Den norske sjukdommen. Anne Kveim Lie om radesjuken

I oktober 1931 gikk journalist og kritiker Fredrik Ramm til angrep på den norske eksperimentelle litteraturen i artikkelen «En skitten strøm flyter utover landet». Han utropte den unge debutanten Karo Espeseths roman Sår som ennu blør til «…en god nr. 1 i den norske konkurranse om literært svineri». Den skitne strømmen er siden blitt et begrep i norsk litteraturhistorie. Forfatter Hanne Ørstavik, tidligere forlegger Janneken Øverland og forskningsbibliotekar Trond Haugen diskuterer romanen og kritikken. Arrangementet er en del av serien «Litteraturkritikkens historie». Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Nov 20171h 3min

Arrangement 2.11.2017 i Nasjonalbiblioteket Revolusjonen i Russland i 1917 forandret verden. Men hvordan opplevde nordmenn hendelsen mens det pågikk? Hva skreiv avisene, og hvilke spor satte den i politikken og i de brede samfunnslag? I serien «Arkivert» snuser nysgjerrigperene Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre seg gjennom Nasjonalbibliotekets arkiver på jakt etter viktige og forunderlige ting fra den norske kulturhistorien. Denne gangen inviterer de med seg historiker og Russland-ekspert Åsmund Egge for å se nærmere på hvordan den russiske revolusjonen satte sitt preg på den norske offentligheten i 1917 og årene etter. Arrangementet er en del av serien «Arkivert» og en del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Nov 20171h 7min

Arrangement 2.9.2017 i Nasjonalbiblioteket Kong Haakon og dronning Maud var nære slektninger av tsar Nikolai II og keiserinne Alexandra. En natt i juli 1918 ble Russlands siste tsar henrettet sammen med sin familie, tjenerne og livlegen. I arbeidet med biografiverket om Haakon og Maud ble Tor Bomann-Larsen kjent med nye kilder knyttet til det russiske keiserhuset, blant annet et stort antall brev stemplet Slottet i Kristiania. Bomann-Larsen ga i 1999 ut romanen «Livlegen», som nå gis ut på nytt, basert på dr. Botkins fiktive dagbok. I dag får vi høre både om livlegens uskrevne dagbok og det siste brevet tsaren sendte til Norge i februar 1917, da kulden senket seg over St. Petersburg og brødkøene var endeløse. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Nov 201747min

Arrangement 25.10.2017 i Nasjonalbiblioteket Kaja Schjerven Mollerin om Aleksandra Kollontaj og den nye tids seksualmoral. Den russiske politikeren, ambassadøren til Norge og forfatteren Aleksandra Kollontaj spilte en viktig rolle under revolusjonen i Russland i 1917. Hun kom også til å bli sentral for kvinnebevegelsen, og ikke bare i sin egen samtid. Utover 1970-tallet fikk Kollontajs ideer om politikk og seksualmoral en renessanse, også her i Norge. Hvordan leser vi henne i dag? Litteraturkritiker og forfatter Kaja Schjerven Mollerin ser i dette foredraget nærmere på Kollontajs tekster om den private og den politiske kjærligheten. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Nov 201749min

Arrangement 26.9.2017 i Nasjonalbiblioteket Christian Krohgs Albertine kom ut på Huseby & Co mandag 20. desember 1886. Dagen etter ble den beslaglagt av politiet etter ordre fra justisdepartementet. Noen få dager senere anmeldte kritikeren Margrete Vullum boka i Verdens Gang. Hennes dom lød som følger: «’Albertine’ er en dejlig Bog». Hva var det som skilte hennes vurdering så radikalt fra justisdepartementets vurdering av denne romanen? Professor emerita Irene Iversen, advokat Cathrine Grøndahl og forskningsbibliotekar Trond Haugen tar saken. Arrangementet er en del av serien «Litteraturkritikkens historie». Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Okt 20171h 1min

Arrangement 14.10.2017 i Nasjonalbiblioteket Frå fridom, likskap og brorskap til fred, brød og jord. Det var ikkje berre i politikken dei nye framtidsretta ideologiane vann fram i åra frå den franske revolusjonen i 1789 til den russiske i 1917. Utover 1800-talet blei musikk ei individuell og sanseleg oppleving. Komponistane gjorde seg uavhengige av den politiske eliten, og musikken skulle ikkje lenger gje prakt og ære til makta, men forme og styrkje det sosiale fellesskapet mellom innbyggjarane. Dei politiske konfliktane i tida sette likevel djupare og større spor i musikken etter kvart som borgarskapet blei utfordra på fleire hald. Historikar og musikkritikar Erling Sandmo fortel om musikken mellom to revolusjonar, frå Marseillaisen til Internasjonalen. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Okt 20171h 3min

DEL 3/3 | FAGSEMINAR 11.10.2017 Paneldebatt I sin seneste bok «Revolution of the ordinary. Literary studies after Wittgenstein, Austin, and Cavell» hevder litteraturprofessor Toril Moi at lesning kan forandre livene våre. Boken går i kritisk dialog med det dominerende postmoderne, monolittiske litteraturbegrepet i humaniora, som har redusert lesning til formalisme og mistankens hermeneutikk. Ved å vende tilbake til den hverdagsfilosofiske tradisjonen etter Ludwig Wittgenstein, talehandlingsteoretikeren J. L. Austin og den amerikanske filosofen Stanley Cavell, presenterer Moi nye svar på grunnleggende litteraturkritiske spørsmål om forholdet mellom tekst, verden og lesning. Etter Mois foredrag blir det innlegg og diskusjon fra forfatter Vigdis Hjorth, professor i litteraturvitenskap Anniken Greve (UiT), professor i kulturhistorie Helge Jordheim (UiO), professor i nordisk Christine Hamm (UiB) og forskningsbibliotekar Trond Haugen (NB). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Okt 201742min

DEL 2/3 | FAGSEMINAR 11.10.2017 00:00:13: Trond Haugen 00:26:03: Christine Hamm 00:46:21: Helge Jordheim I sin seneste bok «Revolution of the ordinary. Literary studies after Wittgenstein, Austin, and Cavell» hevder litteraturprofessor Toril Moi at lesning kan forandre livene våre. Boken går i kritisk dialog med det dominerende postmoderne, monolittiske litteraturbegrepet i humaniora, som har redusert lesning til formalisme og mistankens hermeneutikk. Ved å vende tilbake til den hverdagsfilosofiske tradisjonen etter Ludwig Wittgenstein, talehandlingsteoretikeren J. L. Austin og den amerikanske filosofen Stanley Cavell, presenterer Moi nye svar på grunnleggende litteraturkritiske spørsmål om forholdet mellom tekst, verden og lesning. Etter Mois foredrag blir det innlegg og diskusjon fra forfatter Vigdis Hjorth, professor i litteraturvitenskap Anniken Greve (UiT), professor i kulturhistorie Helge Jordheim (UiO), professor i nordisk Christine Hamm (UiB) og forskningsbibliotekar Trond Haugen (NB). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Okt 20171h 11min