Tunsberghus - middelalderborgen som forsvant

Sommeren 1997 tordet statsminister Thorbjørn Jagland, «Disse satans drapsmenn må tas».Bildene fra Drammen så ut som om de var hentet fra et krigsherjet land. Det til da største bombeangrepet i norsk fredstid hadde funnet sted, og en uskyldig kvinne var drept. Trebarnsmoren Irene Bækkevold hadde ingenting å gjøre med verken Bandidos eller Hells Angels.I løpet av få år på 90-tallet hadde Bandidos og Hells Angels havnet i en dødelig konflikt. Bandidoslederen Jan «Face» Krogh Jensen ble likvidert – skutt og drept av én eller flere snikskyttere i Mjøndalen sommeren 1996. Så kom eksplosjoner, skyting på åpen gate og bombeangrepet i Drammen.Nå skulle menneskejakten begynne, politiet skulle gi «disse satans drapsmennene» et ansikt. Trodde de.For første gang har en journalist og forfatter fått tilgang til over 25 000 etterforskningsdokumenter og politiavhør i de to MC-drapene begått på norsk jord. Politiets desperate jakt på gjerningsmennene bak bombeangrepet i Drammen, endte i en skuff. Men så, etter fire år, skjøt den fart igjen, til tross for at etterforskerne – mellom linjene – fikk beskjed fra politiledelsen om å pakke bort saken.Det kom et gjennombrudd, takket være risikofylt spaning, informanter, telefonavlytting og undercoveragentvirksomhet der Eirik Jensen var rådgiver. Ikke alt var like vellykket, noe var slurvete gjort, som da politimannen som lusket rundt i kamuflasjedrakt i hagen til en mistenkt, ble ferska. Men til slutt ble sju personer dømt for mordbrann og grovt skadeverk.Øystein Milli har skrevet boka "Dødelig Brorskap" og er gjest i Historier som endret Norge. Gjennom 25 år har han dekket de største krimsakene i nyere norsk historie. I dag jobber han som krimkommentator i VG, og mange kjenner Milli igjen fra Krimpodden.Programleder er Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Okt 202354min

Knollene fra Andesfjellene endret også Norge da de ble fraktet over grensen vår. Noen mener vi kan takke en svenske for at poteten kom til Norge. Andre peker på norske sjøfarere. Mange mente at poteten var djevelens verk fordi den vokste under jorden. Det ble sagt at den skadet blodet, man ble dum, få alvorlige sykdommer og bli spedalsk. Kirken grep inn og de såkalte "potetprestene" startet å framsnakke poteten som en viktig del av kostholdet. Hør hvordan poteten har endret Norge. Ukens gjest er Marianne Moe. Programleder: Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Sep 202330min

I 1858 ble det funnet kobber i Sulitjelma og det ble satt i gang storstilt gruvedrift.Samfunnet opplevde da en enorm utvikling. Allerede tidlig på 1900-tallet var gruveselskapet blitt landets største bergverk og nest største industribedrift.I januar 1907 fikk gruvearbeiderne nok av dårlige arbeidsforhold og vilkår. Fra gruvene strømmet rundt 1000 arbeiderne ned på isen for å delta på møtet som dannet fagorganisasjonen i Sulitjelma.Det ble et opprør som la grunnlaget for de rettighetene de fleste arbeidere i Norge og Norden har i dag.Vi får høre hva som skjedde i Sulitjelma vinteren 1907, og hvordan opprøret har endret Norge. Med oss for å fortelle om det; Steinar Aas, professor i historie ved Nord universitet i Bodø.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.Les mer:https://arkivinordland.no/fylkesleksikon/innhold/kommuner/fauske/sulitjelma-1907-anses-som-gjennombruddet-for-fagbevegelsen-i-nord-norge.57060.aspxhttps://frifagbevegelse.no/arbeidsmanden/-uten-fagbevegelsen-hadde-det-ikke-blitt-noen-film-om-gruveopproret-i-sulitjelma-6.158.879051.efc6178f56https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Perssonhttps://www.highnorthnews.com/nb/slavemerket-skal-sette-sulis-pa-verdenskartethttps://frifagbevegelse.no/magasinet-for-fagorganiserte/slavemerket-som-reiste-arbeiderkampen-pa-norges-nest-storste-arbeidsplass-6.469.821411.e4bf5b2fa7https://www.arbark.no/eldok/Arbeiderhistorie1984_3.pdf Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

18 Sep 202339min

I grålysningen den 9 april 1940, varslet bombedrønn, gråmalte bombefly og dramatiske radiomeldinger om det tyske angrepet på Norge. Sola Flyplass var det første angrepsmålet. Jagerfly med hakekors kom susende gjennom den tåkete og disige luften og inn over landingsstripene. Så startet et kuleregn mot uforberedte norske soldater på bakken. Ned fra himmelen dalte fallskjermer festet til utstyr og våpen. Så fulgte Hitlers hemmelige våpen; fallskjermjegere. Da tyskerne angrep Norge og Sola Flyplass 9 april 1940 var det første gang i verdenshistorien at fallskjermsoldater ladet i strid. Hva skjedde på den strategisk viktige flyplassen da Norge ble angrepet? Kunne man stoppet Hitlers invasjon 9.april hvis man hadde gitt mer motstand som i Oslo og Bergen?Det skal du få høre mer om i denne episoden. Med oss til å fortelle er Lokalhistoriker Atle Skarsten, fra Militærhistorisk forening Rogaland. Som har gitt ut bokserien «Glimt fra okkupasjonen».Programleder er Christian Gilsvik.Bilder fra hendelsen finner du på vår Instagram-konto. @historiersomendretnorgeHer kan du også komme i kontakt med oss om du har noe på hjertet eller noen fine gjesteforslag. Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11 Sep 202345min

Gauseldronningen er navnet på et rikt gravfunn fra Gausel i Stavanger. Graven er en av Norges rikeste kvinnegraver fra vikingtid, med stort innslag av både irske og hjemlige prestisjegjenstander. Bare Osebergfunnet er større. Gjenstandene fra graven ligger i samlingene til Bergen Museum, men er denne høsten utstilt på Arkeologisk museum i Stavanger. Førsteamanuensis Zanette Glørstad er med oss for å fortelle om gravfunnet og gi oss et bedre bilde av Gauseldronningen.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

4 Sep 202334min

Norske hemmelige agenter som jobbet i det okkuperte Norge under andre verdenskrig organiserte seg under XU,Som de øvrige hjemlige etterretningsgruppene var XU underordnet etterretningsavdelingen til Forsvarets Overkommando i London, og som de fleste av hjemmefrontens organisasjoner opererte også XU med hemmelige kurerlinjer til den norske legasjonen i Stockholm.Marianne Moe forteller historiene om XU, samtidig som du får noen av historiene til de som var involvert i XU.Programleder: Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Aug 202353min

Morgenen torsdag 26. november 1942 iverksatte Knut Rød aksjonen som førte til at 529 norske jøder den dagen ble deportert med D/S Donau. De aller fleste ble drept i Auschwitz-Birkenau. Likevel ble Rød i to rettsrunder frifunnet for sin tjeneste i Statspolitiet under andre verdenskrig. Hvorfor det? Prisbelønte Torgeir E. Sæveraas gir finter til flere historikere og forfattere i «Bokstaven R. Hundre landssviksaker fra Rinnan til Rød» - en bok som opplyser, egger til mer kunnskap og utfordrer til debatt. Skrev VG tidligere denne måneden. Torgeir E. Sæveraas er ukens gjest i Historier som endret Norge. Programleder: Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Aug 202344min

Sykkelbyen Sandnes ble satt på kartet av hjørnesteinsbedriften Øglænd AS, som i dag kanskje er mest kjent for merkevarer som Cubus og DBS. Vi skal i denne episoden se nærmere på sykkeldelen av konsernet og varemerket som fikk navnet DBS, Den beste sykkel. Mange har også et nostalgisk forhold til flere av sykkel-modellene som Kombi og Tomahwak. Kan vi for eksempel si at Apache-sykkelen har endret Norge?Ukens gjest er Jan Erik Holmen har levd et liv i Øglænd AS, og er i dag historieformidler i Vitenfabrikken i Sandnes.Har du ikke hørt episoden Industrieventyret Øglænd, så anbefaler vi å gjøre det før du hører denne. Programleder: Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Aug 202329min