rekke med korte episoder skal jeg gå gjennom de vanligste familiefellene og konfliktsituasjonene som oppstår i de tusen hjem. Familiepsykologi er et helt eget fagfelt, og det er fordi at familien representerer et særegent system med sine egne psykologiske dynamikker. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Sep 202020min

I en tidligere episode har på SinnSyn har jeg snakket om at man ikke bør bry seg om bagateller. Denne tematikken er litt i samme gate: Hvis man er utsatt for mennesker mer kverulerende og relasjonsforstyrra tendenser, er det vår oppgave å ikke bite tilbake med samme mynt. Det er lett å gå i fella, fanges av et mellommenneskelig drama, miste nattesøvn, og leve på en underliggende irritasjon som borger for et hjerteinfarkt i alt for ung alder, eller vi kan opprettholde en passe distanse til problematikken, slik at andres idioti ikke går ut over vår egen helse. Når jeg snakker om å holde passe avstand, handler det altså om at vi ikke må la andre mennesker få kontroll over vårt indre liv, da vi selv bør få lov til å bestemme der inne. I hjelperollen er det lett å bli så engasjert og empatisk innlevende at vi til sist blir en del av problemet, snarere enn en som ikke er tatt av samme malstrøm og derfor har større mulighet for å gripe inn og avhjelpe på en god måte. Å holde passe avstand i hjelperollen, handler ikke om at vi skal bry oss mindre, men passe på at vi bryr oss fra en posisjon hvor vi selv ikke tar skade - En skadet eller utbrent hjelper er ingen god hjelper. Det er dette landskapet jeg også mener man bør ferdes i, når man forsøker å håndtere narsissister, egoister eller kverulanter. I denne episoden kan du høre en kort «rant» jeg hadde om nettopp dette i en samtale om hvordan man håndterer narsissistiske personer. Dette utdraget er hentet fra en lengre episode om narsissisme som er postet på min Patreon-konto. Som de fleste vet, er Patreon en side hvor man kan støtte dette prosjektet med en liten sum i måneden. Som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Det vil blant annet si mange flere episoder av SinnSyn, videoer og mine bøker i lydbokversjon, samt masse øvelser hvor målet er å sette den psykologiske teorien ut i praksis. Blant de eksklusive episodene på min Patreon-konto, som jeg kaller et mentalt treningsstudio, finner du altså en halvannen times episode som går i dybden på narsissisten og den selvopptatte personligheten. Hvordan skal vi forstå det, og hvordan kan vi håndtere det? Sjekk det ut i dag ved å tegne et medlemskap på mitt «Mentale treningsstudio». Dett var for så vidt en avsporing med hensyn til dagens episode, eller en litt lang og assosierende innledning til en episode som egentlig skal handle om folkeopplysning, psykologers ønske om å spre kunnskap om psykisk helse og hvordan psykologer kan ivareta seg selv i en krevende arbeidshverdag.I denne episoden har jeg altså snakket med to psykologer som nettopp var veldig interesserte fagformidling, fellesskap og deling av erfaringer. De hadde hørt på SinnSyn, og de hadde tanker om et lignende prosjekt. Det ble en hyggelig prat, og vi danser rundt tema selv-ivaretakelse, faglig kommunikasjon mellom kollegaer, folkeopplysning og en følelse av fellesskap. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Sep 20201h 3min