Ness 126 med Tonje Gjevjon – Eldre homofile menn misbruker gutter

I dagens utgave av podkasten Ness møtes Høyres Bård Ludvig Thorheim og Rødts Sophie Marhaug til en 50-minutters duell, styrt av sjakklokke, for å avgjøre hvilket parti som har den beste energipolitikken.Debatten, som tok for seg kraftproduksjon, prisregulering og olje- og gasspolitikk, viste tydelige ideologiske skillelinjer mellom de to partiene, men også et felles mål: å sikre Norges posisjon som energinasjon.Omtrent det eneste de to partiene var enige om var at de var for kjernekraft, ellers hersket uenigheten i dette partiet av retorisk sjakk.Thorheim innledet med Høyres visjon om å maksimere energiproduksjonen fra alle kilder – vannkraft, vindkraft, solkraft og fortsatt olje- og gassutvinning.Han argumenterte for at et kraftoverskudd er avgjørende for å opprettholde lave strømpriser og tiltrekke industri, noe som igjen styrker økonomien og muliggjør lave skatter og et sterkt forsvar.Høyre ønsker å beholde markedets prissignaler for å sikre effektiv kraftfordeling, og Thorheim advarte mot subsidier som kan føre til ineffektivitet og høyere kostnader for forbrukerne. Han uttrykte også bekymring for at norsk gassproduksjon kan stupe etter 2030, noe som vil ramme både Europa og Norges strømpriser, ettersom gassprisene påvirker kraftmarkedet.Marhaug, på sin side, fremhevet Rødts ønske om økt politisk kontroll og demokratisk styring av kraftressursene, inspirert av historiske grep som konsesjonslovene på 1900-tallet.Hun kritiserte Norges tilknytning til det europeiske kraftmarkedet, som hun mener har ført til at norske strømpriser styres av europeiske gasspriser i stedet for kostnadene ved vannkraftproduksjon.Rødt ønsker en makspris på kraft for å sikre billig strøm til husholdninger og næringsliv, samt strengere regulering av utenlandskabler for å prioritere forsyningssikkerhet. Marhaug advarte mot miljøskadelig kraftutbygging, som vindkraft, som hun mener ødelegger natur uten å løse prisproblemet.Et sentralt stridspunkt var datasenterindustrien.Thorheim forsvarte behovet for datasentre for å sikre nasjonal datahåndtering, men var enig med Marhaug i at kryptomining bør forbys. Marhaug gikk lenger og krevde strengere regulering av store kraftkrevende aktører som Google og Microsoft, som hun mener truer konkurransefortrinnet til tradisjonell industri. Hun foreslo at kraftkrevende prosjekter over 25 megawatt bør behandles av Stortinget for å sikre samfunnsnytte.Debatten berørte også strømstøtteordninger. Thorheim presenterte Høyres løsning, der staten tilbakefører overskudd fra høye strømpriser til forbrukerne uten å gripe inn i markedets prissignaler. Marhaug mente dette kun er en midlertidig lapp på et dysfunksjonelt system og etterlyste regulering av kraftprodusentenes profitt for å sikre lavere priser.Thorheim oppsummerte Høyres politikk som en satsing på mer energi fra alle kilder for å styrke økonomien, mens Marhaug understreket Rødts fokus på politisk kontroll for å gjenvinne Norges konkurransefortrinn med billig, fornybar vannkraft.Hvem som vant? Det overlates til lytterne å avgjøre, men debatten viste at energipolitikk forblir et komplekst og avgjørende tema for Norges fremtid.

23 Apr 54min

Ikke siden den store depresjonen har amerikanske aksjemarkeder hatt en verre april. Vi har tatt en prat med sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i dagens utgave av podkasten Ness for å høre hva han tror om fremtiden etter påsken.Hint: Han er mer optimistisk enn vi trodd. Samtalen kaster lys over bekymringer knyttet til Donald Trumps økonomiske politikk, verdien av amerikanske aksjer og betydningen av en uavhengig sentralbank. Andreassen pekte også på at Europa kan stå sterkere enn mange frykter i dagens kaotiske globale økonomi.Hvorfor en uavhengig sentralbank?Andreassen trakk frem Trumps økonomiske tiltak, særlig hans tollpolitikk og angrep på den amerikanske sentralbanken som dypt problematiske. Han omtalte Trumps "Liberation Day"-pakke, lansert tidlig i april, som "meningsløs" og dårlig planlagt, med tollsatser som ble bestemt kun timer før offentliggjøring.Wall Street Journal (WSJ) understreket i en lederartikkel 18. april at Trumps angrep på sentralbanksjef Jerome Powell undergraver tilliten til amerikanske institusjoner, mens The Economist advarte om at tollpolitikken risikerer å skade amerikanske forbrukere og bedrifter mest.Amerikanske aksjer fortsatt høyt prisetAndreassen påpekte at amerikanske aksjer, til tross for fallet, fortsatt er høyt priset. Med en pris-inntjeningsratio (P/E) på rundt 20 basert på forventet inntjening de neste 12 månedene, og over 30 når man ser på inntjening de siste ti årene, er amerikanske aksjer betydelig dyrere enn i resten av verden, hvor P/E ligger rundt 16.Europa: Et lys i tunnelen?Mens USA sliter med usikkerhet, ser Andreassen tegn til bedring i Europa. Han fremhevet at europeiske renter har falt med 20-25 basispunkter, i motsetning til USAs økning, og at Europa har tatt grep i møte med globale utfordringer. "Europa skapes i kriser," siterte han Jean Monnet. Andreassen mener at Europas økonomi, med sterk sysselsetting og produktivitet, ikke er så svak som mange tror, og at eksporten til USA er begrenset, noe som begrenser sårbarheten.Hvorfor en uavhengig sentralbank er avgjørendeEt sentralt tema i samtalen var viktigheten av en uavhengig sentralbank. Andreassen forklarte at uavhengige sentralbanker, som Federal Reserve, er essensielle for å ta upopulære, men nødvendige beslutninger, som å heve rentene for å dempe inflasjon. "Politikere som skal gjenvelges, setter ofte rentene for lavt, noe som fører til høyere inflasjon og ustabile forventninger," sa han. Sentralbankuavhengighet korrelerer med lavere og mer stabil inflasjon over tid.Andreassen advarte mot Trumps gjentatte angrep på sentralbanksjef Powell, som han kalte "utenfor noe vi har sett tidligere" i amerikansk sammenheng. Han sammenlignet dette med autoritære ledere som Tyrkias Erdogan, som har svekket sentralbankens uavhengighet med katastrofale følger for økonomien.Norge i en usikker verdenFor Norges del understreket Andreassen at landets økonomi er tett knyttet til globale konjunkturer, men at eksport til USA er liten i makroperspektiv. En global nedgang, drevet av usikkerhet rundt Trumps politikk, vil likevel merkes, særlig hvis bedrifter og husholdninger blir forsiktige. Likevel uttrykte han optimisme: "Det pleier å gå bra." Han oppfordret til å bruke anledningen til å redusere unødvendige tollbarrierer globalt, noe som kan gagne både Norge og Europa.KonklusjonHarald Magnus Andreassens analyse i Ness-podkasten tegner et bilde av en verden preget av usikkerhet, der Trumps økonomiske politikk fremstår som selvdestruktiv og amerikanske aksjer fortsatt er høyt priset. Europa, derimot, viser tegn til motstandskraft, mens en uavhengig sentralbank fremheves som en bærebjelke for økonomisk stabilitet. Som Andreassen oppsummerte: "Dette er ikke det vi stemte på."

22 Apr 46min

I en rykende fersk episode av podkasten Ness, gjestet forfatter og teolog Kim Larsen, en av Norges mest profilerte katolikker, for å reflektere over pave Frans’ liv og arv. Larsen, som nylig har markert seg som bestselgerforfatter med boken Det sanne, det gode og det skjønne, delte sine tanker om pavens betydning for kirken og verden.«Det var en veldig trist nyhet å få at pave Frans var død. Jeg likte veldig godt denne paven. Han fokuserte på enkelhet og fattigdom og hadde en veldig sans for de fattige,» sa Larsen. Han beskrev paven som en pastoral leder som levde troen i praksis, inspirert av Frans av Assisi. «Han tok buss som erkebiskop i Buenos Aires, lagde sin egen mat og bodde i en liten leilighet. Han viste at kjærligheten må vise seg i handling.»Larsen fremhevet pave Frans’ bilde av «kirken som et feltsykehus etter et slag», en metafor for å møte mennesker i deres lidelser uten å stille moralske krav først. «Han minner meg om den barmhjertige samaritan. Han spør ikke om moralen er på plass, han tar mennesket til herberget – kirken,» sa han. Dette pastoralorienterte fokuset, kombinert med symbolhandlinger som å vaske føttene til fanger, ga pave Frans en enorm appell, også blant ikke-troende.Pave Frans er død: En folkets pave etterlater seg et sterkt arvPave Frans, den første latinamerikanske og jesuittiske paven, ble valgt i 2013 og var kjent for sin ydmyke livsstil og sitt fokus på de fattige og marginaliserte. Han bodde i et enkelt gjestehus i stedet for de tradisjonelle pavelige leilighetene og foretrakk småbiler som Fiat fremfor luksusbiler. Hans vektlegging av miljøvern, fattigdomsbekjempelse og en mer inkluderende kirke gjorde ham til en global moralsk autoritet, selv blant ikke-katolikker.En pave som forente og splittetPave Frans’ pontifikat var ikke uten kontroverser. Ifølge The Spectator ble han møtt med kritikk fra konservative katolikker for sin tilnærming til spørsmål som skilsmisse, homofili og prestenes sølibat, selv om han aldri endret kirkens dogmer. Larsen påpekte at pave Frans ofte ble misforstått: «Dogmatisk var han en tradisjonell katolikk, men hans radikalitet lå i hvordan troen skulle leves i praksis.» Hans encyklika Laudato Si’ om miljø og sosial rettferdighet ble trukket frem som et eksempel på hvordan han bygget på kirkens tradisjon for å adressere moderne utfordringer.I podkasten reflekterte Larsen også over pave Frans’ kontrast til forgjengeren, pave Benedikt XVI, som var en intellektuell kraft med stor teologisk dybde. «Benedikt skrev bøker som Jesus fra Nasaret, som ga katolikker en dyp forståelse av Jesus. Frans var mer pastoral, han skjønte symbolenes kraft i vår tid,» sa Larsen.Hva nå for den katolske kirken?Med pave Frans’ bortgang vender oppmerksomheten mot konklavet, hvor kardinaler under 80 år vil samles i Det sixtinske kapell for å velge hans etterfølger. Larsen forklarte ritualet: «De stemmer i hemmelighet til en kandidat får to tredjedels flertall. Svart røyk betyr ingen pave, hvit røyk betyr vi har en ny pave – Habemus Papam!» Han spekulerte i muligheten for en pave fra Afrika, men understreket at kulturelle spenninger i kirken, særlig mellom progressive og konservative strømninger, vil prege valget.Et varig ettermælePave Frans’ budskap om å «ikke glem de fattige» vil leve videre, ifølge Larsen. Hans evne til å kombinere tradisjonell katolsk tro med en praktisk, barmhjertig tilnærming har satt dype spor. Som Norges statsminister Jonas Gahr Støre uttalte: «Pave Frans var en klar stemme for sosial rettferdighet og menneskelig verdighet, og bygget broer i en verden preget av splittelse.»Mens kardinalene forbereder seg på konklavet, bærer verden med seg minnet om en pave som, i Larsens ord, «viste at kjærligheten må vise seg i handling». Den katolske kirken står nå ved et veiskille, men pave Frans’ arv vil fortsette å inspirere troende og ikke-troende i årene som kommer.

21 Apr 23min

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen om det børskrakket som venter ved konflikt med Kina, og om hvordan kinesisk økonomi har enorme utfordringer. I dagens episode av podkasten Ness diskuterer sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Kinas økonomiske svekkelse og den økende spenningen rundt Taiwan. Andreassen advarer om at Kina, under press fra demografiske og økonomiske utfordringer, kan nærme seg en konflikt med Taiwan innen 2027–2029.Andreassen peker på Kinas fallende økonomiske vekst, som ifølge IMF har sunket fra 10 % årlig til 5 %. Eiendomskrisen, med kollapsen av selskaper som Evergrande, og en ungdomsarbeidsledighet på over 20 %, svekker økonomien. Financial Times rapporterer at Kinas eksport til USA falt 13 % i 2023, dette vil bli forsterket av Trumps tollmurer. Andreassen knytter dette til Kinas merkantilistiske politikk – eksporter mest mulig – som har skapt overinvesteringer og sårbarhet for globale handelssjokk.Taiwan står sentralt i samtalen som et geopolitisk brennpunkt. Øya produserer 60 % av verdens halvledere gjennom TSMC, en ressurs Kina ønsker kontroll over. Andreassen mener president Xi Jinping, nå 71, ser gjenforening som en prioritet, drevet av ideologi og tidspress fra Kinas krympende arbeidsstyrke. Kinas autoritære dreining under Xi, med økt overvåking og undertrykkelse, skremmer investorer og svekker økonomien ytterligere.Andreassen advarer om at en konflikt kan utløse et globalt børsfall og forstyrre maritime handelsruter. Han trekker historiske paralleller til opptakten til andre verdenskrig, og oppfordrer til diplomatisk klokskap for å unngå eskalering.For Europa og Norge understreker Andreassen behovet for å forberede seg på ekstreme scenarioer, inkludert styrking av NATO. Han ser Europa som en potensiell trygg havn for investorer hvis konflikten eskalerer. Likevel uttrykker han håp om at diplomatiet kan forhindre krig, selv om han anslår en økende risiko for konflikt før 2030.Episoden er en kraftfull påminnelse om Kinas komplekse utfordringer og deres globale konsekvenser. Andreassens analyse, støttet av økonomiske data og geopolitiske innsikter, gjør denne podkasten til et must for alle som ønsker å forstå den nye verdensordenen.

20 Apr 51min

I en uvanlig åpenhjertig opptreden i podkasten Ness påskeaften forteller Trygve Slagsvold Vedum at han skjønte at Jens ville bli finansminister da Jonas kalte ham Jens, og han går langt i å forsvare Trumps tollpolitikk. Hans overraskende positive kommentarer om Donald Trump vil stjele overskriftene.Senterpartiets leder fremhever Trumps evne til å nå ut til den amerikanske arbeiderklassen, en analyse som kaster lys over hans egen politiske filosofi og Norges rolle i en globalisert verden.I en tid der amerikansk politikk polariserer, velger Vedum å trekke frem noe positivt ved USAs president: hans evne til å gi stemme til de som føler seg oversett. «Jeg tror at han treffer veldig mange folk som har mistet håpet,» sier Vedum om Trump. Han peker på hvordan Trump appellerer til lavere arbeiderklasser som har opplevd økonomisk stagnasjon i flere tiår. «Han treffer veldig mye av den lavere, lavere arbeidetklassen i USA,» legger han til, og understreker at dette er en gruppe som har blitt sviktet av det etablerte politiske systemet, inkludert demokratene.Vedums analyse er basert på observasjoner fra en reise til USA høsten 2024, der han som finansminister møtte vanlige folk – fra konduktører til kioskansatte. «Alle støttet Trump,» forteller han, og forsøke r å forstå de underliggende årsakene til Trumps popularitet.En ærlig og nær VedumPodkasten gir et sjeldent innblikk i Vedums personlighet. Han snakker fritt om alt fra kaninavliving til nasjonalromantikk. Når han diskuterer Senterpartiets exit fra regjeringen i 2023, er han krystallklar: «Det handler om at vi satt noen grenser.» Han understreker at partiets motstand mot å gi mer makt til EU, særlig innen energipolitikk, var en prinsippsak som sto over regjeringsdeltakelse.Vedums deler anekdoter fra privatlivet, som da han avlivet to kaniner på lovlig vis, men ble rapportert på Facebook av naboer. «Det var helt etter boka,» insisterer han, og latteren som følger avslører en selvironi som gjør ham relaterbar.Kritikk av globalisering og teknologigiganterVedum bruker også podkasten til å rette søkelyset mot økonomiske ulikheter skapt av globalisering og teknologiselskaper. Han trekker paralleller til 1800-tallets jernbaneutbygging i USA, der noen få ble rike mens mange ble fattigere. «De som eier de her plattformene, de eier egentlig hele verdens torg,» sier han om selskaper som Facebook og Google, og kritiserer hvordan de tjener på brukernes data uten å dele verdiene rettferdig. Denne kritikken knyttes til hans refleksjoner om Trump. Vedum ser Trumps tollpolitikk som et svar på problemene skapt av et «fullstendig frihandelssystem» som har etterlatt store befolkningsgrupper i USA uten økonomisk fremgang. «Vi må også være bekymret for den der fullstendig frihandelsystemen som har vært i USA,» sier han, og peker på hvordan dette har skapt en «working poor»-klasse som jobber hardt uten å komme videre.Regjeringsexit og nasjonal suverenitetSamtidig avslører han overraskelsen over Jens Stoltenbergs inntreden som finansminister etter bruddet.Og han fikk vite det da Jonas Gahr Støre ved en feiltagelse kalte ham for Jens. «Jeg ble ganske overrasket da,» innrømmer han.Vedum advarer mot en økende «juriststat» der jurister og byråkrater får for mye makt, og tar til orde for mer politisk styring og folkelig innflytelse. Han kritiserer også EUs standardisering, som han mener gjør livet dyrere og mer byråkratisk for vanlige folk, og trekker frem vann- og avløpsdirektivet som et eksempel på unødvendig regulering.

19 Apr 1h 4min

Melkøya bør kjøre på gass til kjernekraftverket kommer. Det blir bygd null vindkraft, og det er vindkraftens skyld. Alle fornuftige mennesker forstår at systemkostnadene blir enorme med vindkraft, og det gir DYR strøm. Klimatiltakene kan koste 20 prosent av BNP, og hver femte arbeidstaker må jobbe med klimatiltak. Jonny (Atomjonny) Hesthammer i Norsk Kjernekraft synger ut om norsk energi og klimapolitikk fra sin påskeferie i Spania.I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness deler Jonny Hesthammer (Atomjonny), gründer og leder av Norsk Kjernekraft AS, sin optimisme for kjernekraftens rolle i Norges energipolitikk etter partienes landsmøter. Samtidig uttryker han frustrasjon over treghet som forsinker løsninger på landets økende kraftunderskudd.Arbeiderpartiet vedtok å utrede kjernekraftproduksjon, med fokus på konkrete lokasjoner. Høyre støtter private aktører som , som planlegger utbygging uten subsidier. Fremskrittspartiet (Frp) foreslår å integrere kjernekraft, opprette en kjernekraftmyndighet og satse på små modulære reaktorer (SMR) og thorium. Venstre overrasket med et vedtak om å fornye regelverket for kommersiell drift, mens KrF og Rødt også er meget positive, sistnevnte med krav om statlig eierskap. Senterpartiet vil styrke kjernekraftkompetansen, mens SV sa nei.Kraftunderskudd og treghetHesthammer uttrykte frustrasjon over at debatten om kjernekraft forsinker kraftproduksjon, og avviste dette som tøv.– Det er bygget null vindkraft de siste årene, og det er vindkraftens egen skyld.Norge står overfor et økende kraftunderskudd grunnet elektrifisering og befolkningsvekst. Vindkraft møter areal- og kostnadsbegrensninger, mens kjernekraft kan levere stabil, arealeffektiv energi. Han kritiserte kortsiktige løsninger som væravhengig kraft, som øker systemkostnader og svekker Norges konkurransefortrinn med lave strømpriser. Disse kostnadene, som batterier og utenlandskabler, vil belaste innbyggerne.Klimamelding og kostnaderDen nye klimameldingen, som setter mål om 70–75 % kutt i utslipp innen 2030, ble kritisert for urealistiske kostnadsanslag på 2–4 milliarder kroner årlig. Hesthammer og Ness mener kostnadene kan nærme seg en femtedel av BNP årlig, da Norge allerede har 50 % ren energi, noe som gjør ytterligere kutt svært dyre.Kjernekraft som fremtidsløsningHesthammer argumenterte for at kjernekraft sikrer økonomisk vekst og velferd for fremtidige generasjoner. Sverige og Finland, med kjernekraft, unngår Norges arealbegrensninger, og SMR-er kan levere stabil energi, som på Melkøya, til konkurransedyktige kostnader (ca. 15 milliarder for 300 MW). Dette kan spare natur og støtte industri som datacentre.En Ny EnergidebattHesthammer og verten etterlyste en mer langsiktig energidebatt, fri for ideologi. Kjernekraft kan kombinere miljøhensyn og økonomi, og med økende politisk støtte og klare rammeverk er Norge på vei – hvis beslutningene kommer raskt nok.

18 Apr 1h 14min

I en dagens episode av podkasten Ness advarer professor Øystein Tunsjø fra Forsvarets Høyskole om en ny æra preget av supermaktsrivalisering mellom USA og Kina. Han mener Kina sannsynligvis vil forsøke å innlemme Taiwan før 2032. Dette er tråd med president Xi Jinpings tidsfrist, og at dette kan utløse en konvensjonell konflikt i Øst-Asia. Tunsjø understreker at denne rivaliseringen skiller seg markant fra den kalde krigen, og at Norge må forholde seg til en ny geopolitisk normal.Tunsjø peker på at Kinas økonomiske, militære og teknologiske fremgang har gjort landet til en reell utfordrer til USA, noe som markerer en ny epoke. I motsetning til den kalde krigens ideologiske kamp mellom USA og Sovjetunionen, er dagens rivalisering mindre preget av proxykriger og ideologisk ekspansjon.I stedet er Øst-Asia, spesielt Taiwan og Sør-Kina-havet, blitt det geopolitiske episenteret. «Under den kalde krigen møttes USA og Sovjetunionen i Europa, men nå møtes USA og Kina til havs. Dette gjør situasjonen mer ustabil,» sier Tunsjø.Han fremhever at Kinas fokus på regionale ambisjoner, som å gjenvinne Taiwan, driver spenningen. Xi Jinping, som sannsynligvis vil søke en ny periode i 2027, ønsker å gå inn i historien som lederen som gjenforente Kina. Samtidig står Kina overfor demografiske utfordringer og en mulig handelskrig med USA, noe som kan redusere de økonomiske konsekvensene av en konflikt.Tunsjø advarer om at Kinas økende militære kapasitet, særlig i marinen, gradvis tipper maktbalansen i deres favør. «Kina bygger verdens største marine, og om få år kan de føle seg trygge på å vinne en krig over Taiwan,» sier han.I motsetning til den kalde krigens atomtrussel, mener Tunsjø at risikoen for en konvensjonell konflikt er høyere i dag, spesielt i Taiwanstredet. Han påpeker at USA står overfor en strategisk utfordring: å forsvare Taiwan nær Kinas kyst er kostbart, og en mulig tilbaketrekning kan svekke troverdigheten overfor allierte som Japan og Sør-Korea. Han trekker også paralleller til USAs historiske tilbaketrekninger i Asia, som i Vietnam, og stiller spørsmål ved om president Donald Trump vil prioritere Taiwan eller lene seg mot isolasjonisme.For Norge innebærer denne nye æra en nødvendig tilpasning. Som NATO-medlem og nabo til Russland, som har et strategisk partnerskap med Kina, må Norge navigere i et komplekst sikkerhetslandskap. Tunsjø understreker at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, ettersom USA i økende grad fokuserer på Øst-Asia.«Dette er den nye normalen. Norge kan ikke ignorere at supermaktsrivaliseringen former globale allianser og økonomiske forhold,» sier han.Tunsjøs analyse, også presentert i hans bok Kampen om verdensmakten, nå tilgjengelig i pocket, er en påminnelse om at verden står ved et veiskille. Mens Xi Jinpings ambisjoner for Taiwan nærmer seg, må Norge og Europa forberede seg på en tid der geopolitiske spenninger og regionale konflikter kan prege internasjonal politikk.

17 Apr 55min

Nyhaug peker på at nordmenn i økende grad søker det trygge og forutsigbare. – Folk søker det stabile, sier Ole Petter Nyhaiug i OpinionI dagens episode av podkasten Ness deler Ole Petter Nyhaug, partner og fagansvarlig for trendanalyse i Opinion, innsikter om hva som preger nordmenns holdninger og bekymringer. Med flere tiår bak seg som en av Norges fremste eksperter på samfunnstrender, som Opinion måler jevnlig, tegner Nyhaug et bilde av et folk som søker stabilitet, trygghet og autentisitet i en verden preget av krig, uro og økonomisk usikkerhet.Trygghet som ledestjerneNyhaug peker på at nordmenn i økende grad søker det trygge og forutsigbare. – Folk søker det stabile, sier han, og beskriver en bevegelse mot midten, både politisk og i livsstil. – Vi ser en retning mot det mer konservative, ikke bare politisk, men også i en søken etter å ta vare på seg selv, sine nærmeste og økonomien. Denne trenden forsterkes av globale kriser som krigen i Ukraina og uro i Midtøsten, som topper listen over nordmenns bekymringer. – Når folk føler seg truet, fokuserer de på trygghet, forklarer Nyhaug, og legger til at dette påvirker alt fra forbruksvaner til politiske preferanser.Han trekker frem Arbeiderpartiets slagord «Trygghet for framtiden» som et eksempel på en politisk strategi som treffer tidsånden. – Det treffer ganske blink, sier Nyhaug. Samtidig ser han en taktikk i politikken der partier forsøker å fremstille motstandere som utrygge eller uerfarne for å vinne velgernes tillit.Mental helse overgår klima blant ungeMens voksne bekymrer seg for krig og global uro, har unge andre prioriteringer. Nyhaug forklarer at økonomi og helse, særlig mental helse, dominerer deres agenda. – Tidligere var mental helse og klima jevnbyrdige hjertesaker for unge, men nå har mental helse skutt fart og er langt foran, sier han. Denne endringen har blitt forsterket etter pandemien, og Nyhaug peker på en internasjonal trend der unge er stadig mer opptatt av psykisk velvære. Sosiale hjertesaker som kamp mot mobbing og økt inkludering er også høyt verdsatt.Konservativ bølge og søken etter autentisitetEn tydelig trend Nyhaug identifiserer er en konservativ bølge, særlig blant unge menn, men også i befolkningen generelt. Dette handler ikke bare om partivalg, men om en søken etter realistiske og pragmatiske løsninger. – Folk søker det kjente og trygge, og det finner de ofte hos etablerte styringspartier som Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet, sier han. Han avviser imidlertid at det er en tydelig religiøs oppvåkning blant unge, til tross for enkelte medieoppslag om dette.Samtidig ser Nyhaug en økende interesse for autentisitet. Nordmenn vender seg mot tradisjonelle løsninger og verdier, som uprosessert mat, enkle byggeteknikker og nasjonale tradisjoner. – Vi har komplisert oss bort og digitalisert oss bort, sier han, og trekker frem eksempler som japanske brannbeskyttelsesteknikker fra 2000 år tilbake som nå får ny oppmerksomhet. Denne trenden gjenspeiles også i reklamebransjen, der bedrifter går tilbake til å møte kunder ansikt til ansikt for å skape tillit.Merkevarer trekker seg fra politiske standpunkterNyhaug bemerker at merkevarer i økende grad vegrer seg for å ta politiske standpunkter. – Folk ønsker ikke at merkevarer skal være politiske, sier han, og peker på eksemplet med Bud Light, som opplevde et kraftig fall i markedsandel etter et samarbeid med en transinfluencer. Unntak finnes, som Patagonia, der bærekraft er en del av merkevarens kjerne. Men generelt foretrekker forbrukere at bedrifter fokuserer på kvalitet, pris og sosialt engasjement som oppleves nært, som å gi jobber til utsatte grupper.USA som trussel og valgkamp mot midtenEn oppsiktsvekkende observasjon fra Opinions målinger er at bekymring for USAs rolle i verden har skutt til topps på listen over nordmenns bekymringer. – For første gang ser vi at tyngdepunktet i befolkningen heller mot å oppfatte USA som en trussel mot verdensfreden, sier Nyhaug.

16 Apr 1h 15min