Gloria Gervitz og Athena Farrokhzad i samtale

Gjennom arrangementsserien «Fascismens arv» ser Litteraturhuset nærmere på fascismens historiske røtter. Hvordan var fascismen mulig? Og hvilke paralleller finnes mellom situasjonen i Europa på 30-tallet, og dagens Europa? Første foredrag holdes av Elisabetta Cassina Wolff, som er førsteamanuensis i historie ved Instituttet for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo og tilknytta Senter for ekstremismeforsking. Hun forteller om hva som særmerker fascismen som ideologi og politisk retning, hvordan den oppsto og hvordan den har utvikla seg fra Mussolinis Italia og fram til våre dager. For hvor går egentlig grensene mellom fascisme og andre høyreekstreme og høyrepopulistiske retninger? Kan man for eksempel si at Trump er en fascist? Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 21. april 2018.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Dec 20181h 8min

Gjennom arrangementsserien «Fascismens arv» ser Litteraturhuset nærmere på fascismens historiske røtter. Hvordan var fascismen mulig? Og hvilke paralleller finnes mellom situasjonen i Europa på 30-tallet og dagens Europa? Tredje foredrag holdes av Cora Alexa Døving, som er seniorforsker tilknyttet HL-senteret, Senter for studium av Holocaust og livssynsminoriteter, og blant annet har undersøkt hvilken rolle et felles fiendebilde har spilt for både tidligere og nålevende fascister og høyreekstreme. Fascismens kjerneforestilling er troen på at bare en gjenfødt nasjon og etnisk ‘rent’ folkefellesskap kan stoppe samfunnsforfallet. En slik nasjonal gjenfødelsesmyte innebærer en definisjon av hvem som tilhører og, like viktig, hvem som ikke tilhører folkefellesskapet. Foredraget handler om fiendebilder før og nå, både slik de fremtrer i den tyske nazismens antisemittisme og i dagens ytterliggående muslimfiendtlige høyrelandskap: Hva betyr rase og religion i de ulike formene for fremmedfiendtlighet, og hvilken rolle har konspirasjonsteorier? Hva kan vi lære av antisemittismens historie? Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 5. mai 2018.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Dec 201859min

Gjennom arrangementsserien «Fascismens arv» ser Litteraturhuset nærmere på fascismens historiske røtter. Hvordan var fascismen mulig? Og hvilke paralleller finnes mellom situasjonen i Europa på 30-tallet og dagens Europa? Fjerde og siste foredrag holdes av Ola Innset, som er forfatter og stipendiat i historie ved European University Institute i Firenze. Det er bred enighet om at mellomkrigstidas økonomiske krise var en av de viktigste grunnene til at nazismen og fascismen fikk så stort gjennomslag i Europa på 1930-talet. Men hva skyldtes krisa, og hva slags politiske lærdommer kan vi trekke for å unngå at dagens økonomiske krise skal føre like galt av sted? Samtalen fant sted på Litteraturhuset 26. mai 2018.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Dec 201849min

Denne episoden er viet lesninger fra tre skarpe litterære stemmer som på ulikt vis skriver fram et samtidig Norden: Linnea Axelsson (Sverige), Amalie Karin Lerstang (Norge) og Lone Aburas (Danmark). I Linnea Axelssons mektige diktepos Ædnan møter vi tre generasjoner samiske kvinner og gjennom dem historien om det samiske i Norden i det forrige århundret, fra den rasehygieniske målingen av hodeskaller til tvangsassimileringen og nyere tids aktivistiske kamp for naturområder og egen kultur og historie. I den kritikerroste diktsamlingen Vårs viser Amalie Kasin Lerstang hvem vi skylder at vi har blitt dem vi har blitt, menneskene som bygde fellesskapet og kjempet fram rettighetene og grunnlaget for velferdsstaten. Hun skildrer industrisamfunn, vannkraft og 1. mai-tog, men også rånere, bluesband og fotballjenter i en liten flik norsk historie, om hvor vi kommer fra, og hva som er igjen av disse fellesskapene. Lone Aburas konfronterende prosadikt Det er et jeg som snakker kan sies å være en politisk og poetisk protesttale, og det er mange som må tåle hard medfart: dem som knapt tror det finnes rasisme i Norden, litteratureliten som syns det er spennende med bøker fra minoritetsstemmer, politikere som kaller båtflyktningene for «lykkejegere». Men dikterjeg-et holder også opp speilet foran seg selv og andre som forblir handlingslammede i møtet med urettferdighetene. Lesningene fant sted på Litteraturhuset 12. september 2018.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Dec 201840min

I alle år har den etablerte fortellingen vært at den norske motstandsbevegelsen gjorde alt som stod i dens makt for å redde jødene. Fram til nå. Det var mens hun arbeidet med sin Bragepris-vinnende bok Den største forbrytelsen. Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust, at journalist og forfatter Marte Michelet mottok et dokument fra en anonym kilde, som brøt med alle tidligere framstillinger av historien. Det ble starten på arbeidet med boka Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet. Her undersøker Michelet historien om det norske Holocaust på nytt. I denne podkasten møter Michelet idéhistoriker, journalist og forfatter Simen Ekern til samtale om et av de mest betente og fortiede temaene i norsk okkupasjonshistorie. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 14. november 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

30 Nov 201859min

Per Petterson fikk sitt store internasjonale gjennombrudd i 2003 med Ut og stjæle hester. Han har vunnet Kritikerprisen to ganger og fikk Nordisk råds litteraturpris i 2009. Han er oversatt til over femti språk og er eneste nordmann som har mottatt den gjeve Independent Foreign Fiction Prize. I denne podkasten snakker han om den nyutkomne romanen Menn i min situasjon. Her er Arvid Jansen endelig tilbake som forteller. Han dukket opp første gang i Pettersons debut, Aske i munnen, sand i skoa, og var sist sett i Jeg forbanner tidens elv. Noen år er gått siden forrige gang vi traff ham: Arvid har blitt forlatt, ekskona Turid har tatt med de tre døtrene og flyttet videre for et års tid siden. Men så ringer hun plutselig og ber ham hente henne på et sted hun selv ikke vet hvor er. Hvordan kom Arvid dit at dobbeltsenga ble et så vanskelig sted at han heller begynte å sove i bilen? Her kan du høre Petterson i samtale med Bjørn Ivar Fyksen, kritiker og fungerende redaktør i Klassekampens Bokmagasinet. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 7. november 2018.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Nov 20181h 6min

I podkasten refereres det til videoen El Juidero av Rita Indiana y los Misterios. Både som musiker og forfatter er Rita Indiana (Den dominikanske republikk) smart, vittig og dypt politisk. Tekstene hennes behandler så ulike problemstillinger som klimaendringer, kjønnsskifter og rasisme med en sjelden litterær stilsikkerhet og originalitet, og i 2017 mottok hun den høythengende Grand Prix Littéraire of the Association of Caribbean Writers. Oversetter Signe Prøis står bak begge Indianas titler på norsk: Tjenestepiken til Omicunlé og Papi. Janneken Øverland er litteraturhistoriker og tidligere forlegger, og ga som Gyldendal-redaktør ut bøker av noen av de største navnene fra Latin-Amerika. Her kan du høre Prøis og Øverland i samtale med Morgenbladets Askild Matre Aasarød, som intervjuet Indiana for Morgenbladet tidligere i år. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 15. september 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Nov 201855min

Hva gjør man når man vokser opp på det myke, bløte Sørlandet omgitt av hvite hus og kristne mennesker som snakker om Gøud? For jeg-personen i Jenny Hvals nye roman Å hate Gud er svaret å kle seg i svart, søke seg til alternative undergrunnsmiljøer og å dyrke hatet mot Gud og mot Sørlandet. Her skildres outsideren og utenforskapet, men også et bandfellesskap og et heksenettverk som utfører ritualer mot maktmennesker og institusjoner. I sentrum står heksa som symbol på motstand og magi. For den danske forfatteren Olga Ravn har heksa lenge vært symbol på opprørsk skapelse. Hun trekker linjene tilbake til den amerikanske performancekunstneren W.I.T.C.H (Women’s International Terrorist Conspiracy from Hell), som på 1960-tallet brukte hekseskikkelsen for å gjøre motstand mot kapitalismen og patriarkatet. Sammen med forfatterkollega Johanne Lykke Holm har Ravn åpnet «Hekseskolen», en skriveskole som blant annet arbeider med ritualer, samlinger og heksa som protest. Hedda Lingaas Fossum er skribent, kritiker og redaktør for antologien Ulyd som kom tidligere i høst, hvor også Ravn bidro. Hun var også redaktør da tidsskriftet Fett hadde temanummer om hekser i 2016. Her kan du høre hennes samtale med Hval og Ravn om magi, skaperkraft og maktkritikk. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 31. oktober 2018.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Nov 201856min