Ness 135 med Harald Magnus Andreassen – Trumps økonomiske politikk: – Selvdestruktiv og uforutsigbar

I denne podkasten diskuterer Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås hvordan Donald Trumps retur til Det hvite hus preger internasjonal politikk. Samtalen spenner fra tollkrig med Kina til Ukrainakonflikten, forholdet til Iran og Europas stilltiende aksept av Trumps linje.– Trump gikk høyt ut, men har allerede måttet trekke seg tilbake på flere fronter, sier Ness. – Opp som en løve, ned som en skinnfell.Lurås påpeker at Trump møter større motstand enn han kanskje forutså, og at retretten fra hard tollpolitikk og manglende fremgang i Ukraina kan gjøre at han nå står i en ventefase.– Vi vet ikke helt hva han gjør neste gang. Han har signalisert hard linje mot Kina, men det virker som han backer ned. Spørsmålet er hvordan det slår ut strategisk, sier Lurås.Europa nevnes som en region preget av stillhet og krisetegn – både politisk og økonomisk. Fra AFD i Tyskland og valginngrep i Romania, til solenergi-kaos i Spania.– USA og Kina kjemper om dominans. Vi må håpe at USA vinner, sier Lurås. – Alternativet er et regime vi vet altfor lite om, og som vi har dårlige erfaringer med.En innsiktsfull og ærlig samtale om usikre tider, stormaktsspill og realpolitikk.

4 Maj 42min

I dagens debattNESS kolliderer Fremskrittspartiets (Frp) energipolitiske talsmann Marius Nilsen og Miljøpartiet De Grønnes (MDG) nestleder Ingrid Liland. Frontene var steile, med fundamentale uenigheter om Norges rolle i klimakrisen, olje- og gassproduksjon, og veien mot et bærekraftig energisystem.Frp: MDGs politikk er urealistisk og kostbarMarius Nilsen gikk hardt ut mot MDGs klimapolitikk, som han mener er urealistisk og økonomisk skadelig. Han hevdet at MDGs krav om raske og omfattende utslippskutt i Norge vil ha minimal global effekt, samtidig som det svekker landets konkurransekraft og økonomi. Nilsen forsvarte Norges olje- og gassnæring som en bærebjelke for økonomien og en pålitelig energikilde for Europa. Han trakk frem at Frp ønsker fortsatt leting og produksjon, og at elektrifisering av sokkelen ofte er ineffektiv grønnvasking. «Vi må ha en realistisk politikk som sikrer energiforsyning og velstand, ikke drømmer som ødelegger industrien,» understreket han.MDG: Frp ignorerer klimakrisenIngrid Liland kontret med at Frp undervurderer klimakrisens alvor og Norges ansvar. Hun anklaget Frp for å gamble med fremtiden ved å satse på fortsatt fossilproduksjon, til tross for at Europa planlegger å kutte fossil energibruk med 90 % innen 2040. «Frp later som om klimamålene er umulige, men deres politikk gjør omstillingen vanskeligere ved å oversvømme markedet med billig fossil energi,» sa Liland. Hun pekte på at Norges olje- og gassdominans hemmer utviklingen av fornybar energi, og at Frps motstand mot utslippskutt er uansvarlig.Liland fremhevet MDGs plan for en gradvis utfasing av olje- og gassproduksjon frem mot 2040, med fokus på å ta de mest forurensende feltene først. Hun argumenterte for at dette vil frigjøre strøm til fastlandsindustrien og hindre naturødeleggelser fra nye kraftprosjekter. Uenighet om Europas energiframtidDebatten avslørte dype skillelinjer om Norges rolle i Europas energiomstilling. Nilsen advarte mot å gjøre Norge avhengig av et «dysfunksjonelt» europeisk energimarked med høye priser, mens Liland hyllet Europas evne til å kutte russisk gass og bygge ut fornybar energi. «Europa har vist at de kan omstille raskt. Norge må være en partner i det grønne skiftet, ikke en bremsekloss,» sa hun.

4 Maj 51min

I en dagens episode av podkasten Ness er den anerkjente vaksineforskeren Birger Sørensen gjest. Sørensen, som har bakgrunn fra vaksineutvikling og farmasøytisk industri, hevder at viruset som forårsaket den globale pandemien med stor sannsynlighet ble skapt i et laboratorium.Han hevder dessuten at det var Omikron, den mer smittsomme, men mindre farlige, varianten trolig også kom fra et laboratorum. Dessuten hevder han at å ta mer enn to vaksiner mot Covid er skadelig. Og at det fra første stund var bløff og lureri fra forskere om virusets opphav.I Norge var det i 2020 først og fremst nettavisen Minerva som dekket Sørensens forskning.Her er noen hovedpunkter fra en mildt sagt oppsiktsvekkende samtale:• Covid-19: Menneskeskapt virusSørensen hevder at det er «stor sannsynlighetsovervekt» for at SARS-CoV-2, viruset bak Covid-19, ble utviklet i et laboratorium. Han peker på spesifikke egenskaper ved virusets spikproteiner, som han mener bærer signaturer av menneskelig manipulering. Ifølge forskeren er det spesifikke signaturer ved viruset som gjør det usannsynlig at slike endringer kunne oppstå naturlig gjennom evolusjon, og han viser til tidligere forskningssamarbeid mellom Kina og vestlige institusjoner, inkludert en sentral publikasjon fra desember 2015 som beskriver lignende virusmodifikasjoner.• Omikron: Også fra laboratorium?Sørensen går videre og antyder at Omikron-varianten, som var langt mer smittsom og vesentlig mindre dødelig, også kan ha sitt opphav i et laboratorium. Han spekulerer i at denne varianten muligens ble sluppet ut for å dempe pandemien, da den fungerte som en slags «naturlig vaksine» ved å utkonkurrere tidligere, mer dødelige varianter. Han understreker at Omikrons svært mange endringer (over 30 mutasjoner) kom samtidig og med nye og fordelaktige egenskaper som ikke nødvendigvis stemmer med forventede mutasjonsmønstre i naturen.• Vaksiner: Mer enn to doser skaderEn av Sørensens mest kontroversielle påstander er at vaksinering mot Covid-19 mer enn to ganger kan være skadelig. Han hevder at flere doser øker sannsynligheten for bivirkninger og svekker immunforsvaret, ikke bare mot Covid-19, men også mot andre infeksjoner, ved å skape en form for immunologisk toleranse. Dette står i sterk kontrast til de offentlige vaksineanbefalingene, som Sørensen kritiserer som feilaktige.• Desinformasjon og manglende etterforskningSørensen mener at dekningen av pandemien fra starten var preget av å fortelle den riktige «våtmarked» historien som eneste alternativ uten å hensynta forskningslitteraturen som viser at syntetiske coronavirus med forskjellige egenskaper kan lages, ref forskningsresultatene fra 2015. Han trekker frem en artikkel i Nature fra tidlig i pandemien, som han kaller «full av feil», og hevder også at sentrale tidsskrifter som Nature og Science avviste hans og en rekke ande forskeres analyser og kritikk for å ikke svekke «våtmarked» hypotesen.Likevel ble hans forskning til slutt publisert i Quarterly Review of Biophysics Discovery, noe som ga internasjonal oppmerksomhet.Bakgrunn og kontroversBirger Sørensens påstander om Covid-19s opprinnelse skapte allerede i 2020 debatt, da han og kolleger publiserte en artikkel som antydet at viruset var menneskeskapt. Dette ble dengang avvist av mange som konspirasjonsteori, men Sørensen hevder at nyere utviklinger, inkludert internasjonale etterretningsrapporter, har satt geopolitiske hensyn til side og nå åpent gir støtte til hans syn.

2 Maj 48min

Yana Kotlyar-Gal avviste kontant anklagene om at Israel begår folkemord i Gaza, som har blitt fremmet av organisasjoner som Amnesty International og noen norske akademikere.Hun argumenterte for at bruken av begrepet "folkemord" er en manipulasjon av definisjonen, og pekte på at Israel ikke har intensjon om å utrydde en hel befolkning. "Vi startet ikke denne krigen. Vi har innført humanitære korridorer og evakuert folk for å minimere skade," sa hun. Hun utfordret Amnesty Internationals troverdighet ved å hevde at organisasjonen har betalt folk for å delta i anti-israelske demonstrasjoner, noe som svekker deres integritet.Videre understreket Kotlyar-Gal at krigen i Gaza er én av syv fronter Israel kjemper på, inkludert Hizbollah i Libanon, iranske styrker og Houthi-militsen i Jemen. Hun påpekte at 26 000 raketter og droner har blitt avfyrt mot Israel de siste 561 dagene, og at uten luftvernsystemet Iron Dome ville konsekvensene vært katastrofale.Likevel insisterte hun på at målet ikke er seier i Gaza, men å få tilbake de 59 gislene som fortsatt holdes av Hamas. "Seieren er når gislene er hjemme," sa hun.Kotlyar-Gal rettet også et kritisk blikk mot Hamas, som hun mener er hovedhindringen for fred. Hun viste til at selv presidenten for de palestinske selvstyremyndighetene, Mahmoud Abbas (Abu Mazen), har kalt Hamas "hundesønner" for deres rolle i krigen. Hun oppfordret til at halvparten av presset som rettes mot Israel, i stedet burde rettes mot Hamas for å frigi gislene og legge ned våpnene.Når det gjelder Norges rolle, uttrykte Kotlyar-Gal skuffelse over landets ensidige holdning. Hun bemerket at mens Sverige og Danmark kan kritisere Israel, men likevel opprettholde konstruktiv dialog, har Norge inntatt en mer konfronterende linje. Hun trakk frem Norges støtte til UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, som et eksempel. Mens Sverige har doblet støtten til andre FN-organisasjoner etter avsløringer om Hamas’ infiltrasjon i UNRWA, fortsetter Norge å se UNRWA som uunnværlig. Kotlyar-Gal stilte spørsmål ved hvorfor Norge, i motsetning til sine nordiske naboer, mangler vilje til å føre en balansert dialog med Israel.Hun berørte også antisemittisme i Norge, og uttrykte bekymring for den økende frykten blant norske jøder. Hun refererte til en artikkel i Vårt Land om jødiske barn som opplever utstøting i skolen, og kalte dette et problem for hele det norske samfunnet. "Når jødiske barn ikke kan føle seg trygge, er det et signal om at noe er fundamentalt galt," sa hun.Til slutt reflekterte Kotlyar-Gal over mulighetene for en tostatsløsning, som hun fortsatt ser som mulig, men kun med en palestinsk ledelse som prioriterer sitt folks velferd.

1 Maj 1h 25min

PR- og kriserådgiver Jarle Aabø, en av Norges mest respekterte næringslivsjournalister gjennom tidene, er gjest i dagens utgave av Podkasten Ness. Han tar for seg LO-sjefen, TV2s journalistikk, og Ness gir Aabø en "Gjert-fik" på direkten.Aabø tar for seg en turbulent måned i norsk presse, preget av fallende lesertall, tillitstap og det han beskriver som en desperat jakt på klikk. Dagsavisen har mistet halvparten av leserne sine siden i fjor, Dagbladet er ned 16 %, og selv NRK har en nedgang på 9 %. "Dette er tall pressen selv ikke snakker om," påpeker Aabø, som mener mediene svikter i å dekke sin egen krise kritisk. Han peker på sosiale medier som TikTok og alternative stemmer som Wolfgang Wee som stjeler oppmerksomhet, samtidig som pressen roter seg bort i sensasjonelle vinklinger.Gjert-fiken: En ny oppdragelsesmetodeHøydepunktet i episoden kommer når Aabø introduserer "hjertfiken" – en humoristisk oppdatert versjon av den utdaterte ørefiken. Inspirert av foreldrerollen og et ønske om å unngå trusler, demonstrerer Aabø konseptet ved å la Ness "fike" til ham med et håndkle han selv har tatt med."Det er ingen psykisk belastning, bare en vennlig påminnelse om å legge seg!" ler Aabø, de foreslår spøkefullt at Gjert-fiken kan patenteres og brukes på alt fra barneoppdragelse til nudiststrender. Mediekritikk med broddSamtalen tar en alvorligere vending når trioen av saker – Gjert Ingebrigtsen-saken, Jørn Eggum-saken, og TV2 og Fredrik Solvangs rolle – dissekeres. Aabø er nådeløs i sin kritikk av TV2s dekning av den kanskje kommende LO-lederen Jørn Eggum, der intime detaljer om et forhold mellom Eggum og Merete Solberg ble brettet ut i offentligheten."Hvorfor skal TV2 fortelle oss om massasje og blowjobs? Dette har ingenting med sluttavtalen å gjøre," sier Aabø, og peker på brudd på Vær Varsom-plakaten ved å utnytte Solbergs manglende medieerfaring. Han mener pressen har mistet respekten for privatlivets fred og jaget sensasjon fremfor substans.Fredrik Solvang får også gjennomgå for sin opptreden i NRKs Dagsrevyen, der han antydet at flere yngre kvinner i Fellesforbundet kan ha tilbudt Eggum seksuelle tjenester. "Hvor har han det fra? Dette er en presse-skandale," raser Aabø, og påpeker at Solvang manglet dekning for påstandene sine. NRKs manglende kildekritikk og svake analyse av energikriser, som strømbruddet i Spania og Portugal, får også kritikk av Ness, han mener NRK, med sine milliarder i støtte, burde ha eksperter som graver dypere enn å gjengi Reuters’ overfladiske forklaringer.Nettavisens språkbruk under lupenPolitisk redaktør i Nettavisen, Erik Stephansen, får en verbal Gjert-fik for sin bruk av ordet "kjøter" i en kommentar om Støre, Stoltenberg og Trump. "Det er et ord du ikke bruker om mennesker," sier Aabø, som mener Stephansen suger vulgært språk fra sosiale medier inn i journalistikken. Ness trekker frem et eksempel fra Nettavisens dekning av ham selv. "Gode journalister retter feilene sine. Dårlige feier dem under teppet," understreker Ness.En lys fremtid for journalistikken?Til tross for den krasse kritikken, er tonen i podkasten optimistisk. Aabø og Ness ser muligheter for journalistikken i en tid med kunstig intelligens og nye plattformer. Aabø tror de beste journalistene vil skinne ved å bruke teknologi til å produsere dyptpløyende saker som fører til endring, som å avsette kjeltringer eller endre lover. "Journalistikk handler om å se der andre ikke ser og fortelle hva du så," sier han, og oppfordrer til en tilbakevenden til fagets kjerne: uavhengighet og kildekritikk.Ness avslutter med å love at Aabø returnerer om 14 dager for mer mediekritikk.

30 Apr 47min

I går ble store deler av Spania og Portugal kastet ut i mørket da strømnettet kollapset. Ifølge NRK og NTB ble hendelsen tilskrevet ekstreme temperaturendringer eller mulige cyberangrep. Men i dagens ferske episode av podkasten NESS, med vert Ole Asbjørn Ness, kommer NTNU-professor Jonas Kristiansen Nøland med en krystallklar analyse: Strømsvikten skyldes i stor grad den høye andelen sol- og vindkraft i landenes energimiks.Systemet på randen av stupetNøland, professor ved Institutt for elektrisk energi ved NTNU, beskriver situasjonen som et system "kjørt ut mot stupet." Han forklarer at Spania og Portugal, som har ledet an i Europas energiomstilling med 70-80 % sol- og vindkraft i nettet, har skapt en ustabil infrastruktur. "Sol og vind er usynkroniserte kilder som mangler den kinetiske energien – eller tregheten – som kjernekraft, vannkraft eller kullkraft gir," sier Nøland.Mangelen på "roterende masse" gjør nettet sårbart for forstyrrelser, som i går angivelig førte til et plutselig effekttap på 15 gigawatt i Spania på bare fem sekunder.I podkasten sammenligner Ness situasjonen med "en full mann som danser på kanten av et stup." En liten forstyrrelse – som en temperaturvariasjon eller teknisk feil – kan velte hele systemet. Nøland nikker: "Det illustrerer absurditeten i debatten. Hvis vi bare holder oss på kanten av stupet, går det bra – til det ikke gjør det."Spanske kilder og opposisjonskritikkIfølge spanske medier, inkludert den regjeringskritiske avisen ABC, har opposisjonspartiet Partido Popular (PP) krevd svar fra regjeringen om hvorfor strømnettet var så sårbart. PP-leder Alberto Núñez Feijóo uttalte: "Regjeringens ensidige satsing på fornybar energi har satt nasjonens stabilitet i fare. Vi trenger en balansert energimiks, ikke ideologisk symbolpolitikk." En rapport fra El País bekrefter at Spania i 2024 hadde 62 % av sin kraftproduksjon fra fornybare kilder, men manglet tilstrekkelige backup-systemer for å håndtere toppbelastninger.Internasjonale kilder som Financial Times peker på at Spania og Portugal har underinvestert i såkalte systemtjenester, som svinghjul eller reservekraft, som kan stabilisere nettet. En analyse fra Bloomberg understreker at landenes aggressive utfasing av kjernekraft og kull har redusert nettets "inertia," noe som øker risikoen for blackouts.Mediedekning under lupenNøland kritiserer mediedekningen, som raskt skylte på temperaturendringer eller hacking. "Å gi skylden til noe systemet burde tåle, er å snu problemet på hodet," sier han. Ness legger til: "Det virker som om media vil beskytte narrativet om fornybar energi som feilfri." Han peker på at tekniske tidsskrifter som Teknisk Ukeblad og Europower ofte unngår å diskutere sol- og vindkrafts rolle i ustabilitet.En kostbar lærdomNøland advarer om at Europa står overfor flere blackouts dersom sol- og vindkraft dominerer uten tilstrekkelige tiltak. "Du må betale for stabilitet – enten gjennom svinghjul, reservekraft eller en diversifisert energimiks," sier han. Han foreslår en "tallerkenmodell" der kjernekraft, vannkraft og gasskraft komplementerer fornybare kilder for å sikre forsyningssikkerhet. "Et hippisamfunn uten strøm kan være billig for produsentene, men kostnadene for samfunnet er enorme," understreker han, og viser til NVEs estimater om at verdiskapningen per kilowattime kan være 100 ganger høyere enn strømkostnaden.Mot en ny energiforståelseSamtalen avsluttes med en knusende dom over ensidig tro på fornybar energi. "Denne tankegangen er ferdig nå," sier Nøland. Han oppfordrer til bedre planlegging og investeringer i systemtjenester for å unngå fremtidige kriser. For Spania og Portugal – og resten av Europa – er blackouten en dyr vekker om behovet for et robust og balansert energisystem.

29 Apr 30min

Fremtidens arbeid og økonomi: Utopi eller dystopi? I dagens episode av podkasten til Ole Asbjørn Ness gjester Trond Andresen, pensjonert førsteamanuensis i kybernetikk ved NTNU, for å diskutere automatiseringens potensial og den norske kronekursen.Med sin bakgrunn i kybernetikk – vitenskapen om styring og tilbakemelding – tegner Andresen et optimistisk bilde av en fremtid der teknologi kan frigjøre oss fra rutinearbeid og skape et samfunn der arbeid blir lek. Samtidig utfordrer han økonomiske dogmer og foreslår tiltak for å styrke kronen.Automatiseringens løfte: Et kommunistisk paradis?Andresen hevder at automatisering, drevet av kunstig intelligens og maskinlæring, kan revolusjonere arbeidslivet. Han viser til hvordan teknologien allerede effektiviserer oppgaver som transkripsjon og artikkelskriving, og spår at selv komplekse jobber kan automatiseres. Dette kan føre til en verden der materielle behov dekkes av selvkjørende verdikjeder, mens mennesker fokuserer på meningsfulle oppgaver som omsorg, kultur og kreativitet.Han trekker paralleller til Marx og Engels’ visjon fra 1848 om et samfunn der folk bidrar etter evne og får etter behov. I Andresens utopi jobber vi kortere dager – kanskje fire dager i uken eller seks timer daglig – og skillet mellom arbeid og fritid viskes ut. «Arbeid kan bli så meningsfylt og gøy at folk jobber fordi de vil, ikke fordi de må,» sier han. Likevel advarer han mot en dystopi der automatisering skaper en liten elite og en masse «ubrukelige» mennesker, dersom vi ikke aktivt styrer utviklingen mot et rettferdig samfunn.Andresen understreker det kybernetiske prinsippet om selvoppfyllende profetier: Hvis vi diskuterer og fremmer en positiv fremtid, øker sjansen for å realisere den. Han kritiserer medienes pessimisme og manglende debatt om langsiktige muligheter, og oppfordrer til en samfunnsdialog om hvordan teknologien kan brukes til alles beste.Kronekursen: Norge som økonomisk gorillaSamtalen tar også for seg den norske kronens svake utvikling. Siden 2022 har kronen falt fra 9,43 til 11,95 mot euroen, en svekkelse Andresen mener er unødvendig. Med Norges enorme utenlandsformue på nesten 20.000 milliarder kroner – rundt 3,5 millioner per innbygger – har landet økonomiske muskler til å styre valutakursen, hevder han. «Norge er en finansiell gorilla. Ingen spekulanter kan utfordre oss,» sier Andresen.Han foreslår at Norges Bank aktivt kjøper kroner for å stabilisere kursen på for eksempel 10 kroner per euro, og at olje- og gasseksport kreves betalt i kroner. Dette ville skape internasjonal etterspørsel etter valutaen. Andresen kritiserer økonomer og sentralbanken for passivitet, og mener de behandler kronekursen som været – noe man observerer, ikke styrer. Han trekker frem John Maynard Keynes’ ideer fra 1944 om valutakurser basert på handelsbalanse, og foreslår at Norges eksportoverskudd gir rom for en sterkere krone uten å skade økonomien.En utfordring til etablerte sannheterAndresens kybernetiske perspektiv møter motstand i økonomimiljøet, som han sammenligner med en «katolsk kirke» med dogmer som begrenser nytenkning. Han mener samfunnsøkonomi mangler vitenskapelig rigor, da faget preges av skoler som ikke testes gjennom eksperimenter. Likevel ser han muligheter for at teknologi og økonomi kan samspille for å skape en bedre fremtid, dersom vi tør å tenke nytt.Podkasten avslører en forsker som kombinerer teknologisk optimisme med økonomisk kritikk. Andresens visjon om et automatisert samfunn der arbeid blir lek, og hans konkrete forslag for å styrke kronen, utfordrer både politikere og økonomer til å ta kontroll over fremtiden. Spørsmålet er om vi vil gripe mulighetene – eller la dystopien vinne. Han og Ness har politisk stått på forskjellige planeter, ikke minst i Palestina-konflikten, men klarer likevel å ha en svært fruktbar samtale.

28 Apr 1h 6min

I dagens episode av podkasten Ness retter fondsforvalter og tidligere Statoil-ansatt Trond Omdal skarp kritikk mot Equinors fornybarsatsing generelt, og især det kostbare havvindprosjektet Empire Wind. I samtale med Ole Asbjørn Ness hevder Omdal at Equinors fornybarvirksomhet ødelegger verdier i størrelsesorden 200–400 milliarder kroner, tilsvarende 20–30 % av statsbudsjettet.Han foreslår at Equinor enten bør skille ut fornybarvirksomheten i et eget selskap eller kutte den helt for å øke selskapets verdi med opptil 30 %.Omdal peker på Empire Wind, et havvindprosjekt utenfor New York, som et symbol på Equinors mislykkede fornybarstrategi. Prosjektet, som har blitt ytterligere komplisert etter at tidligere president Donald Trump stanset det i påsken, beskrives som ekstremt ulønnsomt.Ifølge Omdal krever Empire Wind en strømpris på tre kroner per kilowattime for å gå i null, syv ganger høyere enn den norske regjeringens mål om 40 øre per kilowattime. Til sammenligning trekker han frem vannkraftprosjekter, som Lyse og Hydros planlagte kraftverk i Røldal, som produserer 600 megawatt til 7 milliarder kroner, mot Empire Winds 800 megawatt til over 70 milliarder kroner – med lavere utnyttelsesgrad.– Dette er et bevis på at Equinors administrasjon kjøper seg politisk avlat, sier Omdal, og antyder at satsingen er drevet av press fra politikere og den norske staten som største eier. Det antydes at Equinors ledelse, under press fra næringsminister Cecilie Myrseth og statens eierskap, prioriterer grønn image over lønnsomhet.Omdal trekker frem Equinors kapitalmarkedsdag i fjor, hvor selskapet presenterte planer om å investere 500 milliarder kroner i fornybar energi frem mot 2030, med en forventet avkastning på kun 4 %. Dette står i sterk kontrast til olje- og gassvirksomheten, som kan gi opptil 30 % avkastning. Markedets respons var negativ, og Omdal mener at aksjen har blitt straffet for denne strategien. Han påpeker at fornybarselskaper som Ørsted har falt 70–80 % i verdi, mens oljeselskaper som BP og Shell har trukket seg tilbake fra lignende ambisjoner.– Equinor får ingen anerkjennelse i markedet for å satse på fornybart. Tvert imot prises selskapet lavere enn konkurrenter som fokuserer på olje, gass eller karbonfangst, sier Omdal. Omdal reflekterer over Equinors historie, fra suksessen på norsk sokkel til kostbare feiltrinn internasjonalt. Han kritiserer selskapets tidligere ekspansjon i Nord-Amerika under Helge Lund, som førte til tap på hundrevis av milliarder kroner gjennom dyre oppkjøp og dårlig drift. Fornybarsatsingen sees som en fortsettelse av denne trenden, der penger tjent på norsk olje og gass sløses bort på ulønnsomme prosjekter.– Alternativkostnaden er enorm. Vi snakker om tap som nærmer seg et halvt statsbudsjett, sier Omdal, og stiller spørsmål ved hvorfor ingen stilles til ansvar for disse beslutningene.Omdal mener Equinor bør revurdere sin fornybarstrategi fundamentalt. Han roser selskapet for å ha redusert ambisjonene i februar, fra 500 milliarder til 30 milliarder kroner i årlige investeringer, men mener dette fortsatt er for mye. Hans foretrukne løsning er å skille ut fornybarvirksomheten i et eget selskap, slik at Equinors kjernevirksomhet – olje og gass – kan prises høyere i markedet. Alternativt foreslår han å kjøpe seg inn i etablerte fornybarselskaper som Ørsted, som nå er betydelig billigere.– Empire Wind kan alene gi tap på 50 milliarder kroner. Equinor må ta grep før det blir verre, advarer Omdal. Han håper at eksterne faktorer, som Trumps politikk, kan tvinge selskapet til å revurdere prosjekter som dette.Omdal plasserer Equinors utfordringer i en bredere kontekst om energitransisjonen. Han påpeker at fornybar energi globalt ikke har klart å erstatte fossile brensler, som fortsatt utgjør 80 % av verdens energiforbruk – samme nivå som for 20 år siden. Han mener oljeselskaper som Equinor er dårlig rustet til å konkurrere i fornybarmarkedet, der marginene er lavere og kulturen annerledes.

26 Apr 1h 4min