Ness 123 med Helge Lurås – Trump snur: – Neppe planlagt, men et smart sjakktrekk

I dagens episode av podkasten Ness er Jon Helgheim, førstekandidat for Fremskrittspartiet (Frp) i Buskerud, gjest. Han tar et oppgjør med kriminalitetsutviklingen i Drammen og Norge for øvrig. Tallene viser en betydelig overrepresentasjon av enkelte innvandrergrupper i ungdomskriminalitet. «Dette er dramatiske tall som krever at vi handler nå,» sa Helgheim, og understreket behovet for en tøffere integreringspolitikk og strengere tiltak mot kriminalitet og mindre innvandring.SSB-tallene viser blant annet at unge menn fra Somalia i Oslo har over 2 120 siktelser per 1 000 innbyggere i aldersgruppen 15–24 år i perioden 2020–2023 – femten ganger høyere enn befolkningen uten innvandrerbakgrunn.Helgheim mener dette reflekterer et «alvorlig integreringsproblem» og krever en ny tilnærming, inkludert strengere innvandringspolitikk og målrettede tiltak mot høyrisikogrupper.Podkastvert Ness var imidlertid kritisk til Frp’s historiske arbeid på feltet, spesielt under Siv Jensens tid som finansminister. Ness hevdet at Jensen unnlot å prioritere detaljert statistikk om innvandring og kriminalitet, noe som kunne ha gitt et bedre grunnlag for politiske tiltak tidligere.«Det var en forsømmelse som har gjort det vanskeligere å ta tak i problemene i tide,» sa Ness, og utfordret Helgheim på hvorfor Frp ikke presset hardere på for slik datainnsamling i regjering.Helgheim forsvarte Frp’s linje og viste til partiets innsats for å få SSB til å utarbeide mer spesifikke tall, som nå brukes til å belyse utfordringene.

15 Apr 45min

Professor Jan Emblemsvåg ved NTNU har forsket seg frem til at gasskraft gir like lave klimagassutslipp som vindkraft på land, og det blir mye billigere totalt sett.De er de sjeldne jordartene som kreves til permanent magnetene som benyttes i moderne vindturbiner som spesielt drar utslippene i været.Emblemsvåg har fått tall fra Kina som viser hva disse er: Og da er ikke vindkraft lenger spesielt klimavennlig.Forskningen hans får stor oppmerksomhet utenfor Norge. Men i Norge er få interessert. Alt dette fremkommer i dagens episode av podkasten Ness, hvor de også går inn på lagring, hydrogen, ammoniakk, skip og luftfart. Dagens podkast er et must for alle som er interessert i energipolitikk.Emblemsvåg peker på at vindkraftens avhengighet av værforhold skaper et ustabilt kraftsystem som krever omfattende subsidier for å fungere. Systemkostnadene ikke de såkalt lcoe-kostnadene er de som spiller samfunnsøkonomisk rolle.Han trekker frem EU, som årlig bruker mellom 80 og 90 milliarder euro på subsidier til fornybar energi. «Systemet er rigget slik at det alltid trenger støtte,» sier han. Når vinden ikke blåser eller solen ikke skinner, faller kraftproduksjonen, og prisene skyter i været. Dette skaper en ond sirkel der høye priser rammer både industri og husholdninger, mens subsidier holder systemet kunstig oppe.Vindkraft og sol kannibaliserer på seg selv. Når de produserer blir prisene lave eller negative, men når prisene er høye, da kan de ikke produsere.Lagring som batterier, hydrogen eller ammoniakk er bare å glemme. Det er altfor dyrt og energitapet er altfor høyt, forklarer Emblemsvåg.Hvis hele Europa skal gjøre som Tyskland, da vil kontinentet bli avindustrialisert.Emlemsvåg illustrerer poenget med Tyskland, som har satset tungt på sin «Energiewende» – overgangen til fornybar energi. Ifølge Emblemsvåg har Tyskland redusert klimautslippene sine med omtrent 25 % fra 2002 til 2022, men prosessen har nå stagnert.Høye kraftpriser har ført til store problemer for tysk industri, som er landets største strømforbruker. «Tysk industri sliter, og husholdningene lider under høye priser,» forklarer han. Han hevder videre at Tyskland for første gang på flere tiår har blitt nettoimportør av kraft, delvis på grunn av ustabiliteten i fornybarsystemet.Emblemsvåg argumenterer for at gasskraft, når man regner med hele livsløpet – fra produksjon til drift og avhending – kommer ut som et like klimavennlig alternativ som vindkraft. I motsetning til vindkraft gir gasskraft stabil energiforsyning uten behov for subsidier i samme skala.«Gasskraft billigere og mer pålitelig, uten å gå på bekostning av kraftproduksjonen,» sier han.Emblemsvåg mener at det nåværende systemet, som er avhengig av variable fornybare kilder, fører til økonomiske og industrielle utfordringer som kunne vært unngått med en mer balansert energimiks, hvor kjernekraft er med.For ordens skyld: Ole Asbjørn Ness har arbeidet som rådgiver for Norsk Kjernekraft AS.

14 Apr 44min

Kunstneren Tonje Gjevjon snakker med Ness om Tinder-kulturen som minner om sexkjøp, om kjærlighet, og hvordan kjønnsforskjellene er mye større enn vi tror. Samtalen starter med et direkte spørsmål: «Hvordan er det lesbiske miljøet?» Dette sparker i gang en diskusjon om identitet, kjønnsnormer og endringer i skeive miljøer over tid. Gjevjon, kjent for sine skarpe og ofte kontroversielle perspektiver, gir et innblikk i hva det vil si å være lesbisk i dag, samtidig som hun reflekterer over fortidens lesbemiljø og dets utvikling.Et av de kontroversielle temaene hun snakker om er unge menn som kommer inn i det homofile miljøet, kan bli misbrukt av eldre menn som misbruker dem. Et tema det homofile miljøet ikke tør snakke om, ifølge henne.Hun peker på at det en gang fantes et tydelig lesbemiljø i Norge – et fellesskap der lesbiske kvinner møttes, organiserte seg og skapte sine egne rom. Dette miljøet, hevder Gjevjon, har i stor grad forsvunnet.«Det er ikke lenger et samlet lesbemiljø som det var før. Nå er alt mer fragmentert, og mange av de gamle rommene finnes ikke lenger,» reflekterer hun. Hun knytter dette til bredere samfunnsendringer, der skeive identiteter har blitt mer integrert, men også mer diffuse.Samtalen glir videre til temaer som sexkjøp og kjønnsforskjeller. Gjevjon trekker paralleller mellom moderne apper for uforpliktende sex og sexkjøp, der menn ofte søker rask tilfredsstillelse uten relasjonelle bånd. Ness undrer om ikke kvinner kan være minst like overfladiske som menn?«Hvor mye ydmykelse tåler man?» Her kommer hun inn på et kjernepunkt i episoden: Kvinner, mener hun, har høyere toleranse for krenkelser enn menn, som raskt opplever ærestap når de utsettes for offentlig kritikk eller konsekvenser av sine handlinger. «Menn mister ære når de blir tatt for noe, mens kvinner bærer det annerledes,» sier hun, og peker på hvordan samfunnet dømmer kjønnene ulikt.Episoden, som varer i drøye 44 minutter, er en blanding av personlige refleksjoner og samfunnskritikk.

13 Apr 48min

I dagens podkasten Ness deler energidebattant og forfatter Hogne Hongset sin kritiske analyse av hvordan Statnett har bidratt til Norges skyhøye strømpriser.Med flere tiårs erfaring fra energibransjen tegner Hongset et bilde av en bevisst strategi fra Statnett som har ført til økte priser for forbrukerne.Hongset, som også er rådgiver i Motvind, forklarer at Statnett, som ble skilt ut fra Statkraft i 1991, gradvis har fått en dominerende rolle i norsk energipolitikk. Ifølge Hongset har selskapet, som har monopol på overføringsnettet, brukt denne posisjonen til å bygge unødvendige utenlandskabler til høyprisområder som Tyskland og England. Disse kablene, hevder han, ble ikke bygget for å sikre forsyningssikkerhet, men for å importere europeiske strømpriser til Norge, noe som har beriket kraftbransjen på bekostning av vanlige forbrukere.– Statnett har spilt en sentral rolle. De har koblet oss til markeder med høye priser, og resultatet er at vi alle betaler mer, sier Hongset i podkasten.Han mener politikerne har blitt ført bak lyset av Statnetts kommersielle agenda, og at løsningen ligger i å ta politisk kontroll over krafteksporten. Hongset understreker at Norge har nok kraft, men at systemet må endres for å prioritere nasjonale interesser fremfor kraftbransjens profitt.Statnett fikk anledning til å høre podkasten og komme med tilsvar, men intet tilsvar kom. Det er forøvrig hjertlig velkomne til å gjeste podkasten Ness eller til en debattNESS med Hogne Hongset.

12 Apr 51min

I det nye debattformatet debattNESS entrer AUF-leder Gaute Skjervø og Ole Asbjørn Ness arenaen for et oppgjør om Palestina-konflikten som er mer enn bare ordveksling – det er et parti retorisk sjakk.Med 25 minutter hver til rådighet spiller de ikke for å knuse motstanderen, men for å belyse, utfordre og lære. Her er ingen vinner basert på hvem som roper høyest, men en klok samtale som inviterer både Palestina-tilhengere og Israel-venner til å lytte og reflektere. Skjervø, med sitt engasjement for rettferdighet, løfter frem de humanitære lidelsene i Gaza og understreker at folkeretten er små nasjoners som Norges eneste vern i en kaotisk verden.Han uttrykker frustrasjon over at Ness ikke fullt ut anerkjenner dette prinsippet, men holder tonen saklig. Ness, på sin side, forsvarer Israels rett til selvforsvar som et demokrati og mener Skjervø demoniserer statsminister Benjamin Netanyahu.Han peker på jødehat som en drivkraft bak kritikken av Israel – et trekk i sjakkspillet som krever ettertanke, ikke bare reaksjon.Konfliktens bakteppe er dystert.Hamas’ helsemyndigheter i Gaza hevder at over 50 000 er drept siden oktober 2023, hvorav en tredjedel er barn, og framstiller ofrene som stort sett sivile. IDF kontrer med at over 20 000 av de drepte var Hamas-krigere, og at forholdet mellom sivile og stridende tap er én til én – et resultat av Hamas’ taktikk med å gjemme seg blant sivile i tettbefolkede områder. Disse tallene danner brettet debatten spilles på, og både Skjervø og Ness manøvrerer med presisjon for å forklare sine ståsteder uten å falle i polariseringens felle.Uenighet å bli klok avDebatten, som strekker seg over 52 minutter, er et eksempel på hvordan uenighet kan håndteres med klokskap. Skjervø spør hvordan omfattende bombing kan forsvares når sivile rammes, mens Ness trekker frem Hamas’ bruk av menneskelige skjold som en forklaring på tapene. Ingen av dem tyr til hissige utbrudd; i stedet legger de frem sine brikker – argumenter – med ro og respekt. Skjervø utfordrer Israels strategi, Ness Hamas' ansvar, og resultatet er en samtale man lærer av, ikke bare nikker eller rister på hodet til.For Palestina-tilhengere gir Skjervøs vekt på folkerett og rettferdighet et perspektiv å tygge på. For Israel-venner tilbyr Ness’ forsvar av demokratiske verdier et grunnlag for refleksjon.Dette er ikke en debatt der den som skriver mest vinner, men hvor hver brikke flyttes med omhu. Spenningen ligger i dybden, ikke i volumet. Skjervø og Ness viser at selv i en konflikt som Palestina-Israel kan man spille sjakk i stedet for å velte brettet. Lyst til å lære noe nytt? Lytt til podkasten og bli med på spillet!

11 Apr 54min

Skal verden lykkes med å nå klimamålene, må hver femte person i verden arbeide med å nå dem.Dagen før regjeringen legger frem den etterlengtede Klimameldingen i 2025, gjester klimaforsker Asbjørn Torvanger fra CICERO podkasten Ness. I episoden, som ble sluppet denne uken, retter han søkelyset mot Norges klimamål og advarer om at de ikke vil bli nådd uten en omfattende global dugnad.Torvanger, en anerkjent samfunnsøkonom og stemme innen klimaforskning, trekker frem energieffektivisering, økonomisk omstilling og internasjonalt samarbeid som sentrale utfordringer i klimakampen.Han understreker at energieffektivisering kan gi betydelige utslippskutt til en relativt lav kostnad sammenlignet med andre tiltak. «Du kan få mange timer med sparing til en veldig lav pris i forhold til det å kutte utslipp i Norge,» sier han i podkasten.Men han stiller også spørsmålet: «Hva kan samfunnet tåle av rask omstilling for å nå sånne krevende mål?» Han peker på balansen mellom å tilpasse teknologien og industriens aksept, og advarer mot risikoen for at produksjon flyttes til land som Kina og USA med mindre strenge klimakrav. «Da får du utslipp der i stedet, og det reduserer ikke globale utslipp.»Dessuten understreker han at desto mindre verden lykkes med å nå klimamålene, desto viktigere blir det å lykkes med klimatilpasning hjemme.Forskeren sammenligner omstillingen som kreves med USAs innsats under andre verdenskrig. «Det snakkes om en innsats på flere prosent av bruttonasjonalprodukt per år frem til 2050. Det er enorme tall – som å legge om økonomien for våpenproduksjon i krigstid.»Han mener mange undervurderer omfanget av ressursene som må mobiliseres, samtidig som samfunnet skal sikre energiforsyning og styrke industriens konkurranseevne. «Europa ligger etter på innovasjon, og mye produksjon har flyttet til Kina. Det har redusert europeiske utslipp, men økt dem globalt.»Torvanger argumenterer for at Norge må tenke utover egne grenser. «Å kutte mest mulig i Norge blir ekstremt dyrt og gir mindre igjen for pengene enn internasjonalt samarbeid. Vi har én promille av globale utslipp – selv om vi kutter alt, hjelper det lite hvis resten av verden ikke følger etter.»Han ser kvotekjøp og samarbeid med fattige land som en «backup-plan» dersom globale kutt uteblir, men advarer: «Uten en robust strategi som får med mer enn 7 % av utslippene, når vi ikke målene.»Med Klimameldingen rett rundt hjørnet, etterlyser Torvanger en politikk som balanserer nasjonale tiltak med globalt ansvar – ellers risikerer Norge å stå igjen med tomme løfter og et svekket klimaarbeid.

9 Apr 53min

Ole Asbjørn Ness, kjent for sin skarpe opptreden i NRK-programmet Debatten med Fredrik Solvang, tar nå steget videre med sitt eget debattkonsept: debattNESS.Etter å ha skapt overskrifter – og kontrovers – ved å anklage Audun Lysbakken for å stå i en antidemokratisk tradisjon med røtter til Chávez og DDR-finansierte forgjengere, er Ness klar til å revolusjonere debattformatet. Opptredenen hans i Debatten utløste en flom av reaksjoner, med over 600 henvendelser til Kringkastingsrådet, der seere kritiserte alt fra ordskiftet til saklighetsnivået i duellen med Lysbakken.Nå lover Ness en podkast som setter en ny standard, fri fra det han mener er journalisters manglende kunnskap og konfliktorientering.I debattNESS tar Ness et oppgjør med det han ser som en tabloid og kunnskapsfattig tilnærming i dagens debattprogrammer.– Jeg synes at politikere ofte er mye smartere enn journalister, og jeg tror at journalisters fokus på konflikter og oversimplifisering gjør debattene dummere og mindre informative enn de kunne ha vært, sier han.Ness vil at journalisters begrensede innsikt og hang til å jakte krangler skal ta mindre plass, og gir i stedet politikerne hovedrollen.– Kanskje de blir mer underholdende med journalister, men jeg tviler egentlig på det også, legger han til.Det som gjør debattNESS unikt, er det sjakk-inspirerte formatet. Her styrer deltakerne tiden sin selv ved hjelp av en sjakklokke, mens programlederen – Ness – holder seg i bakgrunnen.– Jeg vil gi rom til substans og la de som faktisk kan noe få snakke, forklarer han.Reglene er tydelige: Ingen sirkulære argumenter, ingen personangrep og ingen gjentakelser. Dette er et direkte svar på kaoset mange mente oppstod i Debatten, og et forsøk på å løfte debattnivået fra det Ness selv har vært en del av – og fått pepper for.I første episode av debattNESS møtes Ingrid Liland, nestleder i Miljøpartiet De Grønne, og Trygve Slagsvold Vedum, partileder i Senterpartiet, til en duell om kjønn, kjøtt og klima – tre temaer som er som bensin på bålet i norsk politikk.Kjønn vekker alltid sterke følelser, enten det handler om likestilling eller identitet. Kjøtt er en slagmark mellom tradisjon og miljøhensyn, og klima er selve eksistensspørsmålet som får pulsen opp hos både velgere og politikere.Her møtes MDG, som gjerne vil at vi alle sykler til jobb og spiser tofu, og Senterpartiet, som forsvarer biffen og traktoren med nebb og klør. Det er som å sette en veganer og en bonde i samme rom – med sjakklokke – og si «lykke til!».Med debattNESS lover Ole Asbjørn Ness en podkast som både utfordrer og engasjerer. Dette er ikke for dem som bare vil ha raske overskrifter eller høylytte krangler – det er for lyttere som ønsker å dykke dypere inn i politikken, uten journalisters filter.Første episode idag, og allerede nå er det klart at dette kan bli et friskt pust i podkastverdenen – og kanskje en måte for Ness å bevise at han kan løfte debatten etter kritikken fra NRK-seerne.Tune inn på debattNESS – her er det politikerne som får sjansen til å vise at de faktisk er smartere enn vi tror, i et sjakk-inspirert oppgjør der kunnskap skal trumfe konflikt. Blir det sjakkmatt for kjøttspisingen, eller holder Vedum stand mens Liland teller karbonutslipp? Svaret får du snart!Sjakk-inspirert debatt med klare reglerFørste episode: Kjønn, kjøtt og klima – en eksplosiv miksEn podkast å glede seg til.

9 Apr 1h 8min