#536 - Skrekkfilm som psykoterapeutisk selvutvikling

Vi har alle en del av oss selv som ønsker å være lykkelige og realiserte, men denne delen kan være godt begrav under stress, dårlig selvtillit og andre destruktive krefter. Hva skal til for å vekke de sunne sidene i oss?Denne episoden inngår i et lite knippe episoder om endringsprosesser. Mange av ideene i disse episodene er hentet fra to teoretikere som heter Jeffrey E. Young og Janet S. Klosko. De har utarbeidet en omfattende teori om noe de kaller negative grunnleggende leveregler. De er opptatt av hvordan mennesker kan endre seg og skape positiv vekst i eget liv, og de er opptatt av alle de synlige og usynlige hindrene man støter på i en slik utviklingsprosess. I boken som heter «Gjenvinn livet ditt» har Young og Klosko samlet en beskrivelse av 12-13 skjemaer, moduser eller negative leveregler som ligger i skyggen av vårt mentale operativsystem og styrer oss bestemte retninger, anstifter negative følelser, stress, usikkerhet og andre plager som hindrer vekst og utvikling. Jeg anbefaler bøker til pasienter ganske ofte, men jeg opplever sjelden at mine anbefalinger blir fulgt eller at den andre opplever anbefalingene som videre hjelpsomme. Imidlertid er boka til Young og Klosko blant de bøkene flest pasienter faktisk har fått noe ut av, og mange har virkelig endret seg i møte med ideene om negative leveregler. En pasient skriver følgende:Jeg har vært på selvmordets rand mange ganger og deprimert siden jeg var fem år gammel. Jeg har brukt 40 år i terapi og er på en cocktail av medisiner. Jeg har hatt ECT-behandlinger med varierende suksess. Jeg var klar til å gi opp terapi og teste ut noe veldig alternativ, men min psykolog var imot dette.Så fant jeg denne boken. Det hele virker kjent. Det er ikke noe radikalt å lese i boka, men å se livet mitt, valgene mine, opplevelsene mine som refleksjoner av bestemte skjemaer eller leveregler, tillot meg å se meg selv på en helt ny måte. Jeg kjente meg igjen som en underdanig person. Jeg har alltid opplevd at jeg må tilpasse meg andre for ikke å bli avvist eller mislikt. Jeg ble oversett og tatt for gitt av alle, og det knuste alt jeg hadde av selvfølelse og selvrespekt. I boken fikk jeg en klar beskjed om å jobbe med selvhevdelse. Det var ikke lett, men det var heller ikke umulig. Jeg begynte å sette egne behov litt lenger frem i køen, også begynte jeg å være ærlig med meg selv. Jeg innså at jeg oppførte meg passivt aggressivt. At all min innestengte selvhevdelse hadde stivnet og blitt til bitterhet og forakt for alt og alle som klarte seg bedre enn meg. Jeg var indirekte irritert på alle, men smilte så godt jeg kunne uansett. Jeg var falsk. Når jeg var mer ærlig med meg selv, og ga litt mer direkte uttrykk for hva jeg mente, og trengte, begynte de depressive symptomene å avta. Young og Klosko beskriver ulike livsspor, og disse sporene kan virkelig føre deg på ville veier hvis ikke du oppdager at livet ditt er ute av kurs, ofte på grunn av mye «dritt» som har skjedd tidligere i livet.«Gjenvinn livet ditt» er en bok full av innsikt. Den kan hjelpe oss å identifisere selvdestruktive mønstre som kan ha dukket opp i tidlig barndom og fortsetter å forårsake ødeleggelser i vårt voksne liv. De forskjellige «livssporene» eller negative levereglene, som forfatteren kaller dem, er beskrivelser av ugunstige atferdsmønstre som en voksen kan gjenta uten å oppdage dynamikken i sine valg og relasjonelle uvaner. Dette kan føre til elendige parforhold, store problemer i arbeid og familieliv. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Okt 202328min

Erik Erikson hørte til i avdelingen blant såkalte Ego-psykologer. De utviklet sine ideer i kjølvannet av Freuds psykoanalyse. Erikson er kjent for sin utviklingsmodell som beskriver menneskets bevegelse fra vugge til grav. Erikson mente at hvert stadium i utviklingen inneholder en slags prototypisk krise eller utfordringen som mennesket må løse. Dersom konflikten blir løst på en god måte, styrker det menneskets ego, hvorpå det kommer over i neste fase og neste «utviklingskrise» med et godt utgangspunkt. Motsatt kan konflikter man løser på en uhensiktsmessig måte, eller faser hvor man mangler sosial støtte og nok omsorg, skrive seg inn i personligheten vår på en negativ måte og få gjenklang utover i livsløpet. Jeg synes at Eriksons beskrivelse av menneskets åtte faser, eller åtte aldere som han kalte det, er en fin og megetsigende modell over menneskets utvikling. Jeg synes også at modellen fungerer som et kart over typiske menneskelige utfordringer, og sånn sett kan kartet hjelpe oss å manøvrere i våre egne utfordringer. Selv om utviklingsfasene tilhører spesifikke aldre, fra barndom til alderdom, kan de samme konfliktene som hørte til på et tidligere trinn gjenta seg gang på gang i livet. Eriksons teorier kan hjelpe oss å utlede hoved-tematikken i disse konfliktene, og sånn sett fungerer det som et godt verktøy når vi skal se vårt eget sinn (sinnsyn).SinnSyns mentale treningsstudioVil du enda dypere i Eriksons teorier, kan du få med deg et videoforedrag i tre deler om denne tematikken på patreon.com/sinnsyn. På min Patreon-side finner du dessuten masse ekstramateriale: Videoforedrag, ekstra-episoder av SinnSyn, introduksjon til meditasjon og mindfulness, meditasjonsveiledning, lydbøker og et mentalt treningsprogram. Her inne kommer det nytt materiale hver måned, og det hele dreier seg om å lodde dybden i oss selv og trene «mentale muskler» på SinnSyns mentale helsestudio.Hvis du finner verdi her på SinnSyn, ønsker mental trening, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Hvis du er privatperson, kan du altså tegne et abonnement via patreon.com/sinnsyn, men nå har jeg også etablert et bedriftsabonnement. Hvis du jobber i en bedrift, har lyst til å få mer SinnSyn å jobbe med hver måned, kan du nå tipse din sjef. Hvis sjefen er interessert i dette, kan vedkommende gå inn på webpsykologen.no og laste ned en brosjyre hvor jeg forklarer konseptet og presenterer tilbudet. Der er det også kontaktinformasjon.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Okt 20231h 11min

I denne episoden skal jeg dra veksel på en teori om personlighetsutvikling fra psykologen Dan McAdams.Han mener at menneskets personlighet legger seg i ulike lag, og at disse lagene interagerer seg imellom på en komplisert og unik måte som til sammen utgjør den enkeltes personlighet. I denne episoden skal jeg gå gjennom de ulike lagene i personligheten og ha et særlig fokus et overbyggende lag i menneskets personlighet som McAdams kaller den selvbiografiske historiefortelleren. Dette kalles også det narrative selvet, og her begynner vi å lage historier om livet vårt, og disse historiene legges over våre mål og verdier, som igjen legges over de grunnleggende personlighetstrekkene våre som er delvis biologisk forankret og delvis forsterket og kultivert gjennom erfaringer. Så på en måte kan man si at personligheten «tykner» etter hvert som personligheten utvikler seg og får nye lag, og på toppen finner vi det narrative selvet som syr sammen en helhetlig fortelling basert på alle de kompliserte faktorene og hendelsene som spiller inn på enkeltmenneskets stil i møter med livets utfordringer.Dan McAdams var interessert i hva som kjennetegner mennesker som fortsetter å utvikle seg på en positiv måte gjennom livet. For å finne ut av dette, utviklet han et slags livsløpsintervju hvor deltakerne skulle dele livet sitt inn i et passe antall kapitler. I hvert kapittel skulle man beskrive oppturer, nedturer og sentrale vendepunkter. Vendepunktene skulle beskrive episoder hvor man løste en konflikt og forstod noe nytt om seg selv og sitt potensial. Tanken er at måten man forteller om egen konfliktløsning på, legger grunnlaget for historiene vi forteller om oss selv. Fortellingene om våre konflikter og løsningene vi fant, danner også grunnlaget for de forventningene og graden av mestringstro og selvfølelse vi har med oss inn i fremtiden og nye konflikter. Det er kanskje viktigere enn vi tror å bli kjent med vår egen fortellerstemme, da den tross alt er med på å skape vårt liv, hvordan vi husker det, og hva vi forventer av fremtiden. De fleste av oss legger ikke eksplisitt merke til hvordan det narrative selvet forteller sine historier om oss, men hvis vi lytter og skriver det ned, kan vi bli mer oppmerksomme på denne prosessen. Her tror jeg det er mye innsikt å hente, og kanskje oppdager man noe ved sin egen fortellerstemmen som med fordel kan korrigeres. Blant annet er det avgjørende om denne stemmen er preget av selvmedlidenhet eller selvmedfølelse, noe jeg også skal inn på i denne episoden av SinnSyn.Hvis du finner verdi her på podcasten, ønsker å støtte prosjektet og bli medlem av mitt mentale helsestudio som involverer masse ekstramateriale fra SinnSyn, kan du gå til min Patron-side for medlemskap. Hvis du ble mer interessert i spørsmålet om personlighet og det narrative selvet, har jeg også laget en egen episode om dette på mitt mentale treningsstudio. Episoden heter #81 - Myten om meg. Nå er det også mulig for bedrifter å skaffe seg et medlemskap for sine ansatte på SinnSyns mentale helsestudio. Få et tilbud ved å sende meg en mail på webpsykologene@gmail.com.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Okt 20231h

Det å være motivert for å gjøre eksempelvis en arbeidsoppgave betyr at du har et ønske om å gjøre noe. Det at handlingene våre er motivert av noe, betyr at vi sikter mot å nå et bestemt mål. Når vi snakker om motivasjon er det viktig å skille mellom to hovedtyper av motivasjon, indre og ytre motivasjon. Her regner man med at motivasjonen som kommer innenfra er langt mer bærekraftig og solid enn den motivasjonen som kommer utenfra. Det viser seg at mennesker ofte jobber litt mer iherdig dersom de får en type belønning ved fullført oppgave, men denne typen motivasjon har en tendens til å avta raskt. Når vi ikke gjør noe fordi vi selv har valgt det og synes det er meningsfullt, men snarere fordi vi vinner berømmelse, premie eller bonus, lever vi på en slags lånt, midlertidig eller svak motivasjon, og den vil gjerne forvitre ganske raskt. Dermed er spørsmålet hva som konstituerer indre motivasjon.Undersøkelsen viser at motivasjonsfaktorer som autonomi, kompetanseopplevelse og kollegial støtte har en positiv sammenheng med indre motivasjon. Særlig var sammenhengen mellom kollegial støtte og indre motivasjon sterk.Freud har også noe å si oss om motivasjon, og han mener at vi driftes av livsdriften (herunder seksualitet) og dødsdriften (herunder aggresjon og destruktivitet). Driftene har etter hans mening en begrenset mengde energi til rådighet, men kan ellers forvandles, bindes til ulike objekter, tøyles, sublimeres, eller komme til uttrykk gjennom ulike nevrotiske symptomer. Når vi mister motivasjon, kan det handle om en slags blokkering av driftene. Freud hevder videre at driftene våre er i en stadig konflikt mellom ytre begrensninger, kulturelle føringer, moralske forpliktelser, takt og tone og alt annet som borger for sivilisert atferd. Kulturen regulerer samspillet mellom mennesker, men risikerer å legge beslag på menneskers driftsliv på en måte som skaper store psykiske spenninger og symptomer på både angst og depresjon. I tillegg er det slik at nesten alle psykologiske teorier har sine forståelser og perspektiver på menneskelig motivasjon. I dag skal jeg pensle innom et eksklusivt utvalg. Dermed er det duket for en motiverende episode her på SinnSyn, og velkommen skal du være.Hvis du vil støtte dette prosjektet, få masse ekstramateriale fra denne podcasten og hører mer om forholdet mellom indre og ytre motivasjon, så kan du åpne for en hel verden full av "SinnSyn" ved å tegne et abonnement på mitt mentale treningsstudio. I episode #80 - Hvordan og hva motiverer mennesker? Kan du høre mer om motivasjon, og kanskje finner du da motivasjon til å gå videre med mental trening på SinnSyns mentale helsestudio. Du er herved invitert!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Okt 20231h 1min

De fleste har opplevd å befinne seg i en situasjon hvor de vet hva de bør gjøre, men gjør det motsatte. Hvorfor skjer det?26. oktober var jeg på besøk ved avdeling for rusbehandling i Kristiansand. Ansatte leger i systemet har ukentlig undervisning innenfor ulike områder, og dette året har de hatt fokus på psykiatri. De hadde invitert meg til å snakke om psykisk helse og Psykologens journal. Psykologens journal er boka hvor jeg forsøker å lufte livets store spørsmål i samtale med mennesker som ser verden på andre måter enn meg selv. Hva er meningen med livet, og hvorfor gjentar vi til stadighet fortidens tabber stod sentralt i samtalene denne ettermiddagen. Jeg snakke også en del om våre mentale algoritmer som ofte er feiljusterte, men likevel styrer livet vårt i ulike retninger. De fleste har opplevd at de befinner seg i en situasjon hvor de vet hva de bør gjøre, men gjør det motsatte. Hvorfor skjer dette? Som vanlig er det tusen årsaker til alt vi tenker, føler og foretar oss, og jeg inviterer deg herved til en ny omgang med dissekering av vårt indre liv i møte med leger som jobber med rusmisbrukere.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Okt 202326min

Skolevegring er visstnok et økende fenomen. Noen mener at opptil 3,7 % av barn og unge sitter hjemme i en måned eller mer. Egentlig vil de gå på skolen, men de makter ikke. Dette er altså noe annet enn skulk. Men hva er det?I dagens episode skal jeg drøfte to ting: Jeg skal undersøke skolevegringsmysteriet basert på boka til psykolog og filosof Ole Jacob Madsen og arkitekt Gaute Brochmann. Hypotesen er at skolevegring sier noe sentralt om kulturen vår og det subtile presset vi utsettes for, selv om vi tilsynelatende lever i verdens beste velferdssamfunn fullt av goder tilgjengelig for de fleste.Deretter skal jeg se litt mer på fenomenet angst, og hvilke hovedtyper av angst som beskrives i litteraturen. Kan det være en sammenheng mellom presset de unge føler på, og stadig flere tilfeller av angst i den øvrige befolkningen?Det er denne typen spørsmål jeg skal grave ned i den neste timen her på SinnSyn. Hvis du er mer interessert i tematikken, har jeg laget en supplerende episode på mitt mentale treningsstudio. Ved å melde deg inn der, vil du være blant podcastens venner, støttespillere og en viktig bidragsyter til at jeg kan fortsette dette prosjektet. Som takk for støtten, får du masse ekstra episoder fra SinnSyn i tillegg til mentale øvelser, lydbøker, meditasjodsveiledning, mentalt treningsprogram og mye mer. Hvis det er spørsmålet om skolevegring og angst du er på jakt etter, finner du den på mitt mentale treningsstudio som episode «79 - Fem hovedtyper angst og skolevegring». Hvis du er interessert i en bedriftsabonnement her på SinnSyn, kan du kontakte meg på webpsykologene@gmail.com for et tilbud til din bedrift.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Okt 20231h 13min

Enkelte mener at det mangler noe innenfor psykologien som fagfelt, og da er det ofte de spirituelle og åndelige sidene ved livet som savnes.Psykosyntese er en integrativ psykologi som kombinerer østens visdom om selvet med vestens innsikt i det ubevisste. Dens formål er å formulere en visjon for menneskeheten og vårt potensiale.Som psykolog har jeg vært opptatt av etterrettelighet og godt belegg for det man uttrykker av psykologiske påstander om mennesket. Behandling og teorien bak behandlingen bør være solid forankret slik at man ikke sklir over på banehalvdelen til kvakksalvere og alternative guruer. Mye av det alternative er bra og fornuftig, men siden de mangler metoder som skiller klinten fra hveten, er landskapet broket og sjansen for å havne med forhåpninger i en krystallkule er til stede, noe jeg er skeptisk til. Imidlertid har jeg flørtet med det spirituelle på min egen måte. Jeg har utforsket ulike religiøse tradisjoner i forbindelse med mitt bokprosjektet, Psykologens journal, og jeg mener at enkelte høydepunktsopplevelser av natur eller sammenheng kan ha et slags spirituelt tilsnitt. I behandling ved poliklinikken har vi grupper som driver med mindfulness meditasjon og medisinsk yoga. Dette er elementer hentet fra de Østlige visdomstradisjonene, og dette blir i stigende grad et integrert behandlingstilbud i psykisk helse. Da Psykosyntesen ble populær på 70-tallet, og siden har eksistert som en slags subkultur innenfor psykoterapeutisk praksis, var det kontroversielt å kombinere Østen og Vestens tradisjoner. Derfor ble psykosyntesen sett på som alternativ, og til en viss grad er den også det. Jeg vil likevel lage en episode om psykosyntese basert på en artikkelen av Maria Therese Føll som skrev på WebPsykologen tilbake i 2011.Ingressen lyder som følger: Psykosyntesen er en holistisk og transpersonlig psykologi som også rommer individets åndelige sider. Målet er vekst gjennom dyp innsikt i egen personlighet med fokus på vilje og ressurser. Bli kjent med deg selv!Dette lyder som noe man kan finne på et koldtbord på alterantivmessen, og kanskje hører det hjemme der. Jeg vil likevel bruke litt tid på å redegjøre for tankene i psykosyntese, da det har interessert meg fordi det baserer seg mye på Sigmund Freud. Frykten for at jeg propagerer en alternativ teori, som virker ekskluderende fra det gode selskap, er til stede. Men ta denne episoden med en klype salt, hør ut argumentene, og så kan du vurdere selv. Jeg tror ikke det er så mye nytt og kontroversielt i psykosyntesen at vi berører å avskrive den som humbug. Sannsynligvis har den en del kloke elementer, også har det enkelte ideer som overskrider akademiske rammer, og kanskje bør vi la de ligge. Jeg vil jo nødig assosieres med det alternative, i alle fall slik det fremstilles i populærkulturen.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

30 Sep 202328min

Da den amerikanske journalisten Michael Pollan prøvde psykedeliske stoffer, oppdaget han at han ikke er det han tenker og føler. Han opplevde at hans eget ego gikk i oppløsning, men samtidig kunne han observere denne oppløsningen fra et høyere «Selv». Det er nettopp denne innsikten man ofte tilstreber i terapi og meditasjon. Pollen, som er en prisbelønnet og gravende journalist, fant denne innsikten ved hjelp av en kjemisk nøkkel, nemlig psykedeliske stoffer. I senere tid har forskningen å psykedelika fått sin renessanse. Spørsmålet er hvorfor ble stoffene så tabubelagt at all forskning på dem stanset i flere tiår? Og hvilken rolle kan de spille i fremtidens psykiatri?Da LSD ble oppdaget på 1940-tallet, opplevde leger og forskere at vi stod overfor en psykologisk revolusjon. LSD bar på et løfte om å skape en forståelse av hva bevissthet er, samt å lindre psykisk lidelse. Så kom 60-tallet, hvor en politisk motreaksjon til hippiebevegelsen satte en stopper for videre forskning. Psykedeliske stoffer ble stigmatisert og kriminalisert. Evnen til å knekke noen av menneskelivets største gåter, bevissthet og psykisk lidelse, forsvant. Michael Pollan er en av verdens fremste vitenskapsforfattere. I «Psykedelisk renessanse» tegner han et portrett av en ny generasjon forskere som strever med å knuse mytene rundt psykedeliske stoffer. Han går dypt inn i bevisstheten for å forstå hvordan vi kan redusere angst, stress og avhengighetsproblematikk. I dagens episode baserer jeg meg på boka til Michal Pollan, samt egne erfaringer med pasienter jeg har henvist til denne typen behandling. Boken til Pollan er en modig granskning av den pågående medisinske og vitenskapelige revolusjonen rundt psykedeliske stoffer. Pollan forteller også den fascinerende historien om sine egne, livsendrende erfaringer med psykedelika.Jeg er ikke sikker på om man skal forsøke seg på psykedelika, i alle fall ikke uten kyndig veiledning, men jeg synes at forskningen på området er uhyre interessant, og jeg synes den kaster nytt lys over hva det vil si å ha depresjon, angst eller andre psykiske utfordringer. Vi du høre mer om mulighetene og forskningen på psykedelika, så har jeg laget en egen episode om dette på SinnSyns mentale treningsstudio. Episoden heter #78 - Psykedeliske undergrunnsterapi.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Sep 20231h 12min