#480 - Sykdommene våre gjenspeiler livet vi lever

Av og til rammes jeg av en overveldende angst. Jeg er bevisst min plass i livets bokholderi, og denne innsikten har jeg visstnok arvet fra Adam og Eva. Denne selvbevisstheten er også en byrde, og med et team bestående av prest, psykolog og forfatter diskuterer vi denne tematikken.Troen på en dypere mening med livet kan være med på å sette hverdagslivets utfordringer og plager i perspektiv. I min jobb som psykoterapeut ved en psykiatrisk poliklinikk møter jeg ukentlig mennesker som først og fremst sliter med en følelse av meningsløshet. De kan ikke se at de selv eller livet har noen betydning, og de makter ikke å skape mening i eget liv. De preges av likegyldighet og har ofte tanker om at det kan være like greit å dø. Som terapeut er det ikke så lett å snakke den nihilistiske pasienten tilbake til livet. En del kristne teologer har hevdet at moderniteten representerer en avvisning av teisme, og at en slik avvisning innebærer en form for nihilisme. Noen forstår altså vår tids meningsløshet som et resultat av sekularisering. Når livet mister sin åndelige overbygning, står mennesket alene tilbake på en tilfeldig planet i universet, blottet for mening.I boken som heter «Psykologens journal» har jeg jobbet, eller skrevet, mye om min egen eksistensielle angst, og min verste fiende er meningsløsheten. Jeg opplever at livet mitt er veldig meningsfullt. Jeg har 3 barn, kone, familie, venner, jobb og hobbyer og alt sammen fyller meg med en voldsom følelse av takknemlighet og mening. Hver gang jeg ser inn i barnas øyne, fylles jeg av beundring og enorm glede. Disse følelsene er helt fantastiske, og jeg opplever dem blant livs største høydepunkter. Om kvelden leser jeg for barna før vi slukker lyset og sier god natt. Siden den mellomste er i en litt utrygg fase, liker han at jeg ligger i sengen til han har sovnet. Jeg ligger og ser på barna idet de sovner inn, og jeg kan kjenne på kjærlighet, fascinasjon og takknemlighet, men så plutselig druknes de gode følelsene i en flodbølge av panikk og uro. «Hva har du gjort?» sier en stemme inni meg. Du er ansvarlig for at disse små uskyldige menneskene har kommet inn i denne verden som kanskje kollapser innen kort tid. Og det er ikke det verste. Det verste er at de kan få det veldig bra, bli lykkelige og glede seg over livet, for så å innse at alt er helt meningsløst. Vi er bare en ubetydelig biologisk prosess som fødes, lever og dør i et kaldt, mekanisk univers som ikke har noen omtanke eller omsorg for noe som helst.Takk for at du hørte på. Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hjula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supporter!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Dec 20202h 12min

Jeg undersøker flere årsaker til selvmord. Når dette spilles inn, tar Ari Behn farvel med verden. Det blir også tema i en litt dyster episode av SinnSyn.Dette blir en ny episode i serien om ulike perspektiver på selvmord. Depresjon, fortvilelse, lav selvfølelse, overveldende skyldfølelse, kroniske smerter, tap av verdighet, jobb eller relasjoner er blant de utallige årsakene ti selvmord. I denne episoden skal vi ha fokus på en litt annen variant av årsakene bak selvmord. Ideer og ideologisk tankegods er også en årsak til selvmord som ikke er helt uvanlig. Vi kan rett og slett henledes til å tro fullt og fast på en idé som ansporer oss til å ta vårt eget liv. Kanskje kan man forstå det som et slags «virus på tanken».Virus og bakterier gjør mennesker syke, men det kan ofte behandles. Virus på tankegangen er vanskeligere å behandle, og selvmordsbomberen i Stockholm er bare ett eksempel på hvor galt det kan gå.Dette ble også en episode hvor jeg er nødt til å snakke litt om Ari Behn. For lyttere av SinnSyn vil Aris selvmord være noe som skjedde for lenge siden, men når jeg spiller inn denne episoden, har det akkurat skjedd. Ari Behns død gjorde et forskrekkelig inntrykk på meg. Jeg ble nødt til å snakke om det i dagens episode, noe som kanskje gjør episoden litt usammenhengende. Ari Behn: R.I.P. Jeg er dypt fascinert av Ari Behn, og spesielt hans litterære karriere.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Dec 202045min

Jeg mener at man risikerer å bli overfladisk, dum og ukonsentrert av å bruke for mye tid på raske sosiale medier, men likevel har SinnSyn en konto både på Facebook, Instagram, Twitter, Youtube og TikTok. Når jeg lager en episode på SinnSyn, bruker forholdsvis mye tid på research, og jeg skriver lengre tekster som inneholder de poengene jeg vil ha frem. Det er ikke plass til det jeg vil si på Facebook, Instagram, Twitter og TikTok, men kanskje kan du likevel få noe fornuftig ut av mine oppsummeringer på 1 minutt. Hvis du synes at en enkel tematikk er interessant, vil du også ha muligheten til å koble deg ut av det sosiale mediet og inn på en podcast-app for et dypere dykk i et lengre format som tar deg inn i menneskets psykologiske avkroker.Jeg synes faktisk det er ganske gøy å produsere korte videoer med et så konsist budskap som mulig. Dersom du følger SinnSyn på Facebook, Instagram, Twitter, Youtube og TikTok kan du få med deg dette innholdet hvor det visuelle også blir en viktig faktor. I dagens episode får du ikke med deg det visuelle, men jeg skal gi deg noen shots av SinnSyn som forhåpentligvis får deg til å tenke på noe helt nytt, eller tenke annerledes om ting du har tenkt på mange ganger før. Eller vil jeg takke deg for at du hørte På SinnSyn. Vil du ha mer materiale enn det du finner her på den åpne podcasten, eller i sosiale medier, kan du tegne et eksklusivt abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det gjør du ved å gå inn på https://www.patreon.com/sinnsyn. Min Patreon konto er en side for deg som finner verdi her på SinnSyn og ønsker å støtte prosjektet med en liten sum i måneden. Det er tid- og kostnadskrevende på drive denne podcasten, men for tiden for jeg ekstra ressurser fra mange av dere som støtter prosjektet på Patreon. Det setter jeg utrolig stor pris på, og dere skal vite at det er dere som holder hjula i gang her på podcasten uke etter uke. Uten noe bidrag fra dere lyttere, hadde jeg ikke hatt kapasitet til å drifte podcasten så aktivt. Men jeg elsker å gjøre dette, og er derfor utrolig takknemlig for alle dere som er mine trofaste Patreon Supportere. Som takk for støtten, får alle supportere et abonnement med ganske mye ekstramateriale fra meg og SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5 Dec 202015min

I hvilken grad menn og kvinner er forskjellige, er kanskje et åpent spørsmål, men mange vil mene at menn og kvinner forvalter vennskap på litt ulike måter. Kvinner er nære, går dypt og prioriterer relasjoner høyt, mens menn holder litt mer avstand og foretrekker konkurranser fremfor dype samtaler? Stemmer dette? Eller er det en villfarelse født av utdaterte stereotyper?I forrige episode kunne du høre journalist Kjersti Skotheim og meg diskutere vennskap. Samtalen varte i over én time, noe som ga Kjersti ganske mye redigeringsjobb. Hun sendte et utkast til meg, og jeg hadde behov for å gjøre en del endringer. I dagens episode skal du først få presentert Kjersti sin artikkelen som kom på trykk i Dagbladet. Det du sjal få høre her er en versjon hvor mine innspill er redigert av meg, noe som senere ble redigert videre av Kjersti. Hun hadde intervjuet flere fagfolk og gjort grundig research for å komme i dybden på dysfunksjonelle vennskap. Hun var altså interessert i venner som «tapper oss for energi». Med andre ord var hun ute etter en forståelse av den «dårlige vennens psykologi».I sine undersøkelser ønsket hun altså svar på hva som kjennetegner det hun kaller «energityver», og i første segment av dagens episode får du høre en tidlig versjon av Kjersti sin sammenfatning. I andre segment skal jeg konsentrerer meg om et annet interessant fenomen, nemlig hvorvidt man finner kjønnsforskjeller i vennskap. Forvalter menn og kvinner sine vennskap på forskjellige måter?Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Dec 202038min

Noen venner tapper deg for energi og egger til konflikt. Noen kommer under huden på deg, dominerer eller styrer deg med skyldfølelse. Hva kan vi si om de dårlige vennskapene?Denne gangen har jeg snakket med journalist Kjersti Skotheim fra Dagbladet. Hun henvender seg med følgende mail:«Hei! - Jeg jobber med en sak om såkalte energityver, venner som utmatter deg og i verste fall «spiser» deg opp. I den forbindelse vil jeg gjerne intervjue Sondre eller Janne Risholm Liverød.»Jeg er på juleferie, men finner tid til å snakke med Kjersti. Det blir en lang samtale om vennskap. Hvordan blir man en god venn? Hva kjennetegner gode venner? Hva er det med mennesker som ikke fungerer som venner. Hvordan kan vi forstå mennesker som «bruker opp» vennene sine. Går det an å si noe generelt om dette? Kjersti kaller det for «energityver», og jeg har tidligere kalt det for «psykiske vampyrer». De fleste av oss har opplevd vennskap som tar mer enn de gir, og her finnes det mange mulige forklaringer. I dagens episode skal du få høre vår samtale om ulike aspekter ved «Vennskapets psykologi».Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

30 Nov 20201h 22min

Selvmordet er ikke alltid forankret i en personlig tragedie. Det finnes selvmord som i langt større grad reflekterer kulturelle strømninger og ideologiske overbevisninger.Finnes det situasjoner hvor selvmordet representerer et godt valg? Har vi lov til å ta vårt eget liv? Selvmord handler ikke bare om personlige kriser og psykologi, men også om livssyn og sosiologi. Dette blir nok en episode i serien om selvmord. Jeg anser at tematikken er viktig fordi den pirker i menneskets eksistensielle grunnvilkår, og på verdensbasis er forekomsten av selvmord høy. Med andre ord er det en vanlig dødsårsak. Wikipediahar lister rystende data fra de litt usikre selvmordsstatistikkene:Verdens helseorganisasjon anslår at det blir begått i alt over en million selvmord i verden hvert år. Det er flere som dør av selvmord enn av krig, vold og kriminalitet til sammen. Selvmordsforsøk og selvskading er nært forbundet med selvmord og øker problemets omfang ytterligere. Et problem med å kartlegge antall selvmord, er at siden emnet er tabubelagt kan statistikken enten være forskjønnet, eller det kan være en underrapportering av antall selvmord.De høyeste selvmordsratene finner vi i enkelte østeuropeiske land mens land i Latin-Amerika og Asia ofte kan vise til lave selvmordsrater. Det er imidlertid vanskelig å sammenlikne forekomst av selvmord over landegrensene, fordi registreringen av selvmord varierer fra land til land og dødsårsaksregistrene vanligvis er ufullstendige. Bortsett fra på den kinesiske landsbygda, er det flere menn enn kvinner som tar livet sitt.Selvmord er en tragisk og komplisert affære. Finnes det situasjoner hvor selvmordet representerer et godt valg? Har vi lov til å ta vårt eget liv? Hvordan havner mennesker i en livssituasjon hvor livet fremstår så dystert at suicidet representerer den eneste utgangen? Selvmord handler ikke bare om personlige kriser og psykologi, men også om livssyn og sosiologi. Det viser seg at risikoen for selvmord øker når solidaritet og samhold i en bestemt gruppe svekkes eller forandres. I denne episoden skal vi se nærmere på selvmordet som fenomen og presentere noen av de synspunktene ulike kulturer og filosofiske tradisjoner har hatt på det ultimative valget mennesket har når det kommer til liv eller død.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26 Nov 202036min

Jeg har besøk av en forsker som skal kikke terapeuten i kortene. Hva tenker jeg om terapi, angst, mening og møte mellom mennesker. Mange har behov for noe som er større enn dem selv, men er det plass i terapirommet?I dagens episode skal jeg først lese et kort utdrag fra siste del av min bok som heter «Psykologens journal». Det er i denne boken jeg opptrer mest personlig, mest naken, og det er her jeg reflekterer mest over min egen rolle i møte med andre. Det er også i denne boken jeg reflekterer mest over livssyn, og hvordan det påvirker tanker, følelser og handlinger. Etter et kort utdrag fra «Psykologens journal», skal du få høre samtalen jeg hadde med Lars. Gjennom samtalen sikter vi i stadig større grad mot de eksistensielle sidene ved livet. Selv har jeg en type angst som er altoppslukende. Den rammer meg som en slegge, og fjerner alle farger fra livet. Den er så mørk og skrekkinnjagende at jeg er nødt til å flykte når den viser seg. Den gir meg kvalme og brekningsfornemmelser. Kanskje bør jeg bli kjent med den, og det var også målet med «psykologens journal», men stadig vekk er jeg for redd, så liten og maktesløs i møte med noe som uendelig stort og svart.Utdrag fra Psykologens JournalNår man som terapeut forsøker å lede mennesker ut av relasjonsproble- mer, angst, depresjon, fortvilelse, sinne, bitterhet, forakt og andre mørke sinnstilstander og livssituasjoner, vil man at de skal slutte å unngå det som oppleves forferdelig. Som venn vil man kanskje foreslå at personen skal tenke på noe annet, gå en annen vei, ikke bry seg eller leve mer lettsindig, men som terapeut foreslår man altså det motsatte. Du må vie mer oppmerksom- het til det som gjør vondt. Av alle psykoterapeutiske strategier er dette på toppen av listen over de tingene som bidrar til bedre psykisk helse. Jeg har jobbet 14 år som psykoterapeut og møtt hundrevis av mennesker som ikke kjente til dette budskapet. Jeg var heller ikke klar over dette før jeg leste Jung på universitetet. Dybdepsykologien var tydelig på at det du trenger mest, finner du der du har minst lyst til å lete. Jeg mistenker at mange moderne mennesker mangler kontakt til «universets sanger» eller veiledningen til selve livet, og da er det ikke selvsagt at man bør oppsøke mer smerte når man allerede føler seg overbelastet. Kanskje tilhører vi en tid som attpåtil gir oss den motsatte beskjeden. Vi får høre at vi skal følge våre interessert, lyster eller magefølelsen for å realisere oss selv. Det er lett, og hvis det fungerte, hadde alle vært opplyste og selvrealiserte. Jungs innfallsvinkel er motsatt. Han sier at du skal gjøre det som er meningsfullt, være oppmerksom, være oppriktig, bevisst og følge sannheten, og det vil ta deg til et sted som er verre enn du noensinne har forestilt deg. Det er den vanskelige veien som gjør deg til et opplyst menneske. Det er fascinerende at Jung utledet dette ved å studere religion og mytologi, og det er like fascinerende at erfarne klinikere og psykoterapiforskning kan bekrefte at mer bevissthet er den beste medisin for sjelelige plager. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Nov 20201h 20min

For nye lyttere er dette en kort introduksjon til SinnSyn, og hva du kan forvente å finne på denne podcasten. For gamle lyttere blir dette en liten cocktail av innspill fra ulike episoder. Jeg kaller det shots av SinnSyn.Jeg er overbevist om at hjernen er noe som kan og bør trenes på lik linje som resten av kroppen, men hvordan gjør man det? Man bruker hodet sitt, og SinnSyn har som mål å utforske dette terrenget. På SinnSyn forsøker jeg å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på.SinnSyn handler om å se sitt eget sinn. Det er i slekt med begreper som mentaliseringsevne og selvbevissthet. Hjernen vår fabrikkerer alle våre opplevelser av oss selv og livet, og denne prosessen er påvirket av fortidens erfaringer, tilfeldige humørsvigninger, blodsukker, tendens til pessimisme eller optimisme og mye mer. Valøren i våre opplevelser bestemmer i høy grad hvilke valg vi tar, hvordan vi lever livet og vår livskvalitet. Derfor er det viktig å være litt oppmerksom på hjernefabrikkens aktivitet, og psykologi handler om denne typen oppmerksomhet. På SinnSyn forsøker jeg å formidle psykologi til fagfolk og folk flest, og målet er å beskrive menneskers indre liv på en måte som kan stimulere til selvrefleksjon og en dypere innsikt i menneskers motivasjon og oppførsel. Her kommer en kort beskrivelse av et tyvetalls episoder som du finner på podcasten. På SinnSyn har jeg publisert langt over 200 episoder, og alle sammen tilstreber å lodde dybden i menneskets indre liv og sette ord på det som er usagt i relasjonen mellom mennesker. Er du litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, kan det hende SinnSyn er podcasten for deg. Vil du følge med på aktiviteten, må du abonnere på podcasten i din podcast-app, like webpsykologen og SinnSyn på Facebook, Instagram, Twitter, Youtube og TikTok. I de raske sosiale mediene lager jeg korte videoer som oppsummerer en del av hovedpoengene fra podcasten, og jeg kaller det shots av SinnSyn. På YouTube finner du lengre foredrag og forelesninger i samme takt og tone som alt annet materiale fra webpsykologen og SinnSyn. Hvis du vil har mer av SinnSyn enn det du finner i disse kanalene, kan du skaffe deg et eksklusivt abonnement på SinnSyns mentale treningsstudio. Siden denne episoden postes som en trailer, og ikke som en selvstendig episode, skal du nå få et titalls shots av SinnSyn som en smakebit på noe jeg håper du vil ha mer av, eller som en kort oppsummering for deg som allerede er fast lytter av SinnSyn. Følgende gir deg altså en kort innføring i et tilfeldig knippe av temaer du finner på SinnSyn, og ikke minst hvor du finner dem. Dette er langt i fra hele katalogen, men det representerer tematikken du kan forvente å finne på denne podcasten. Velkommen til SinnSyn og hold deg fast, for dette går fort!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Nov 202021min