Ness 373 med Asle Toje – Grilles om Irving, løgn, Bannon og Russland

Hva skjer når en venn setter seg i journaliststolen og lover å «kjøre kniven» i deg – offentlig?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness statsviter og Nobelkomitémedlem Asle Toje til en av de mest konfronterende samtalene vi har hatt i podkasten.

Bakgrunnen er det siste ukens mediekjør: En e-post fra 2003 til holocaustfornekteren David Irving er hentet frem og tolket i verste mening. Deretter fulgte spørsmål om Tojes første forklaring – og innrømmelsen av at han husket feil. Så kom koblingene til Steve Bannon, Maga-bevegelsen og Epstein-saken. Og til slutt: gamle analyser av Ukraina-krigen og påstander om en russiskorientert linje.

Ness går systematisk til verks.

Han leser opp den omstridte e-posten til Irving, utfordrer Toje på formuleringene og presser ham på hvorfor han uttrykte seg smigrende overfor en kjent holocaustfornekter.

– Du løy?
– Ja, jeg tok feil, svarer Toje – og legger seg langflat for tonen i e-posten.

Men han avviser kategorisk at han noen gang har sympatisert med holocaustfornektelse eller antisemittisme. Han forklarer at intervjuet med Irving aldri ble gjennomført, og at han tok avstand allerede den gang.

Samtalen beveger seg videre til Steve Bannon. Hvor tett var kontakten? Hvor mange e-poster? Hvor mange møter? Er det legitimt å bruke en så kontroversiell aktør som kilde – eller er det et tegn på ideologisk fellesskap?

Derfra går turen til Ukraina-krigen. Toje erkjenner at han tok feil før invasjonen i 2022. Ness spør om han har tatt feil på feil. De diskuterer realisme, russiske interesser, Minsk-avtalene – og om det finnes en linje fra Glenn Diesen til Thorbjørn Jagland.

Til slutt reises de vanskeligste spørsmålene: Nobelkomiteen, Epstein-forbindelser og mulig påvirkning. Har Toje visst mer enn han har sagt? Har han selv blitt forsøkt påvirket? Og hva bør tidligere toppolitikere gjøre nå?

Dette er ikke en behagelig samtale. Den er skarp, til tider ubehagelig – og prinsipielt viktig.

Hvor går grensen for hvem man kan snakke med?
Når blir kildebruk til sympati?
Og hvor lenge kan en e-post fra studietiden forfølge et menneske?

Lytt og gjør deg opp din egen mening.