
Demokrati i krise: Sør-Afrika
I 1994 forlot Sør-Afrika nesten et halvt århundre med apartheidstyre, og med det historiske valget av Nelson Mandela tok de steget inn blant verdens demokratier. 30 år senere vokser ulikheten og korrupsjonen i landet. I 2017 eide de åtte rikeste sør-afrikanerne mer enn den fattigste halvdelen av befolkningen, ifølge organisasjonen Oxfam.Skal man forstå den systematiske korrupsjonen i landet og hvordan den påvirker demokratiet, er man nødt til å gå lenger tilbake i historien enn 1994. Det mener Hennie van Vuuren, grunnlegger av den sør-afrikanske organisasjonen Open Secrets, som etterforsker økonomisk kriminalitet og menneskerettsbrudd. I boka Apartheid, Guns & Money avdekker han hvordan det aldri ble tatt noe oppgjør med apartheids korrupte nettverk, men at de tvert imot har fått leve videre.I dette foredraget gir van Vuuren en oversikt over både gamle og nye trusler mot demokratiet i Sør-Afrika.Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
6 Okt 202449min

Demokrati i krise: Demokratiets historie
Demokrati som styreform oppsto i antikken i det gamle Hellas, lærte vi på skolen. Men så enkelt er det ikke. Folkestyre har oppstått i mange ulike deler av verden til ulike tider, blant annet i republikker på det indiske subkontinentet, blant urfolk i Amerika og på det afrikanske kontinentet.Vår forståelse av styreformen er rett og slett «eurosentrisk», ifølge Tore Wig, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Sammen med Andreas Forø Tollfesen har han skrevet boka The Deep Roots of Modern Democracy. Nå vil Wig ta oss med gjennom demokratiets globale historie, og vise hvordan geografien har betydning for styreformen i et område, og hvordan «representativt demokrati» (med valgte representanter) har blitt dominerende i verden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
6 Okt 202457min

På utstilling: Rachel Cusk og Jessika Gedin
Rachel Cusk er en av vår tids fremste nålevende forfatterstemmer, og står bak 12 romaner, så vel som en rekke sakprosautgivelser og teaterstykker. Hennes modige, sylskarpe og originale litterære stemme har gjort henne til en favoritt blant lesere så vel som kritikere. Cusk er en nyskapende forfatter i ordets rette forstand, i den grad at hver nye utgivelse fra hennes hånd er noe helt nytt.Hun var milevis foran den offentlige, feministiske debatten da hun ga ut den ærlige morskaps-skildringen A Life’s Work. Omriss-trilogien ble av mange kritikere ansett som revolusjonerende innenfor romanformen, og den nye utgivelsen Parade (til norsk ved Agnete Øye) står heller ikke tilbake for den karakteristikken. Her fortsetter Cusk sin utforskning av ukonvensjonelle fortellingsstrukturer, og dykker ned i livene til flere kunstnere, alle referert til med initialen G, fortalt gjennom en navnløs forteller som beveger seg sømløst ut og inn av de ulike historiene.Resultatet er en dristig komponert utforskning av kunstnerrollen, av hva som driver noen til å skape kunst, og om hvordan både kunst og kunstner også formes av samfunnets blikk. Samtidig er ikke skildringene og spørsmålene hun utforsker begrenset til kunstnere; mellommenneskelige relasjoner og eksistensielle spørsmål dissekeres presist og nådeløst.I Universitetets aula møter Cusk journalist og forlegger Jessika Gedin til samtale om forbindelsene mellom kunsten og livet, om kunstnerroller, kjønnsroller og hvordan vi mennesker lever sammen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
22 Sep 20241h

Tiden var aldri på vår side: Johan Harstad og Erlend Loe
Få evner å ta så store sveip i tid, historie og samtid, som forfatter Johan Harstad. I over 20 år har han vært en av våre mest nyskapende litterære stemmer, og produsert bøker som kombinerer stor idérikdom og presis, generasjonsbeskrivende prosa, med psykologisk dybde og varme.Den nærmere tusen siders romanen Under brosteinen, stranden! inneholder mye. Den strekker seg over et halvt århundre, med flere geografiske avstikkere. Den handler om kjernekraft og radioaktivt søppel, containershipping, amatørradio, øya Tristan da Cunha, mystiske etterretningstjenester og kald-krig-spioner. Den handler om tid og det å vente, om kjærlighet og vennskap. I sentrum for alt dette står ungdomsgjengen Ingemar, Peter, Jonathan og Ebba, som vokser opp i en forstad utenfor Stavanger på slutten av nittitallet, og oppdagelsen av en underlig, brosteinformet stein som lar deg erfare et helt mangfoldig liv på bare syv minutter.Johan Harstad gjorde braksuksess med sin første roman Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?, og for Max, Mischa & Tetoffensiven har han mottatt flere priser og strålende kritikker både i Norge og internasjonalt. Nå er Harstad ute med Under brosteinen, stranden!, romanen han har brukt åtte år på å skrive – en varm og stor roman, i tankegods og i emosjonell tyngde. En som har fulgt Harstads forfatterskap med entusiasme, er forfatterkollega Erlend Loe. De møttes til en samtale om skaperkraft og kjernekraft, et underlig artefakt og tiden som kanskje aldri var på vår side. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
8 Sep 20241h 5min

Skeiv klassiker: «Odd Lyng» ved M. Seppola Simonsen
Odd Lyng av Alf Martin Jæger kan regnes som Norges første homoroman. Da den ble utgitt i 1924 var den det første norske skjønnlitterære verket til å bruke ordet ‘homoseksuell’, og Odd Lyng er trolig den første tydelige homofile hovedpersonen i norsk litteratur. I romanen beskriver Jæger stigmatiseringen homofile menn opplevde på starten av 1900-tallet, og frykten for avsløring, ydmykelse og straff.Alf Martin Jæger (1895–1967) var en norsk-kvensk lærer, forfatter og journalist fra Alta. Jæger var tidlig ute til å argumentere for, både i skjønnlitteraturen og i det offentlige ordskiftet, at homofile følelser var noe iboende, og ikke en sykdom. I tillegg til Odd Lyng ga han ut kortromanen Strengen brast, og ungdomsromanen Ser du en stjerne. Alle tre bøkene tematiserer kjærlighet mellom menn og tilhørighet for homofile i Nord-Norge.M. Seppola Simonsen debuterte i 2022 med diktsamlingen Hjerteskog / Syđänmettä, som ble tildelt Tarjei Vesaas’ Debutantpris og Havmannprisen. Diktene utforsker den kvenske språkløsheten og sorgen over å ha mistet kontakt med slektens kultur. Simonsens andre diktsamling, Den tredje, viderefører utforskningen av identitet, tilhørighet og språkløshet, denne gangen spesielt knyttet til kjønn og seksualitet.I dette personlige foredraget forteller Simonsen om Jægers roman, og om krysningspunktet mellom det kvenske og det skeive. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
25 Aug 202443min

De ufrie: Foredrag ved Yasemin Çongar
I det siste har politiske angrep på høytstående forfattere blitt gitt mye oppmerksomhet. Mordforsøket på Salman Rushdie og bokmessen i Frankfurts kansellering av palestinske Adania Shibli vekket store reaksjoner verden over og startet debatter om ytringsfrihetens kår og den frie litteraturen.Det snakkes mindre om at flere land bruker fengselsstraff som våpen mot forfattere og skribenter som tar til motmæle mot undertrykkende regimer. Tyrkia har lenge ligget i verdenstoppen for sitt antall fengslede forfattere og journalister, og trenden vokser hvor enn krig og konflikt danner et gunstig bakteppe.Hvordan påvirkes individuelle forfattere av politisk forfølgelse? Hvilken effekt har den på de «frie» forfatterne, som ikke er direkte berørt?I flere tiår har Yasemin Çongar vært en av Tyrkias mest markante journalister og motstemmer til det tyrkiske regimet. Siden 2016 har hun selv vært siktet for sitt journalistiske virke, og har måttet forsvare seg i retten for å unngå fengselsstraff.I 2018 grunnla Çongar også Litteraturhuset Kıraathane i Istanbul, hvor hun var daglig leder frem til mars 2023. På Kıraathane, i tillegg til i sitt virke som oversetter og skribent, har Çongar synliggjort og løftet utfordringene som forfattere møter i dag.Nå gjester Çongar Litteraturhuset med et filosofisk og personlig foredrag om frihet, kreativitet og litteraturens transenderende kraft.Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
11 Aug 202456min

My African Reading List: Igoni Barrett
Igoni Barrett er en nigeriansk forfatter, kjent for sine noveller og den prisbelønnede romanen Blackass fra 2015. I 2014 ble han inkludert på Hay-festivalens Africa39, en liste over 39 lovende afrikanske forfattere under 40. Barrett sitter også i Litteraturhusets kunstneriske råd for vårt prosjekt som løfter afrikansk litteratur.Dette er Igoni Barretts leseliste:Abdulrazak Gurnah, Afterlives (Etterliv)Zoe Wicomb, You Can’t Get Lost in Cape Town (Ingen går seg vill i Cape Town)Toni Morrison, The Bluest Eye (De blåeste øyne) JazzAlex Haley, Roots (Røtter)Ralph Ellison, Invisible Man (Usynlig mann)Yambo Ouloguem, Le devoir de violence (Bound To Violence)Mohamed Mbougar Sarr, La plus secrète mémoire des hommes (Menneskenes mest fordekte minne) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
4 Aug 202432min

En broket familiehistorie: Simon Sebag Montefiore og Shazia Majid
Hva har Ming, Ramses, Romanov, Assad og Clinton til felles? De er alle familiedynastier som, på godt og vondt, har satt sitt preg på verdenshistorien.Historiker og forfatter Simon Sebag Montefiore er en formidabel formidler, og har skapt seg en leserskare verden over med sine detaljerte og engasjerende storverk om historiske personer som Katarina den store, Stalin og Romanov-dynastiet. I sin nyeste utgivelse, Verden – en familiehistorie, har han tatt for seg intet mindre enn hele verdens historie, fortalt gjennom noen av de mest sentrale familiedynastiene. Den storslåtte historien har på norsk fått plass i to bind, oversatt av Eivind Lilleskjæret, Gunnar Nyquist.I tillegg til å være et ambisiøst og storslagent prosjekt, er Montefiores nye murstein også en utforskning og nytenkning av hvordan vi forteller historie. «Verdenshistorien har ofte temaer, ikke mennesker, og biografier har mennesker, ikke temaer,» skriver han i bokas introduksjon.Ved å legge vekt på familien kan han kombinere de to – store verdensbegivenheter med historiene til de menneskene som befant seg i sentrum. Han vier også større plass til kvinners rolle, og gir oss deler av historien som kanskje er mindre kjent for norske og europeiske lesere, deriblant Sundjata Keitas kongedømme i Mali, Itzcoatl og grunnleggelsen av Aztekerriket, og Ashoka og mauryadynastiet i oldtidens India.Til å dykke ned i Montefiores storverk med ham på scenen, kommer Shazia Majid, prisbelønnet journalist og kommentator i VG og forfatter av boka Ut av skyggene – den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner.Samtalen er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
28 Juli 202459min