Ness 155 – Vaksineforsker Birger Sørensen advarer: – Hvem som helst kan lage skadelig virus

I en ny episode av podkasten NESS, ledet av Ole Asbjørn Ness, gjestet vaksineforsker Birger Sørensen for å diskutere opprinnelsen til Covid-19-viruset, vaksiner og fremtidig pandemiberedskap, og ikke minst besvarer han lytternes spørsmål fra siste episode.

Sørensen, som tidligere har skapt debatt med sine påstander om at viruset trolig er menneskeskapt, utdyper i samtalen sine synspunkter og svarer på lytternes spørsmål. Med en kombinasjon av vitenskapelig innsikt og bekymringer om vaksinebivirkninger, tegner Sørensen et bilde av en pandemi som fortsatt reiser flere spørsmål enn svar.

Covid-19: En laboratorieopprinnelse?

Sørensen hevder med stor overbevisning at Covid-19-viruset med 95 % sannsynlighet stammer fra et laboratorium. Han peker på flere lekkasjer av SARS-virus fra laboratorier siden 2003 og mener at sekvensdata og genetiske signaturer tyder på at viruset er konstruert. «Summen av signaler gjør det nesten usannsynlig at dette ikke er et laboratorievirus,» sier han, og refererer til høringer i USA som har styrket hans hypotese. Han understreker at teknologien for å manipulere virus er lett tilgjengelig, noe som øker risikoen for fremtidige pandemier.

Vaksinebivirkninger og mRNA-teknologi

Et sentralt tema i samtalen er effekten av Covid-19-vaksiner, spesielt mRNA-vaksiner. Sørensen advarer mot risikoen ved å ta flere doser, da dette kan føre til at immunsystemet angriper kroppens egne proteiner, en prosess kalt autoimmunitet. Han forklarer at mRNA-vaksiner, som de fra Pfizer og Moderna, distribueres i hele kroppen i stedet for å konsentreres i lymfesystemet, noe japanske studier har bekreftet. Dette kan føre til bivirkninger som hjerteinfarkt, blodpropp og fordøyelsesproblemer, spesielt hos yngre mennesker med sterke immunresponser.

Sørensen påpeker at mRNA-vaksiner ble rullet ut raskt på grunn av deres kostnadseffektivitet og mulighet for masseproduksjon, men han stiller spørsmål ved om teknologien er biologisk optimalisert. «Per i dag er mRNA fortsatt på et eksperimentelt stadium,» sier han, og uttrykker bekymring for DNA-forurensning i vaksinene, som kan integreres i kroppens arvestoff og potensielt føre til ukjente langsiktige konsekvenser.

Barnevaksinasjonsprogrammet og nyansene

Flere lyttere stilte spørsmål om Sørensens uttalelser om at mer enn to vaksinedoser kan være skadelige, og om dette også gjelder barnevaksinasjonsprogrammet. Sørensen nyanserer sitt standpunkt og forklarer at barnevaksiner fungerer annerledes, da de bruker hele eller deler av viruset og ikke inneholder de samme immunforsterkerne som Covid-vaksinene. «Barnevaksinasjonsprogrammet har ikke den type boost som tvinger frem sterke responser,» sier han, og understreker at biologien bak immunitet er kompleks og ikke svart-hvitt.

Omikron som redning

Sørensen gjentar sitt tidligere poeng om at Omikron-varianten, som var svært smittsom, men mindre dødelig, spilte en avgjørende rolle i å skape naturlig immunitet i befolkningen. Han mener dette var en viktig faktor for å dempe pandemien, snarere enn vaksinene alene, som ga kortvarig beskyttelse. «T-celleresponsene fra vaksinene varte bare noen måneder,» forklarer han, og legger til at statistiske modeller gjør det vanskelig å fastslå hvor mange liv vaksinene faktisk reddet.

Norge vs. Sverige: En sammenligning

Et lytterspørsmål tok opp hvorfor dødeligheten i Norge og Sverige var tilnærmet lik, til tross for ulike strategier. Sørensen peker på at Sverige hadde høyere dødelighet tidlig i pandemien, spesielt blant eldre, mens Norge opplevde en større bølge med det mindre dødelige Omikron-viruset. Han spekulerer i at vaksinering kombinert med Omikron kan ha bidratt til økt dødelighet i Norge, men understreker at mangelen på kontrollgrupper gjør det vanskelig å trekke klare konklusjoner.

See omnystudio.com/listener for privacy information.