Margreth Olin intervjuar Jean-Luc Marion

Kvinners skjebne sto sentralt i Torborg Nedreaas’ forfatterskap. Klasseforskjeller, abortkampen og behandlingen av tyskerjenter; hennes politiske engasjement og skarpe stemme engasjerte lesere i 1950-årene. Men klarte hun å skrive seg fri fra samtidens kvinnesyn? Hva er sammenhengen mellom kvinnesyn og kjærlighetssyn?Nedreaas’ roman Av måneskinn gror det ingenting fra 1947, som også ble en storsuksess som fjernsynsteater i 1987, har abort som et sentralt tema. Men den er også en grufull skildring av hvordan en kvinnes kjærlighet til en mann kan bli til det rene torturinstrument, selve årsaken til et liv i smerte og underkastelse.På jakt etter forståelse av landet og tiåret hun selv ble født i, undersøker litteraturprofessor Toril Moi 50-årenes Norge. I fjor høst tok hun for seg Agnar Mykle og Jens Bjørneboe i et foredrag der hun konkluderte med at begge forfatterne beskrev et mannssamfunn som ikke så sitt eget kvinnehat. Tidligere har hun også snakket om spillefilmregissøren Edith Carlmar og hennes kunstneriske virke, og denne gangen tar hun for seg en av 50-årenes viktigste forfattere, Torborg Nedreaas.I foredraget spilles det av utdrag fra Lydbokforlagets utgivelse av Av måneskinn gror det ingenting, lest av Gørild Mauseth. Det vises også klipp fra NRKs fjernsynsteater fra 1987, dramatisert av Arild Brinchmann. Klippet vises fra NRKs nettspiller, der hele serien er tilgjengelig. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Sep 202046min

«Guds skjønne døtre» er namnet på publikumsbygget på Bjerkebæk, heimen til Sigrid Undset som i dag er museum og kultursenter. Namnet er henta frå tittelen til eit essay Sigrid Undset skreiv under eksil i USA under den andre verdskrigen, og som ho publiserte i Verdens Gang 22. desember 1947. I essayet tek Undset utgangspunkt i ein allegori om «Guds fire døtre» i det norrøne danningsverket Kongsspegelen, og brukar han til å fundere over samfunnsverdiar som lid i «vår forvirrede, plagede og sundsprengte verden». Men kvar fekk Sigrid Undset kunnskapen om «Guds fire døtre» frå, korleis kom denne allegorien inn i norsk tenking i mellomalderen, og korleis endra han Noreg? Å finna svaret har vore eit detektivarbeid, og det fortel professor i rettshistorie og leiar av Landslovprosjektet Jørn Øyrehagen Sunde om i dette foredraget.Les bøker om og av Sigrid Undset på nb.no: https://www.nb.no/search?q=sigrid%20undset&mediatype=b%C3%B8kerForedraget blir spelt inn via foredragshaldaren si datamaskin heimefrå. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Sep 202034min

Forfattar Gunnhild Øyehaug fortel om det ho entusiastisk omtalar som «eit strålande punkt i norsk kulturhistorie»: LP-en Eyvind & Trond Viggo (Eyvind Solås og Trond Viggo Torgersen) frå 1979, som er del av ein enormt populær, men nær utdøydd, tradisjon av ‘prateplater’. Øyehaug går så nært og personleg inn på sporet «Pianotimen» som normal høflegheit tillet, og prøver å finne ut om ‘dissonans’ og ‘karikatur’ kan få Baudelaire til å skvise seg med i foredraget.Foredraget blir spelt inn via foredragshaldaren si datamaskin heimefrå.Foto: Helge Skodvin Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Aug 202020min

Hørøre forfatter og litteraturprofessor Tore Rem fortelle om hvordan Jens Bjørneboe, som i år ville ha fylt 100 år, så på samfunnet og samfunnssvikeren, på kollektivet, individet og demokratiet. Trodde Bjørneboe i det hele tatt på politikken?Her kan du også lese første bind av «Bestialitetens historie», Frihetens øyeblikk, som først utkom i 1966 (Gyldendal): https://www.nb.no/items/f8fc4252b84f3de2416965d31a2d591b?page=7&searchText=frihetens%20%C3%B8yeblikkForedraget spilles inn via foredragsholders datamaskin.Foto: Universitetet i Oslo Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11 Aug 202047min

Prins Hal, «den søte John Falstaff, den ærlige John Falstaff, den tapre John Falstaff» og den demoniske Richard III er noen av Shakespeares mest minneverdige karakterer, og de stammer fra historiespillene. Det er også i disse stykkene Shakespeare er i den tydeligste dialogen med sin egen samtid – men hva kunne han egentlig si? Hvordan reflekterte disse stykkene en tid der tronskifte var en kilde til kollektiv angst, frykten for borgerkrig var reell og sensuren sto sterkt? Og hvordan skodde forretningsmannen Shakespeare seg på det hele?«Å være eller ikke være» og «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på å dette. Sammen med forfatter og kritiker Aage Storm Borchgrevink snakker de om Shakespeares historiske spill.Bildetekst: The Chandos Portrait of William Shakespeare, antakelig malt av John Taylor. Wikimedia Commons Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Juli 20201h

Hør forfatter og litteraturforsker Janne Stigen Drangsholt fortelle om hvordan familien fremstilles i norsk litteratur. I over hundreogfemti år er det blitt ropt varsko rundt familien og dens snarlige forvitring. Likevel snekres den stadig sammen – og vi forteller fortellinger om den som aldri før. Men hva er det vi forteller? Og hva sier fortellingene om oss?Foredraget spilles inn via foredragsholders datamaskin hjemmefra.Foto: Ingvild Jørve Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Juli 202038min

Den norske jazzmusikeren Jon Christensen (f. 1943) gikk bort tidligere i år, og etterlater seg en betydelig kunstnerisk arv og særegen rytmisk filosofi. I år er det også 50 år siden utgivelsen «Afric Pepperbird» (ECM) som for alvor markerte starten på Norges betydelige posisjon i internasjonal jazz, og Christensen sammen med Terje Rypdal, Jan Garbarek og Arild Andersen ble til De Fire Store i norsk jazz. I dette lunsjforedraget forteller Audun Vinger om Christensens unike aura og beat.Foto: Marthe Vee Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

30 Juni 202028min

Shakespeares senere komedier, som «Kjøpmannen i Venedig», «Som du vil» og «Helligtrekongersaften» (eller «Hva dere vil») er blant hans mest populære verk – ikke minst fordi hans aller beste kvinneroller er å finne i disse stykkene: smarte, rappkjefta kvinner som gjør sitt beste for å navigere i et ellers lammende patriarkalsk samfunn.Hvordan spiller Shakespeare på kjønn i komediene sine? Hvor kvinnefiendtlig er han på sitt verste, og hvor progressiv er han på sitt beste?«Å være eller ikke være» eller «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på dette. Sammen med skuespiller Kjersti Tveterås, som spilte Rosalind i Nationaltheatrets oppsetning av «Som dere vil» i 2017, snakker de om komedieforfatteren Shakespeare.Bildetekst: The Chandos Portrait of William Shakespeare, antakelig malt av John Taylor. Wikimedia Commons Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Juni 202055min