Kritikken av «Sår som ennu blør». Ørstavik, Øverland og Haugen

De første hundre årene etter 1814 var preget av en utvidelse av offentligheten, og stadig flere grupper i det norske samfunnet krevde å få komme til orde. Men stemmerett og ytringsfrihet er lite verdt om man ikke kan være en myndig samtalepartner som blir hørt og respektert. Bønder og arbeidere ga avkall på vold til fordel for ord, men siviliseringen av ordskiftet innebar også en radikalisering av det politiske innholdet. Den politiske offentligheten gikk gjennom store endringer i disse årene, og ytringskulturen endret seg fra idealet om opplyst dialog til åpen konfrontasjon. Ordkrigen hadde i siste instans en samlende effekt og førte til et utvidet politisk fellesskap.Anders Johansen er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen og forfatter av verket «Komme til orde. Politisk kommunikasjon 1814–1913». Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

31 Mars 20201h 5min

«En Sommeraften efter Skoletid sad jeg ved Vinduet»Hvordan klare seg? I et personlig, litterært og undersøkende foredrag ser Linn Ullmann nærmere på størrelser som usikkerhet, uro, kunst og forbløffelse. Om offentligheten er skråsikker og oppmerksomheten under angrep, hvor nødvendig er det ikke da med steder som rommer det motsatte?Linn Ullmann er en markant stemme i skandinavisk samtidslitteratur, og er en av våre store internasjonale forfattere med en rekke prisvinnende og kritikerroste romaner bak seg. I dette foredraget reflekterer hun med en feministisk vri over litteraturens – og kunstens – plass i offentligheten.Foredraget er det første i en rekke hvor Nasjonalbiblioteket inviterer forfattere til å tenke rundt litteratur og offentlighet før og nå. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Mars 202054min

Magnus Lagabøtes landslov av 1274 var den tredje riksdekkjande lovboka som blei laga i Europa i mellomalderen, og den første som blei ein suksess, idet ho blei brukt i praksis. Suksessen kjem i stor grad av at rettssystemet etter landslova var basert på ein idé om eit offentleg rom der lov, rettferd og nåde blei diskutert i møtet mellom sentralmakt og lokal styringsdeltaking. Systemet stod ved lag i over 500 år og var viktig for å konstituere eit deltakingsmedvit som framleis står sterkt i den norske rettskulturen.Rettshistorieprofessor Jørn Øyrehagen Sunde fortel om kva landslova eigentleg inneheld, og korleis ho endra Noreg i samtida og for all ettertid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17 Mars 202043min

Magnus Lagabøtes landslov av 1274 var den tredje riksdekkjande lovboka som blei laga i Europa i mellomalderen, og den første som blei ein suksess, idet ho blei brukt i praksis. Suksessen kjem i stor grad av at rettssystemet etter landslova var basert på ein idé om eit offentleg rom der lov, rettferd og nåde blei diskutert i møtet mellom sentralmakt og lokal styringsdeltaking. Systemet stod ved lag i over 500 år og var viktig for å konstituere eit deltakingsmedvit som framleis står sterkt i den norske rettskulturen.Rettshistorieprofessor Jørn Øyrehagen Sunde fortel om kva landslova eigentleg inneheld, og korleis ho endra Noreg i samtida og for all ettertid.***OPPLYST. GLIMT FRA EN KULTURHISTORIEI forbindelse med utstillingen «Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie» har vi invitert norske og internasjonale forfattere, kunstnere, journalister og vitenskapsformidlere til å reflektere rundt ulike sider av vår kulturhistorie. Les mer om utstillingen på nb.no: https://www.nb.no/utstilling/opplyst-glimt-fra-en-kulturhistorie/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Mars 202039min

Om livet er ein kamp, har også brevpapiret vore ein del av slagmarka. Anten det er snakk om kvinnekamp, identitetskamp, arbeidarkamp, kunstnaren som kjempa for brød på bordet, eller forbrytaren som slåst for fridom, så finst spora i det som ein gong var konvolutterte meldingar. Brevsamlingane til Arkivverket og Nasjonalbiblioteket gir oss innblikk i mange ulike stridstema.Gisken Armand, Bjørn Skagestad og Petter Winther levandegjer brev om ulike former for kamp. Programleiar Kari Slaatsveen losar oss gjennom kvelden.Under fana «Levande brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesing av brev frå den norske kulturhistoria. Vi har teke for oss kjærleiken, katastrofen, reisa og ulykka. Denne gongen er det kampen som står for tur. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Mars 202058min

«Mormor og dei åtte ungane. Kvifor appellerer denne familien med to store, åtte små og ein lastebil, til mine barn med ein familie på to store, tre små og ein el-bil?» Olaug Nilssen har lese Anne-Cath. Vestly med eit friskt og kritisk blikk. Kan vi verkeleg tru på lykka i familien med dei åtte ungane, så fattige som dei er? Finst det noko i desse bøkene som barna i dag kan kjenne seg igjen i?Under fana «Fortidas folkelesnad» inviterer Nasjonalbiblioteket til eit møte mellom ein lesar av i dag og eit forfattarskap av eldre årgang, som i si tid var utbreidd og tonegjevande, men som ikkje lenger blir like mykje lest. Har bøkene framleis appell? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Feb 202055min

«Jeg kom til Byen i den værste Choleratid. Byen var som utdødd, i enhver Familie den ængsteligste Stemning.»Sommeren og høsten 1853 herjet koleraen Christiania. Nær 1600 av byens 40.000 innbyggere døde. Camilla Collett, som også hadde opplevd epidemiens nådeløshet i København, flyttet hjem til en by der dødslister og notiser om hvor man kunne få hjelp prydet avisforsidene.Nasjonalbiblioteket ga i fjor høst ut Colletts brev fra perioden 1852-1863, en skjellsettende tid i hennes liv i tiden etter at hun ble enke, der hun skildrer stemningen i byen under kolera-epidemien. Litteraturviter og forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg har gått dypt inn i Colletts brev, og kommer nå til programserien «Arkivert» for å snakke med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre om Christiania anno 1853; en by der døden lurte på trappa, men samtidig en by i verden der forfatteren Collett fant sin krets. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

18 Feb 202053min

I 1970 var det 75 pakistanske statsborgere i Norge. Et lite år etterpå var tallet blitt tusen. Utviklingen sommeren 1971 ble omtalt som en «pakistanerbølge» i rikspressen, og historier florerte om busser fulle av unge menn som kom kjørende hele veien til Oslo fra Karachi. Men hva skjedde egentlig da Norge fikk sin første virkelige smak av ikke-vestlig innvandring? Hvem var det som kom, hvorfor kom de, og hvordan ble de tatt imot i sin «kritiske fase»? Hva har disse menneskene betydd for det norske samfunnet, og hvordan ble de selv påvirket av det?Journalist Atta Ansari og hans familie var blant dem som kom til Norge i denne tidlige innvandringsfasen. Forfatter Shazia Majid ble brageprisnominert for sin bok, Ut av skyggene, der hun skriver om sin mors, og innvandringskvinnenes, møte med Norge. Forsker Arnfinn Midtbøen har sammen med Aud Korbøl utgitt boken Den kritiske fase basert på Korbøls unike doktoravhandling fra 1974 om de første pakistanske arbeidsinnvandrerne. Nå møtes de tre til samtale ledet av Klassekampens Åse Brandvold.Under vignetten «Hendelsen» går Nasjonalbiblioteket inn i viktige begivenheter i norgeshistorien. Hva slags ringvirkninger skapte disse begivenhetene, og hvorfor fortsetter noen hendelser å virke langt utover sin tid? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11 Feb 202051min