Ness 134 med Kim Larsen – Arven etter Pave Frans: – Kjærligheten må vise seg i handling

Tidligere stortingspolitiker Jan Bøhler (Ap og Sp) advarer i podkasten NESS om at Norge kan stå overfor en kriminalitetsbølge lik den Sverige opplever, dersom ikke myndighetene handler raskt og målrettet. Vi snakker da om kriminalitet som truer selve samfunnsstabiliteten og bærekraften.Fra fritidsklubb til StortingetJan Bøhler, født 30. januar 1952 i Oslo, har en mangfoldig bakgrunn. Han droppet han universitetsstudiene for å jobbe med ungdom i fritidsklubber i Indre Øst og Groruddalen. Hans engasjement for lokalsamfunnet førte ham til politikken, først som medlem av Rødt (tidligere SUF), før han meldte seg inn i Arbeiderpartiet på 1980-tallet.Bøhler satt på Stortinget fra 2005 til 2021, hvor han representerte Oslo og var kjent for sitt fokus på integrering, kriminalitetsforebygging og sosiale utfordringer i østkanten. I 2020 byttet han til Senterpartiet, men er i dag partipolitisk uavhengig og står på lista til Redd Ullevål sykehus foran høstens valg.I podkasten reflekterer Bøhler over sine tidlige år på fritidsklubber, blant annet på Trosterud, hvor han møtte ungdom som senere ble knyttet til Tveita-gjengen – en av Norges mest beryktede kriminelle grupper på 1980- og 1990-tallet. En "gangsterkultur" i vekstBøhler uttrykker dyp bekymring for det han kaller en voksende "gangsterkultur" blant unge i Oslo, inspirert av internasjonal gangsterraper. Han peker på tolv ungdomskriminelle miljøer i byen, som opererer i områder som Furuset, Holmlia, Stovner og Tøyen. Disse gruppene, ofte preget av innvandrerbakgrunn, men også med etniske nordmenn, bygger sin identitet rundt revir, vold og statussymboler som dyre merkeklær og våpen.Han kritiserer dessuten at politikere har latt fundamentalister som Islam Net feste sitt grep om ungdommen, og mener at man må være observant på forbindelsene mellom fundamentalister og de gjengkriminelle. Han trekker paralleller til Sverige i 2017–2018, før en bølge av gjengkriminalitet eskalerte.– De unge sier: "Vi skal bli gangstere." De kan tjene 20 000 i uka uten utdanning. Det er gøy, de får respekt, penger, fester og jenter, sier Bøhler, men understreker at miljøene også preges av frykt og hevnkultur. Han viser til gangsterrapvideoer som skryter av vold, ydmykelser og drap, og som sprer seg raskt på nett, med titusenvis av visninger. Slike videoer fungerer som propaganda og forsterker konflikter mellom grupper.Fraværende fedre og manglende grensesettingBøhler peker på fraværende fedre som en sentral faktor i utviklingen, særlig i innvandrermiljøer. Han trekker paralleller til amerikanske studier om "forkvaklet maskulinitet" og bemerker at mange unge gutter søker rollemodeller i gjengledere eller internasjonale podkastere som Jordan Peterson og Joe Rogan.Han viser til SSB-tall som indikerer at somaliske gutter i Oslo i alderen 15–24 år har 10–11 ganger høyere siktelser for kriminalitet enn gjennomsnittet.Manglende grensesetting fra samfunnet forsterker problemet, ifølge Bøhler. Han kritiserer dagens ungdomsstraff og oppfølging som ineffektive, og viser til at unge kriminelle ofte slipper ut dagen etter en forseelse. Han trekker frem en barneranersak i Groruddalen fra over ti år siden, hvor kun én av 19 tiltalte hadde foreldre til stede i retten – og at denne ene ungdommen er den eneste det har gått bra med.

7 Maj 1h 54min

– Finansmarkedet har i stor grad temmet Trumps mest aggressive planer om handelskrig, men usikkerheten er langt fra over, og det amerikanske aksjemarkedet forblir svært høyt priset, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, på podkasten Ness.Aksjemarkedene i USA er tilbake på nivåene fra før Trumps såkalte Liberation Day, og noen indekser har til og med overgått tidligere topper. Samtidig er dollaren fortsatt svakere enn før, og asiatiske valutaer har svekket seg betydelig. Ifølge Andreassen tolker markedet Trumps tilbaketrekning på flere tolløkninger som et tegn på at han gir etter for press fra både finansmarkedene, næringslivet og egne partifeller.– Markedet tror ikke lenger at Trump vil gjennomføre en stupid handelskrig, sier Andreassen. Han viser til at Trump har moderert flere av sine tollforslag, som toll på biler og lettelser for selskaper som Apple, som raskt fikk unntak for å kunne fortsette produksjon i Kina. Dette har bidratt til å roe markedene, men Andreassen advarer: – Vi er ikke ute av stormen. Kommentarer fra Trump og hans administrasjon skaper fortsatt daglig usikkerhet om hvor forhandlingene bærer.Handelsforhandlinger i uklart farvannSamtalen i podkasten dykker også inn i de pågående handelsforhandlingene, som ifølge Andreassen er langt fra konvensjonelle. USA har delt land inn i tre grupper: "vennlige" land, "de som besvarte" og Kina som et spesialtilfelle. Men forhandlingene preges av manglende klarhet.Andreassen trekker frem et eksempel med en japansk delegasjon som reiste hjem uten å forstå hva USA egentlig ønsket, da amerikanerne ikke hadde konkrete analyser av hva som var galt med Japans handelspolitikk.– Normalt tar seriøse handelsforhandlinger år, men her håper man på enklere løsninger, som å kutte toll på så mange varer som mulig, sier Andreassen. Han understreker likevel at toll er en viktig inntektskilde for Trump, ment å erstatte andre skatter, noe som kompliserer forhandlingene. Amerikanske aksjemarkeder: Fortsatt høyt prisetTil tross for at markedene har stabilisert seg, advarer Andreassen om at det amerikanske aksjemarkedet er "svindyrt" i forhold til bedriftenes inntjening. Ifølge Wall Street Journal handles amerikanske aksjer til en pris/inntjeningsmultippel (P/E) på over 25, betydelig høyere enn det historiske gjennomsnittet på rundt 17. Dette reflekterer en fortsatt tro på at USA vil opprettholde eksepsjonell økonomisk vekst, noe Andreassen stiller seg noe skeptisk til.– Resten av verdens aksjemarkeder er normalt priset, men i USA er det basert på en optimisme som kan være vanskelig å forsvare, sier han. Han peker på at vekstanslagene for USA er nedjustert, delvis på grunn av usikkerhet knyttet til Trumps politikk, ifølge en rapport fra Financial Times (ft.com, 4. mai 2025).Kina: En økonomisk stormakt som ikke lar seg stoppeEt sentralt tema i podkasten er Kinas rolle i den globale økonomien. Andreassen understreker at Kina har blitt en økonomisk stormakt, drevet av en befolkning på 1,4 milliarder og økt produktivitet. Han mener USA sliter med å akseptere Kinas vekst, noe som fører til spenninger. Samtidig kritiserer han Kinas opptreden i Sør-Kina-havet og mot naboland, men understreker at en handelskrig rammer USA hardere enn Kina.– Kina har et overskudd i handelen som gjør dem mindre sårbare. Amerikanerne vil merke problemene først, som mangel på forbruksvarer eller høyere priser, sier Andreassen. Han viser til at Kinas eksport til USA bare utgjør en liten del av økonomien deres, og at Kina kan omstille seg raskt.

6 Maj 40min

I denne podkasten diskuterer Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås hvordan Donald Trumps retur til Det hvite hus preger internasjonal politikk. Samtalen spenner fra tollkrig med Kina til Ukrainakonflikten, forholdet til Iran og Europas stilltiende aksept av Trumps linje.– Trump gikk høyt ut, men har allerede måttet trekke seg tilbake på flere fronter, sier Ness. – Opp som en løve, ned som en skinnfell.Lurås påpeker at Trump møter større motstand enn han kanskje forutså, og at retretten fra hard tollpolitikk og manglende fremgang i Ukraina kan gjøre at han nå står i en ventefase.– Vi vet ikke helt hva han gjør neste gang. Han har signalisert hard linje mot Kina, men det virker som han backer ned. Spørsmålet er hvordan det slår ut strategisk, sier Lurås.Europa nevnes som en region preget av stillhet og krisetegn – både politisk og økonomisk. Fra AFD i Tyskland og valginngrep i Romania, til solenergi-kaos i Spania.– USA og Kina kjemper om dominans. Vi må håpe at USA vinner, sier Lurås. – Alternativet er et regime vi vet altfor lite om, og som vi har dårlige erfaringer med.En innsiktsfull og ærlig samtale om usikre tider, stormaktsspill og realpolitikk.

4 Maj 42min

I dagens debattNESS kolliderer Fremskrittspartiets (Frp) energipolitiske talsmann Marius Nilsen og Miljøpartiet De Grønnes (MDG) nestleder Ingrid Liland. Frontene var steile, med fundamentale uenigheter om Norges rolle i klimakrisen, olje- og gassproduksjon, og veien mot et bærekraftig energisystem.Frp: MDGs politikk er urealistisk og kostbarMarius Nilsen gikk hardt ut mot MDGs klimapolitikk, som han mener er urealistisk og økonomisk skadelig. Han hevdet at MDGs krav om raske og omfattende utslippskutt i Norge vil ha minimal global effekt, samtidig som det svekker landets konkurransekraft og økonomi. Nilsen forsvarte Norges olje- og gassnæring som en bærebjelke for økonomien og en pålitelig energikilde for Europa. Han trakk frem at Frp ønsker fortsatt leting og produksjon, og at elektrifisering av sokkelen ofte er ineffektiv grønnvasking. «Vi må ha en realistisk politikk som sikrer energiforsyning og velstand, ikke drømmer som ødelegger industrien,» understreket han.MDG: Frp ignorerer klimakrisenIngrid Liland kontret med at Frp undervurderer klimakrisens alvor og Norges ansvar. Hun anklaget Frp for å gamble med fremtiden ved å satse på fortsatt fossilproduksjon, til tross for at Europa planlegger å kutte fossil energibruk med 90 % innen 2040. «Frp later som om klimamålene er umulige, men deres politikk gjør omstillingen vanskeligere ved å oversvømme markedet med billig fossil energi,» sa Liland. Hun pekte på at Norges olje- og gassdominans hemmer utviklingen av fornybar energi, og at Frps motstand mot utslippskutt er uansvarlig.Liland fremhevet MDGs plan for en gradvis utfasing av olje- og gassproduksjon frem mot 2040, med fokus på å ta de mest forurensende feltene først. Hun argumenterte for at dette vil frigjøre strøm til fastlandsindustrien og hindre naturødeleggelser fra nye kraftprosjekter. Uenighet om Europas energiframtidDebatten avslørte dype skillelinjer om Norges rolle i Europas energiomstilling. Nilsen advarte mot å gjøre Norge avhengig av et «dysfunksjonelt» europeisk energimarked med høye priser, mens Liland hyllet Europas evne til å kutte russisk gass og bygge ut fornybar energi. «Europa har vist at de kan omstille raskt. Norge må være en partner i det grønne skiftet, ikke en bremsekloss,» sa hun.

4 Maj 51min

I en dagens episode av podkasten Ness er den anerkjente vaksineforskeren Birger Sørensen gjest. Sørensen, som har bakgrunn fra vaksineutvikling og farmasøytisk industri, hevder at viruset som forårsaket den globale pandemien med stor sannsynlighet ble skapt i et laboratorium.Han hevder dessuten at det var Omikron, den mer smittsomme, men mindre farlige, varianten trolig også kom fra et laboratorum. Dessuten hevder han at å ta mer enn to vaksiner mot Covid er skadelig. Og at det fra første stund var bløff og lureri fra forskere om virusets opphav.I Norge var det i 2020 først og fremst nettavisen Minerva som dekket Sørensens forskning.Her er noen hovedpunkter fra en mildt sagt oppsiktsvekkende samtale:• Covid-19: Menneskeskapt virusSørensen hevder at det er «stor sannsynlighetsovervekt» for at SARS-CoV-2, viruset bak Covid-19, ble utviklet i et laboratorium. Han peker på spesifikke egenskaper ved virusets spikproteiner, som han mener bærer signaturer av menneskelig manipulering. Ifølge forskeren er det spesifikke signaturer ved viruset som gjør det usannsynlig at slike endringer kunne oppstå naturlig gjennom evolusjon, og han viser til tidligere forskningssamarbeid mellom Kina og vestlige institusjoner, inkludert en sentral publikasjon fra desember 2015 som beskriver lignende virusmodifikasjoner.• Omikron: Også fra laboratorium?Sørensen går videre og antyder at Omikron-varianten, som var langt mer smittsom og vesentlig mindre dødelig, også kan ha sitt opphav i et laboratorium. Han spekulerer i at denne varianten muligens ble sluppet ut for å dempe pandemien, da den fungerte som en slags «naturlig vaksine» ved å utkonkurrere tidligere, mer dødelige varianter. Han understreker at Omikrons svært mange endringer (over 30 mutasjoner) kom samtidig og med nye og fordelaktige egenskaper som ikke nødvendigvis stemmer med forventede mutasjonsmønstre i naturen.• Vaksiner: Mer enn to doser skaderEn av Sørensens mest kontroversielle påstander er at vaksinering mot Covid-19 mer enn to ganger kan være skadelig. Han hevder at flere doser øker sannsynligheten for bivirkninger og svekker immunforsvaret, ikke bare mot Covid-19, men også mot andre infeksjoner, ved å skape en form for immunologisk toleranse. Dette står i sterk kontrast til de offentlige vaksineanbefalingene, som Sørensen kritiserer som feilaktige.• Desinformasjon og manglende etterforskningSørensen mener at dekningen av pandemien fra starten var preget av å fortelle den riktige «våtmarked» historien som eneste alternativ uten å hensynta forskningslitteraturen som viser at syntetiske coronavirus med forskjellige egenskaper kan lages, ref forskningsresultatene fra 2015. Han trekker frem en artikkel i Nature fra tidlig i pandemien, som han kaller «full av feil», og hevder også at sentrale tidsskrifter som Nature og Science avviste hans og en rekke ande forskeres analyser og kritikk for å ikke svekke «våtmarked» hypotesen.Likevel ble hans forskning til slutt publisert i Quarterly Review of Biophysics Discovery, noe som ga internasjonal oppmerksomhet.Bakgrunn og kontroversBirger Sørensens påstander om Covid-19s opprinnelse skapte allerede i 2020 debatt, da han og kolleger publiserte en artikkel som antydet at viruset var menneskeskapt. Dette ble dengang avvist av mange som konspirasjonsteori, men Sørensen hevder at nyere utviklinger, inkludert internasjonale etterretningsrapporter, har satt geopolitiske hensyn til side og nå åpent gir støtte til hans syn.

2 Maj 48min

Yana Kotlyar-Gal avviste kontant anklagene om at Israel begår folkemord i Gaza, som har blitt fremmet av organisasjoner som Amnesty International og noen norske akademikere.Hun argumenterte for at bruken av begrepet "folkemord" er en manipulasjon av definisjonen, og pekte på at Israel ikke har intensjon om å utrydde en hel befolkning. "Vi startet ikke denne krigen. Vi har innført humanitære korridorer og evakuert folk for å minimere skade," sa hun. Hun utfordret Amnesty Internationals troverdighet ved å hevde at organisasjonen har betalt folk for å delta i anti-israelske demonstrasjoner, noe som svekker deres integritet.Videre understreket Kotlyar-Gal at krigen i Gaza er én av syv fronter Israel kjemper på, inkludert Hizbollah i Libanon, iranske styrker og Houthi-militsen i Jemen. Hun påpekte at 26 000 raketter og droner har blitt avfyrt mot Israel de siste 561 dagene, og at uten luftvernsystemet Iron Dome ville konsekvensene vært katastrofale.Likevel insisterte hun på at målet ikke er seier i Gaza, men å få tilbake de 59 gislene som fortsatt holdes av Hamas. "Seieren er når gislene er hjemme," sa hun.Kotlyar-Gal rettet også et kritisk blikk mot Hamas, som hun mener er hovedhindringen for fred. Hun viste til at selv presidenten for de palestinske selvstyremyndighetene, Mahmoud Abbas (Abu Mazen), har kalt Hamas "hundesønner" for deres rolle i krigen. Hun oppfordret til at halvparten av presset som rettes mot Israel, i stedet burde rettes mot Hamas for å frigi gislene og legge ned våpnene.Når det gjelder Norges rolle, uttrykte Kotlyar-Gal skuffelse over landets ensidige holdning. Hun bemerket at mens Sverige og Danmark kan kritisere Israel, men likevel opprettholde konstruktiv dialog, har Norge inntatt en mer konfronterende linje. Hun trakk frem Norges støtte til UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, som et eksempel. Mens Sverige har doblet støtten til andre FN-organisasjoner etter avsløringer om Hamas’ infiltrasjon i UNRWA, fortsetter Norge å se UNRWA som uunnværlig. Kotlyar-Gal stilte spørsmål ved hvorfor Norge, i motsetning til sine nordiske naboer, mangler vilje til å føre en balansert dialog med Israel.Hun berørte også antisemittisme i Norge, og uttrykte bekymring for den økende frykten blant norske jøder. Hun refererte til en artikkel i Vårt Land om jødiske barn som opplever utstøting i skolen, og kalte dette et problem for hele det norske samfunnet. "Når jødiske barn ikke kan føle seg trygge, er det et signal om at noe er fundamentalt galt," sa hun.Til slutt reflekterte Kotlyar-Gal over mulighetene for en tostatsløsning, som hun fortsatt ser som mulig, men kun med en palestinsk ledelse som prioriterer sitt folks velferd.

1 Maj 1h 25min

PR- og kriserådgiver Jarle Aabø, en av Norges mest respekterte næringslivsjournalister gjennom tidene, er gjest i dagens utgave av Podkasten Ness. Han tar for seg LO-sjefen, TV2s journalistikk, og Ness gir Aabø en "Gjert-fik" på direkten.Aabø tar for seg en turbulent måned i norsk presse, preget av fallende lesertall, tillitstap og det han beskriver som en desperat jakt på klikk. Dagsavisen har mistet halvparten av leserne sine siden i fjor, Dagbladet er ned 16 %, og selv NRK har en nedgang på 9 %. "Dette er tall pressen selv ikke snakker om," påpeker Aabø, som mener mediene svikter i å dekke sin egen krise kritisk. Han peker på sosiale medier som TikTok og alternative stemmer som Wolfgang Wee som stjeler oppmerksomhet, samtidig som pressen roter seg bort i sensasjonelle vinklinger.Gjert-fiken: En ny oppdragelsesmetodeHøydepunktet i episoden kommer når Aabø introduserer "hjertfiken" – en humoristisk oppdatert versjon av den utdaterte ørefiken. Inspirert av foreldrerollen og et ønske om å unngå trusler, demonstrerer Aabø konseptet ved å la Ness "fike" til ham med et håndkle han selv har tatt med."Det er ingen psykisk belastning, bare en vennlig påminnelse om å legge seg!" ler Aabø, de foreslår spøkefullt at Gjert-fiken kan patenteres og brukes på alt fra barneoppdragelse til nudiststrender. Mediekritikk med broddSamtalen tar en alvorligere vending når trioen av saker – Gjert Ingebrigtsen-saken, Jørn Eggum-saken, og TV2 og Fredrik Solvangs rolle – dissekeres. Aabø er nådeløs i sin kritikk av TV2s dekning av den kanskje kommende LO-lederen Jørn Eggum, der intime detaljer om et forhold mellom Eggum og Merete Solberg ble brettet ut i offentligheten."Hvorfor skal TV2 fortelle oss om massasje og blowjobs? Dette har ingenting med sluttavtalen å gjøre," sier Aabø, og peker på brudd på Vær Varsom-plakaten ved å utnytte Solbergs manglende medieerfaring. Han mener pressen har mistet respekten for privatlivets fred og jaget sensasjon fremfor substans.Fredrik Solvang får også gjennomgå for sin opptreden i NRKs Dagsrevyen, der han antydet at flere yngre kvinner i Fellesforbundet kan ha tilbudt Eggum seksuelle tjenester. "Hvor har han det fra? Dette er en presse-skandale," raser Aabø, og påpeker at Solvang manglet dekning for påstandene sine. NRKs manglende kildekritikk og svake analyse av energikriser, som strømbruddet i Spania og Portugal, får også kritikk av Ness, han mener NRK, med sine milliarder i støtte, burde ha eksperter som graver dypere enn å gjengi Reuters’ overfladiske forklaringer.Nettavisens språkbruk under lupenPolitisk redaktør i Nettavisen, Erik Stephansen, får en verbal Gjert-fik for sin bruk av ordet "kjøter" i en kommentar om Støre, Stoltenberg og Trump. "Det er et ord du ikke bruker om mennesker," sier Aabø, som mener Stephansen suger vulgært språk fra sosiale medier inn i journalistikken. Ness trekker frem et eksempel fra Nettavisens dekning av ham selv. "Gode journalister retter feilene sine. Dårlige feier dem under teppet," understreker Ness.En lys fremtid for journalistikken?Til tross for den krasse kritikken, er tonen i podkasten optimistisk. Aabø og Ness ser muligheter for journalistikken i en tid med kunstig intelligens og nye plattformer. Aabø tror de beste journalistene vil skinne ved å bruke teknologi til å produsere dyptpløyende saker som fører til endring, som å avsette kjeltringer eller endre lover. "Journalistikk handler om å se der andre ikke ser og fortelle hva du så," sier han, og oppfordrer til en tilbakevenden til fagets kjerne: uavhengighet og kildekritikk.Ness avslutter med å love at Aabø returnerer om 14 dager for mer mediekritikk.

30 Apr 47min

I går ble store deler av Spania og Portugal kastet ut i mørket da strømnettet kollapset. Ifølge NRK og NTB ble hendelsen tilskrevet ekstreme temperaturendringer eller mulige cyberangrep. Men i dagens ferske episode av podkasten NESS, med vert Ole Asbjørn Ness, kommer NTNU-professor Jonas Kristiansen Nøland med en krystallklar analyse: Strømsvikten skyldes i stor grad den høye andelen sol- og vindkraft i landenes energimiks.Systemet på randen av stupetNøland, professor ved Institutt for elektrisk energi ved NTNU, beskriver situasjonen som et system "kjørt ut mot stupet." Han forklarer at Spania og Portugal, som har ledet an i Europas energiomstilling med 70-80 % sol- og vindkraft i nettet, har skapt en ustabil infrastruktur. "Sol og vind er usynkroniserte kilder som mangler den kinetiske energien – eller tregheten – som kjernekraft, vannkraft eller kullkraft gir," sier Nøland.Mangelen på "roterende masse" gjør nettet sårbart for forstyrrelser, som i går angivelig førte til et plutselig effekttap på 15 gigawatt i Spania på bare fem sekunder.I podkasten sammenligner Ness situasjonen med "en full mann som danser på kanten av et stup." En liten forstyrrelse – som en temperaturvariasjon eller teknisk feil – kan velte hele systemet. Nøland nikker: "Det illustrerer absurditeten i debatten. Hvis vi bare holder oss på kanten av stupet, går det bra – til det ikke gjør det."Spanske kilder og opposisjonskritikkIfølge spanske medier, inkludert den regjeringskritiske avisen ABC, har opposisjonspartiet Partido Popular (PP) krevd svar fra regjeringen om hvorfor strømnettet var så sårbart. PP-leder Alberto Núñez Feijóo uttalte: "Regjeringens ensidige satsing på fornybar energi har satt nasjonens stabilitet i fare. Vi trenger en balansert energimiks, ikke ideologisk symbolpolitikk." En rapport fra El País bekrefter at Spania i 2024 hadde 62 % av sin kraftproduksjon fra fornybare kilder, men manglet tilstrekkelige backup-systemer for å håndtere toppbelastninger.Internasjonale kilder som Financial Times peker på at Spania og Portugal har underinvestert i såkalte systemtjenester, som svinghjul eller reservekraft, som kan stabilisere nettet. En analyse fra Bloomberg understreker at landenes aggressive utfasing av kjernekraft og kull har redusert nettets "inertia," noe som øker risikoen for blackouts.Mediedekning under lupenNøland kritiserer mediedekningen, som raskt skylte på temperaturendringer eller hacking. "Å gi skylden til noe systemet burde tåle, er å snu problemet på hodet," sier han. Ness legger til: "Det virker som om media vil beskytte narrativet om fornybar energi som feilfri." Han peker på at tekniske tidsskrifter som Teknisk Ukeblad og Europower ofte unngår å diskutere sol- og vindkrafts rolle i ustabilitet.En kostbar lærdomNøland advarer om at Europa står overfor flere blackouts dersom sol- og vindkraft dominerer uten tilstrekkelige tiltak. "Du må betale for stabilitet – enten gjennom svinghjul, reservekraft eller en diversifisert energimiks," sier han. Han foreslår en "tallerkenmodell" der kjernekraft, vannkraft og gasskraft komplementerer fornybare kilder for å sikre forsyningssikkerhet. "Et hippisamfunn uten strøm kan være billig for produsentene, men kostnadene for samfunnet er enorme," understreker han, og viser til NVEs estimater om at verdiskapningen per kilowattime kan være 100 ganger høyere enn strømkostnaden.Mot en ny energiforståelseSamtalen avsluttes med en knusende dom over ensidig tro på fornybar energi. "Denne tankegangen er ferdig nå," sier Nøland. Han oppfordrer til bedre planlegging og investeringer i systemtjenester for å unngå fremtidige kriser. For Spania og Portugal – og resten av Europa – er blackouten en dyr vekker om behovet for et robust og balansert energisystem.

29 Apr 30min