Kunnskapsbasert politikk - Mineralutvinning på havbunnen

Norge er et at få land som ikke bare er positiv til mineralutvinning på havbunnen, men også aktivt jobber for å starte. Der andre land har satt på bremsene frem til vi vet hva vi driver på med, så har Stortingets flertall åpnet for kommersiell utforskning og utvinning.

Energiministeren har lovet at det bare skal skje dersom det er bærekraftig, men hva vil bærekraftig mineralutvinning på havbunnen si?

Hvordan organiseres og utføres kunnskapsutredninger, som grunnlaget for ‘kunnskapsbasert politikk’, i denne prosessen når kunnskapsgrunnlaget er spesielt mangelfullt? Hva sier fagmiljøene? Vet vi overhode hva som er der nede? Og om vi ikke har oversikt over hva som er der, hvordan kan vi da si noe om gruvedriften er bærekraftig?

Laura Drivdal, førstebibliotekar med fagansvar for politikk og forvaltning, sosiologi og sammenliknede politikk. Drivdal har erfaring fra forskningsprosjekter innen forskningsetikk / forskningsintegritet og akademisk redelighet, føre-var prinsippet, og ansvarlig forskning og innovasjon.

Peter Haugan, fagdirektør ved Havforskningsinstituttet og professor i oseanografi ved Institutt for geovitenskap. Haugan er ofte brukt til å formidle sitt kunnskapsfelt i alt fra små møter til store regjeringskonferanser.

Møteleder: Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet.

Referanser Oversikt over UNCLOS med underogranisering Guy Standing, The Blue Commons - Rescuing the Economy of the Sea Guy Standing, Plunder of the Commons - A Manifesto for Sharing Public Wealth Berit Ruud Retzer, Jens Evensens - Mannen som gjorde Norge større High level panel for A sustainable Ocean Economy EASAC Environment Program Director Michael Norton Det Kongelige Klima- og Miljødepartement, Meld. St. 21 (2023-2024) Helhetlig forvaltningsplaner for de norske havområdene Jon Hellevang i Teknisk Ukeblad 0424, Vi vet mer enn vi tror om havbunnsmineraler Lars-Kristian Trellevik med flere, [Critical Review of the Article: “Evidence of Dark Oxygen Production at the Abyssal Seafloor” by Sweetman et al. in Nat. Geosci. 1–3 (2024) | by Lars-Kristian Trellevik | Aug, 2024 | Medium](https://medium.com/@larskristian.trellevik/critical-review-of-the-article-evidence-of-dark-oxygen-production-at-the-abyssal-seafloor-by-a1d0a69ab846) Sweetman, A.K., Smith, A.J., de Jonge, D.S.W. _et al._ Evidence of dark oxygen production at the abyssal seafloor. _Nat. Geosci._ (2024). [https://doi.org/10.1038/s41561-024-01480-8](https://doi.org/10.1038/s41561-024-01480-8) [Evidence of dark oxygen production at the abyssal seafloor | Nature Geoscience](https://www.nature.com/articles/s41561-024-01480-8) Aas, Ø. (2019). Økt legitimitet til konsekvensutredninger i Norge–Kan økt bevissthet om organisering og endrede roller styrke tilliten til ordningen?. Interessekonflikter i forskning. Andersen, G. (2017). Parlamentets natur: Utviklingen av norsk miljø-og petroleumspolitikk (1945–2013). Universitetsforlaget. Andersen, G. (2019). Forskning for politikk: Om uavhengighet i direktoratsektoren. Interessekonflikter i forskning, 153-175. Asdal, K. (2015). What is the issue? The transformative capacity of documents. Distinktion: Scandinavian Journal of Social Theory, 16(1), 74-90. Christensen, J. (2021). Expert knowledge and policymaking: a multi-disciplinary research agenda. Policy & Politics, 49(3), 455-471 Demortain, D. (2017). Expertise, regulatory science and the evaluation of technology and risk: Introduction to the special issue. Minerva, 55(2), 139-159. Hauge, K. H., Blanchard, A., Andersen, G., Boland, R., Grøsvik, B. E., Howell, D., ... & Vikebø, F. (2014). Inadequate risk assessments–A study on worst-case scenarios related to petroleum exploitation in the Lofoten area. Marine policy, 44, 82-89. Head, B. W. (2016). Toward more “evidence‐informed” policy making?. Public administration review, 76(3), 472-484. Holth, F., & Winge, N. K. (Eds.). (2014). Konsekvensutredninger: rettsregler, praksis og samfunnsvirkninger. Universitetsforlaget. Knaggård, Å. (2014). What do policy-makers do with scientific uncertainty? The incremental character of Swedish climate change policy-making. Policy Studies, 35(1), 22-39. Knol, M. (2010). Constructing knowledge gaps in Barents Sea management: how uncertainties become objects of risk. Maritime Studies, 9(1), 61-79. Reinertsen, H., & Asdal, K. (2019). Calculating the blue economy: producing trust in numbers with business tools and reflexive objectivity. Journal of Cultural Economy, 12(6), 552-570. Saltelli, A., Kuc-Czarnecka, M., Piano, S. L., Lőrincz, M. J., Olczyk, M., Puy, A., ... & van der Sluijs, J. P. (2023). Impact assessment culture in the European Union. Time for something new?. Environmental Science & Policy, 142, 99-111 Stirling, A. (2023). Against misleading technocratic precision in research evaluation and wider policy–A response to Franzoni and Stephan (2023),‘uncertainty and risk-taking in science’. Research Policy, 52(3), 104709