Episode 8: Endometriose - også en immunrelatert sykdom?

Episode 8: Endometriose - også en immunrelatert sykdom?

Vi skeier ut og tar for oss en helt annen lidelse, eller er den egentlig så annerledes? Forskning til folket funderer på om ikke immunforsvaret er synderen - eller offeret - også i Endometriose. Silje Marie Sundøy er ekspert med egenerfaring på både Endometriose, Adenomyose og Fibroider. De kommer sjelden alene, og vi omtaler dem alle. Hvordan kan de fleste av oss ha fibroider, men ikke smerte og voldsomt blodtap under mensen? Hvorfor kan selv små endometrioselesjoner gjøre så vondt, mens en svulst kan vokse seg stor før den merkes? Igjen har betennelsen - i utgangspunktet en livsviktig mekanisme vi ikke klarer oss uten – blitt korrumpert. I dette tilfellet til å lage smerte og vekst av celler som klistrer sammen organer i bukhulen. Og vent, det ser ut som om Mastcellen har en finger med i spillet. Opprinnelig var det jo bare en ivrig slimhinnecelle fra livmorveggen som dro ut i verden for å gjøre nytte et annet sted, måtte det ende slik?

Transkripsjon

Velkommen til «Den tapte Toleransen». Jeg er Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har også forsket på HIV, med den bakgrunnen tillater jeg meg å snakke om sykdommen Long Covid. men meg i dag har jeg deg Silje Maria Sundøy. Du har kompetanse på – ikke Long Covid – men Endometriose. Jeg mener de to sykdommene slekter på hverandre. I tilfellet endometriose er det enda mer åpenbart at immunforsvaret og nervesystemet kommuniserer med hverandre. At betennelse fører til smerte.

Hva er endometriose?

Kommer fra ordet endometrium, som er livmorveggslimhinnen. Denne veggen består av celler som lager slim og bygger kapillærer. I første delen av syklus (follikkelfasen) deler de seg og blir mange for så å dø i det totale blodbad på slutten av lutealfasen. Hver bidige menstruasjonsyklus. Hele kvinnens liv, eller i hvert fall frem til overgangsaldren. Endometriet lar seg styre av – det responderer på – hormoner, østrogen og progesteron.

Hvis vi zoomer litt ut: Hvilke dyrearter kan få endometriose?

Hvis vi tar utgangspunkt i at du må ha menstruasjon for å kunne utvikle endometriose, så er det mennesket, og noen store aper evolousjonen har utstyrt med menstruasjon, pluss én bestemt mus, piggmus. Andre dyr absorberer heller blod og slim tilbake , eller endometriet vokser først når et egg er befruktet. Disse dyrene lar hormoner fra fosteret bestemme om det skal få bli født eller ikke. Mens hos mennesket er det mors hormoner som styrer fosterets skjebne. Det tillater at mors kropp kan avslutte et svangerskap der fosteret har livstruende genfeil. Husk godt under halvparten av befruktede egg kan bli et levedyktig foster, vi kvinner spontanaborterer derfor i hytt og vær, gjerne før vi skjønner at vi er gravid. Risikoen for genfeil er angivelig høyere hos mennesket enn hos andre dyr. Så da er det like greit at man ikke går gjennom et helt svangerskap bare for å få et dødfødt barn. Når 10% av kvinner opplever endometriose er det altså så deres medsøstre skal slippe å føde dødfødte barn. Hjelper det deg å håndtere din sykdom? Nei selfølgelig ikke. Ikke faen.

Kan vi klare opp i noen begreper som kastes rundt en del? Hva er cyster, fibroider, myomer, muskelknuter, livmorknuter og lesjoner?

Cyster er væskefylte blærer som kan poppe, det er veldig vanlig hos de fleste kvinner. Det kan føre til smerte avhengig av plassering og størrelse. Jeg tror jeg hadde det en gang, da var det vondt under sex. Men det gikk over av seg selv.

Fibroider består av glattmuskel med bindevev rundt. Noen vil kalle det en godartet svulst, men fibroiden vil aldri bli en ondartet kreft som sprer seg. Det skal du ikke frykte. Den forblir omgitt av bindevev og vil aldri metastasere, sende ut celler som kan invadere andre steder i kroppen. Igjen er det plasseringen og størrelsen som avgjør om det blir et problem, at den forårsaker smerte og infertilitet. Er det mange eller store fibroider hindrer disse livmoren å trekke seg sammen under mensen, det renner og renner og du kan miste mye blod.

Myomer, muskelknuter og livmorknuter er bare andre ord for fibroider.

Ordet lesjon er et latterlig vidt begrep. Jeg vil si det undergraver alvorligheten av endometriose. Lesjon kan være et utslett, eller skader i hjernen hos en Multippel sklerose pasient. Hos MS pasienten bruker man MR for å detektere lesjoner i hjernen. I MS oppstår en lesjon ved at kronisk betennelse bryter ned fettlaget rundt nervene, Myelin. I endometriose vil kronisk betennelse drepe celler og medføre vekst av nye celler for å erstatte disse. Ærlig, redelig sårheling gått amok. Husk på at hensikten med betennelse er å fikse et sår, fikse opp etter en infeksjon. Betennelse oppfordrer til vekst, det er et miljø som fremmer vekst. Det er da organer risikerer å vokse sammen, egglederne fester seg til bukhulen, eggstokkene til urinblæren. Sånne ting.

Flere begreper: Hva er Adenomyose, hva er Endometriose og hva er «bare» fibroider?

Tenker vi begynner med å forklare hva som skiller dem. De oppleves oppleves ganske likt nemlig, alle gir mye mensenblødninger, smerte og kan føre til infertilitet.

Svært mange av oss utvikler fibroider innen vi fyller 50 år, 70% av kaukasiske kvinner, mens det er 2/3 ganger mer vanlig blant kvinner med Afrikansk opprinnelse. Så fibroider blir gjerne problematisk først senere i livet, nærmere 40 år, når de har fått vokst seg tilstrekkelig store, de gå tilbake etter overgangsalder når østrogentrykket går ned. Fibroider har reseptorer for, og derfor evne til å respondere på østrogen og progesteron, men lever ikke syklisk slik som endometriet/livmorveggslimhinnen. De bare vokser kontinuerlig, sakte eller fort. Det er muskelvev, ikke slimhinnevev, de lager ikke blod og slim. Fibroider har vanligvis ikke nerver (innervert). Smerte føler du først når de er blitt så store at de presser på vevet rundt, der det faktisk er nerver. De kan føre til infertilitet hvis det stenger for passasjen for egget gjennom egglederne. De kan fjernes kirurgisk, eller ved å fjerne hele livmoren. Fibroider kan ikke dra langt avgårde, de begrenser seg til livmoren, de kan stikke inn i livmorhulrommet, de kan være inni muskelveggen eller festet på utsiden av livmoren.

Fibroider skal kunne oppdages med ultralyd, antagelig pga. den kompakte massen med bindevev rundt, det ser ut som en ball. Ballen av kompakt masse er lett synlig i et ellers kontinuerlig muskelvev i livmorveggen. Mens endometriose er vanskeligere å oppdage med nettopp ultralyd, det befinner seg jo hvor som helst på ulike organer og vev. Jeg kan se for meg at legen oppdager fibroider med ultralyd, fjerner disse og unnlater å oppdage endometrisk vekst som er vanskeligere å finne.

Er de mange eller store nok kan fibroider kan gi stort blodtap under mensen. Merk dette blodet kommer ikke fra fibroidene i seg selv, de er jo muskelceller. Da vil jeg nevne at det under pandemien var det en del kvinner som opplevde forandret menstruasjonssyklus og mer blod når de hadde mensen. Noen mistet så mye blod at de fikk jernmangel. Dette skjedde i forbindelse med Covid-19 infeksjon eller vaksine og har trolig å gjøre med at Spikeproteinet - uavhengig av om det kommer fra vaksine eller virus - danner mikroagler som setter seg i kapillærene i livmorveggen. Da klarer ikke kapillærene å trekke seg sammen, snurpe åpningene i kapillæren, og begrense blødning ved mensen. Det bare renner og renner. Noe lignende skjer om du har fibroider i livmorveggen. De hindrer selve livmoren å trekke seg sammen for å stoppe blødning. Fibroiden har veldig dårlige muskelegenskaper, den er jo en kreftsvulst som kun tenker på seg selv og ikke lenger gjør muskeljobben sin.

Stikker fibroiden inn i livmoren kan den hindre blodet å renne rett ut, da blir det liggende og koagulere så store mørke blodklumper (golfballstørrelse) kommer ut, i stedet for rødt rennende blod. Stort blodtap kjennetegner mer fibroider enn endometriose, det er ikke alle med endometriose som opplever stort blodtap. Nemlig i de tilfellene der selve livmoren ikke er påvirket, men veksten er i bukhulen.

Endometriose derimot, opprinner fra slimhinnen i livmoren. Cellene er ikke muskelceller, men fra det vevet som vokser og blir fullt av blod i løpet av menstruasjonssyklusen. Når tidspunktet for å slippe dette blodet inntreffer, mensen, så blir blod og slim sluppet. Uansett hvor slimhinnecellene befinner seg. Hvis de er i bukhulen og ikke inni livmoren slippes det blod og slim i bukhulen , og det er jo ikke helt hellig. Det skulle jo helst ut av kroppen. Da blir det betennelse der i bukhulen, som oppfordrer til vekst, denne veksten mellom organene binder dem sammen (Godin 2022). Her er tilfeldighet en viktig faktor. Sjansen for at at en sammenvoksning gir smerte er vel høyere (sånt helt statistisk) jo flere steder som har vokst sammen. Bukhinnen festet til eggstokken, eggstokken festet til urinblæren. Det er mulig kvinner med endometriose mister en større andel av slimhinnen under mensen, absolutt alt kommer ut rubbel og bit. Utover det bygger ikke de opp mer slimhinne enn andre.

I adenomyose vokser endometriet (slimhinnen i livmoren) inn i muskelvevet. Det danner ikke avgrensede baller, knuter slik fibroidene gjør, men veksten er spredt i muskellaget. Cellene lager blod og slim hver syklus, som fanges inne i vevet. Det slipper ikke ut, det blir liggende og råtne, lage betennelse. Dessuten hindrer disse områdene med slimhinne midt inni muskelvevet at livmoren kan trekke seg sammen skikkelig. Slik at du bare blør og blør.

Svært mange har en kombinasjon av disse, fibroider og adenomyose, eller adenomyose og endometriose, eller fibroider og endometriose. Du hadde vel alle tre på forskjellige tidspunkt.

Din historie illustrerer jo hvorfor det tar så inni hampen lang tid å få diagnostisert endometriose, det virker å være en slag uvillighet, en treghet i systemet.

Teratom

Det er en annen type vekst som kan forårsake smerte i underlivet, men den er uhyre sjelden, forekommer omtrent 1 av 100.000. Først og fremst en kuriositet, men jeg har jo hang til det dramatiske, nå må ikke du bli fornærmet. Det er nok en godartet svulst. Umodne kjønnsceller i eggstokken - eller testiklene vel og merke, også menn kan utvikle dette, du trenger ikke ha livmor. Disse umodne kjønnscellene kan dele seg og gi opphav til et slags vesen med tenner, hår og hud (vise bilde). Stikk i strid med de fleste kreftsvulster som bare er en nytteløs masse. Dette er jo fullstendig science fiction, jeg blir vel egentlig mest imponert at kroppen kan lage noe sånt. Jeg kan lett tenke meg at teratom har ført til hekseanklager hvis vi tenker oss tilbake til 1600-tallet. Endometriosen derimot er ikke så shtøgg, den jobber så hardt den kan for å utføre slimhinnejobben sin.

Hvor og hvordan opprinner endometriose?

En teori er såkalt Retrograd mens. Mensen vandrer motsatt vei, ikke ut gjennom livmorhalsen, men oppover gjennom egglederne frem til eggstokkene. En annen teori er at stamceller fra beinmargen, eller livmorveggen drar avgårde og utvikler seg til moden, fungerende livmorveggslimhinne et annet sted enn i livmoren. Den teorien kan forklare hvorfor også menn kan få endometriose. En tredje teori er at pågående betennelse får helt vilkårlige celler til å skifte identitet (epitelial til mesenchymal transisjon) fra sin opprinnelige identitet som bukhinnecelle til å bli livmorslimhinnecelle, i fremmed land. Cellene våre er jo som oss, et produkt av sine omgivelser. Dette er nøyaktig samme prosess som føder en kreftcelle, men i dette tilfelle blir ikke cellen kreftcelle, men en nyttig celle som fortsetter å bidra til kroppens opprettholdelse, bare på helt feilt sted. Veldig synd.

Uansett, jeg tror ikke at det er tilstedeværelsen av retrograd mens eller stamceller som skiller de som har Endometriose fra dem som ikke har det. Det avgjørende er det som skjer videre når slimhinnecellen befinner seg på dette rare stedet. Dør den, eller finner den seg til rette og blomstrer der? Jeg foreslår at det er tilbøyeligheten til å utvikle betennelse av bortkommen slimhinne som skiller de syke fra de friske (Nora Singer). Jeg påstår at det ikke er celler på avveie - som er problemet, men hvordan kroppen håndterer det. «Velger» (nå viser jeg hermetegn) kroppen å reagere med betennelse, eller tolererer immunforsvaret celler på loffen? Hva tenker du om den teorien? Det avgjørende er om immunforsvaret ditt er på tuppa eller ikke. Om helten min T-Reggae (regulatoriske T celler) få ha et ord med i laget.

Jeg klarer ikke å skjule at jeg er litt imponert av slimhinnen som med freidig mot drar ut på eventyr. Den fortsetter å gjøre jobben sin: lage slim, mobilisere blodårer, uavhengig av om den befinner seg i livmoren eller et random sted på bukhinnen. Et lite stykke livmor på vandring. Den vokser, den flytter på seg, men den opprettholder sitt virke som livmorcelle, fortsetter å respondere på østrogen og lage blodårer og slim. Jeg mener Go girl – Power to you.

Men er ikke denne livmorcellen på reise lik en kreftcelle?

Da vil jeg si et klart NEI. Ja cellen deler seg og invaderer organer, nøyaktig slik en kreftcelle gjøre. Men et viktig kjennetegn hos en kreftcelle er at den absolutt ikke gjør nytte for seg- den gjør bare ugang. En brystkreftcelle lager feks. ikke melk - den bare deler seg og sprer desinformasjon, lager helt elendige blodårer som lekker noe voldsomt. En kreftcelle er en katastrofe av en celle, lever kun for sin egen del. Og selv det prosjektet går jo i dass. Det den derimot ikke gjør i særlig grad, nettopp fordi den ikke tar noen hint fra sine omgivelser, er å rekruttere nerver inn til svulsten. Det er derfor de færreste kjenner en kreftsvulst, føler smerte, før den er blitt så stor at den trykker på det friske vevet rundt seg. Men jeg må nevne at det finnes en del unntak. Det er noen kreftsvulster, hos enkelte individer som har nerver. Mens endometriosevev har noe så inni hampen mange nerver. Totalt nøste. Tettheten av nerver er mye høyere enn i omliggende normalt vev.

Altså er det tettheten av nerver som skiller de som har smerte fra de som ikke har smerte?

Nettopp. Og hva er det som gjør at den bortkomne slimhinnen rekrutterer alle disse nervene? Det er fordi cellen, den jobber på den. Den har ikke ambisjoner om å spre desinformasjon og ta over absolutt hele kroppen slik kreftcellen har. Den er et ganske normalt lovlydig vev, den lager fungerende blodårer, og er derfor i stand til å rekruttere nerver inn i lesjonen. Slik oppstår smerten. Hvor mye smerte avhenger av graden av innervering, altså hvor mange nerver som strekker seg inn. Uflaks gjør at noen har beskjeder/faktorer som oppfordrer nerver å knoppe og vokse inn i vevet. Derfor kan noen oppleve masse smerte fra en relativt liten lesjon, mens andre kan ha store lesjoner uten særlig smerte. Størrelsen på massen, og hvor mye denne massen har spredt seg utgjør et dårlig mål på hvor mye smerte en kan forvente.

Den typen nerve som leder smerte kalles nociseptor, de henter inn informasjon til hjernen. Det er i større grad nociseptorer som rekrutteres til endometrioselesjoner og i mindre grad nerver fra det autonome nervesystemet. Mens de nervene en kreftsvulst har kan like gjerne være autonome nerver som nociseptorer.

Hva innebærer denne uflaksen som gjør at noen har slike beskjeder i kroppen?

Mange vil peke på østrogen. Østrogen binder til reseptorer/mottakere på en type immunceller kalt makrofager og mastceller og får disse til å produsere betennelsesfaktorer.

1) Nervotropiner fra makrofager får nerver til å knoppe og vokse inn i endometriosevevet (lesjon)

2) Betennelsesfaktorer fra mastcellene senker terskelen for at nervesignal igangsettes i nervene. Du blir mer sensitiv for signal. Det skal mindre til for å trigge nerven, skape smerte.

Disse beskjedene fører til flere nerver, som i tillegg er mer på tuppa.

Tämä jakso on lisätty Podme-palveluun avoimen RSS-syötteen kautta eikä se ole Podmen omaa tuotantoa. Siksi jakso saattaa sisältää mainontaa.

Jaksot(13)

Episode 12: Fordømte Kvinnehelse !

Episode 12: Fordømte Kvinnehelse !

Det er mye prat om kvinnehelse i dag. Har vi alltid hatt kvinnehelse? Lider også du av dette? Noen mener at kvinnehelse oppstår når kvinner ikke lever i henhold til sin natur. Jeg foreslår det heller ...

21 Heinä 21min

Episode 11: Omstendighetene henter ut potensialet

Episode 11: Omstendighetene henter ut potensialet

Husk på at det er plent umulig for fastlegen i den tiden de har tilgjengelig å anerkjenne andre plager enn de åpenbare symptomene, for deretter å rekke etter angst- eller smertedempende piller som ene...

9 Heinä 42min

Episode 10: I hormonenes vold?

Episode 10: I hormonenes vold?

Nei, vi er ikke prisgitt mengden hormoner i kroppen, enten de er egenprodusert eller tilført gjennom en p-pille eller hormonterapi i overgangsalderen. Det er snarere vår evne til å svare på disse horm...

3 Kesä 1h 7min

Episode 9: Hun er "bare" stresset

Episode 9: Hun er "bare" stresset

Jeg vil gjerne avkrefte konseptet om at stress er «bare», kronisk stress er nemlig kjempefarlig. Silje kommer på stressfaktorer som kan ha spilt rolle i hennes endometriose, selv om vi gir immunforsva...

11 Touko 1h 17min

Episode 7: Behandling utenfor det offentlige (del 2)

Episode 7: Behandling utenfor det offentlige (del 2)

Vi fortsetter å pløye gjennom det internettet har å tilby av alternativ helsehjelp utenfor det offentlige systemet. Alt fra tarmskylling til takknemlighetsdagbok, via helseinfluensere og Robert F. Ken...

4 Maalis 38min

Episode 6: Behandling utenfor det offentlige

Episode 6: Behandling utenfor det offentlige

Først blir vi enig en gang for alle om betennelse og det sympatiske nervesystemet er skurk eller helt. Hva tenker du? Så introduserer Henriette sin aller største helt: Regulatorisk T celle (T Reggae),...

10 Helmi 1h 21min

Regulatorisk T celle (T-Reggae) rapper om sin vanskelige tilværelse

Regulatorisk T celle (T-Reggae) rapper om sin vanskelige tilværelse

Det er ikke lett å være immuncelle og jobbe for å dempe betennelse. Det finnes nemlig egne celler som har i ansvar å avslutte angrepet når smittestoffet er fjernet og faren er over. Men noe i og utenf...

2 Helmi 3min

Suosittua kategoriassa Terveys ja hyvinvointi

unicast
psykopodiaa-podcast
tiedenaiset-podcast
vakeva-elama-viisaampi-mieli-vahvempi-keho
terapiassa
meditaatiot-suomeksi
rss-seksicast
paritellen
junnut-pelissa
rss-pitaisko-erota
rss-kuumilla-aalloilla
fitnessvastaanotto
voi-hyvin-meditaatiot-2
rss-uplevel-by-sonja-hannus
rss-rentoudu-podcast-rentoutumiseen-hanna-viljanmaa
selviytyjat-tarinoita-elamasta
rss-pt-paahtio
rss-nautinto
onnen-kuplia
kehorauhaa