Det skulle ta 8 år å komme hjem

Det skulle ta 8 år før jeg endelig følte at jeg kom hjem, i meg selv, og til en jobb jeg har vært ment å gjøre.

På bildet står jeg med avgangs rosen min i hånda 💖

Det er lenge siden forrige episode, faktisk helt siden februar. I denne episoden deler jeg hva som har skjedd den siste tiden, og hvorfor dette har vært en av de viktigste periodene i livet mitt.

Dette er den første episoden jeg spiller inn som utdannet erfaringskonsulent.

Det har tatt åtte lange år før jeg kjenner at jeg har kommet hjem, både i meg selv og i arbeidslivet. Jeg kunne aldri gått tilbake til et yrke jeg ikke brenner for. Å bruke store deler av livet på noe som ikke gir mening, sliter på sjelen.

Jeg lever fortsatt i recovery, og erfaringene mine gir meg verdifulle refleksjoner med hvordan jeg møter mennesker og situasjoner i hverdagen. Jeg deler også hvorfor jeg mener flere erfaringskonsulenter i barnevernsinstitusjoner kunne styrket tilbudet til ungdom med sammensatte utfordringer, som rus, traumer og psykiske lidelser. Riktig kompetanse må være der når mennesker med komplekse behov skal møtes.

Systemet sier at den beste måten å hjelpe ungdommer med utfordringer , er voksne med høy utdannelse, bachelorgrad og/eller master.

Jeg sier at den beste måten å hjelpe ungdommer i rus, er en mer sammensatt gruppe, hvor det er mer erfaringsbasert kunnskap, ikke kun 2-3 personer i ansatt gruppa, men 50-50.

Jeg snakker også om NAV, et system jeg har vært inn og ut av i mange år. Hvordan er det å være svingdørsbruker? Hvordan lærer man seg systemet? Hvilke muligheter finnes, og hvordan kommer man seg videre når man sitter med stor gjeld etter mange år med rus og ubetalte regninger?

Jeg snakker også om betydningen av gode saksbehandlere i NAV , mennesker som ser deg, tror på deg og er villige til å kjempe sammen med deg.

Jeg forteller om praksisperioden min på barnevernsinstitusjon, hva som skjedde i etterkant, og hvordan ett eneste ord «ja» kan forandre retningen på et menneskes liv.

12.mai 2026, er en dato jeg aldri kommer til å glemme. For meg ble dette en dag med stor glede og mye JA, da jeg ledet et prosjekt i samarbeid med KBT fagskole, Erfaringsbasen og Huset Trondheim, hvor målet var å sette sammen en 2 timers lang avslutning for Erfaringskonsulentstudente 2026, det ble et travelt, men spennende prosjekt, og vi fikk en heidundrende avslutning 💖

Du får høre historien om hvordan jeg havnet på HUSET Trondheim, hvordan ting plutselig begynte å skje slag i slag, og hvorfor besøket fra INP (Industri og næringsparti), ga meg håp om at slike møteplasser blir sett som viktige.

Til slutt deler jeg noen tanker om livet, recovery og håp. Om å holde ut, selv når ingenting ser ut til å gå riktig vei. For du vet aldri hva som venter rundt neste sving. Noen ganger åpner dører seg når du minst forventer det, men ofte først etter at du har kjempet lenge, og jobbet mye med deg selv.

Jeg hadde aldri trodd at denne podkasten skulle åpne de dørene den har gjort. Likevel står jeg her i dag og ser tilbake på en reise som viser at håp ikke bare er et ord, det kan bli til noen man tydelig kan se, når drømmer blir virkelig.

I recovery må man ha tålmodighet, tåle og bli skuffet, ha krefter til å kjempe for det man ønsker, men mest av alt, så må man omringe seg med mennesker som tror på deg, ser deg og løfter deg opp.