Da redningsskøyta forliste
Nordnorsk historie17 Helmi 2021

Da redningsskøyta forliste

Utenfor Stave Bygdehus ligger en jernkjøl. Den er utstilt på en sokkel av betong. Hva kan en slik jernkjøl ha vært til, og hvorfor var den så viktig at bygda Stave ville stille den ut?


Stave er en av de eldste gårdene på Andøya. Arkeologiske funn viser at det må ha bodd folk på stedet siden steinalderen, for 4500-5000 år siden. På fjellene ved Stave finnes 3000 år gamle fangstgroper og sperregjerder, som ble brukt til å fange rein. De første skriftlige opplysningene om gården finnes i Aslak Bolts jordebok fra 1432. I middelalderen sto et korshus (ei lita kirke) på Stave. Den offisielle bruken av denne kirka opphørte under reformasjonen, og kirka ble senere revet.

Det har aldri vært fiskemottak på Stave, men stedet var likevel et viktig fiskevær. Stave manglet imidlertid ei god havn, og det ble et problem da man gikk over til båter med motor på begynnelsen av 1900-tallet. Et skikkelig kaianlegg ble først bygd tidlig på 1960-tallet.



Det er 200 år siden Manndrapardagen, dagen 40 barn mistet sine fedre på havet. Vi vet i dag at hendelsen skyldtes et polart lavtrykk utenfor Andenes. Polare lavtrykk er livsfarlig for våre sjøfolk, men kanskje siste man ikke hva et polart lavtrykk var da. Hendelsen er ikke enestående, moderniseringen i fiskeriene på begynnelsen av 1800-tallet forhøyet arbeidspresset og inntjeningspresset til fisker, båtene og kjøpmennene. Begynnelsen av 1800tallet var også preget av krig ed følgende handelsblokader som ga sult til folket i nord og vanskelige uår, også var det i mange år dårlig fiske. Også er det dette med identitet, mens den unge nasjonen Norge ledet etter sin identitet i daler og fjell, det som ble kalt bonderomantikk, så var det i stor grad fiskeren som var vår identitet. Det å være fiske hadde en stolthet med seg, og stolthet kan ha skapt en forventning om å være tøff. Som Steinar Bastesen sier som den mest naturlig ting i verden: æ begynte å ro då æ va 8, med farn min som høvedsmann».



Noen ganger er historien så voldsomme at det er vanskelig å forstå dimensjonene av katastrofene som det nordnorske samfunnet ble utsatt for. Her er et innlegg fra en reiseskildring skrevet av Hans Schules:

«Det gaar intet Aar hen, uden at Havet fordrer sine Offre under Vinterfisket; men et Par Baades Mandskab anses kun som en ringe Tribut til Bølgerne. Enkelte Aar indtræffe derimod større Ulykker, som i lang Tid bevare sig i Fiskernes Erindring. I 1848 den 11te Februar, saavidt jeg mindes, indtraf en saadan Ulykkesdag, og selv de djærveste Fiskere blegne, naar de omtale denne Dag. Hvor mange Folk der gik under, er ikke godt at vide, da Værene staa i liden Forbindelse med hverandre; men man dømte saa, at en 500 Mand omkom ...»


RS 7 «Bergen» var ei redningsskøyte som vart bygd av Rasmus Rolfsen ved Nyhavns Verft i Bergen. Ho vart sjøsett i juli 1895. RS «Bergen» vart nummer 7 i skøyteregisteret til RedningsselskapetRS «Frithjof» vart stroken . RS «Bergen» vart bygd med utgangspunkt i Colin Archer sin redningsskøyteteikningar. Skipsbyggarmeister Oluf Joachim Hilmar gjorde ein del endringar i konstruksjonen. Det er usikkert kor stor del av konstruksjonen Hilmar gjorde, om det var nyteikning eller modifisering av Colin Archer sit arbeid. RS «Bergen» kosta 9986,26 kroner. Ho vart finansiert ved at ti bergenarar gav 1000 kroner kvar. Skøyta vart for det meste stajonert i Vesterålen og Lofoten.


I Januar 1907 forliste RS Bergen utenfor Stave. Denne podcasten handler om forliset. Historien blir fortalt av Karl Rasmus Dahle og Harald Fodstad.


Redningsmenne vart heidra med Medaljen for edel dåd for denne redningsbragda. Dei fekk og gåver frå Redningsselskapet.

Vraket av RS «Bergen» vart kjøpt av to fangstmenn som ville setje henne i stand. Men før dei fekk gjort noko med henne vart ho totalvrak då ho vart kasta på land i ein ny storm. Den utvendige jarnkjølen vart liggande i fjøra til han var plassert på ein sokkel utanfor ungdomshuset på Stave, til minne om forliset og redninga.

I dei tolv åra RS «Bergen» kryssa på fiskefelta redda ho 133 personar frå ein sikker daude. Ho redda 35 fartøy. 224 fartøy fekk assistanse.

Mannskapet på RS «Bergen» vart heidra med Emile Robins belønning for krysningssesongen 1905 - 1906.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jaksot(174)

Da Reidar så Tirpitz bli bombet

Da Reidar så Tirpitz bli bombet

Reidar Vollstad var 9 år høsten 1944 da engelske fly angrep Tirpitz for siste gang. I dag er han guide for Tromsø Forsvarsmuseum. Vi har besøkt dem og fått en spennende historien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17 Joulu 25min

Kampene i Vest-Finnmark

Kampene i Vest-Finnmark

Kampene i Vest-Finnmark. Ved Ivar Bright Myhre.Samtale med daværende løytnant Alfred HENNINGSEN (mv), om de første norskesoldatene fra 2.dre Bergkompani som kom til Finnmark fra Skottland på sluttenav krigen. De hadde navnet "Norsk militærmisjon til Russland i 1944". Todestroyere fraktet dem til Murmansk, derfra videre med båt til "Linehamari" også landeveien til Sørvaranger og Kirkenes, hvor de etablerte seg. Med tillatelse av NRK. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Joulu 29min

Flukt og evakuering av Gamvik og Veidnes 1944

Flukt og evakuering av Gamvik og Veidnes 1944

2000 mennesker ble stuet ned i frakteskipet Karl Arp.NArvik Røde Kors, som tok i mot båten, sa dette var det værste de hadde sett. Vi hører historiere om flukt og evakuering av Grete Mortensen, Ernly Eriksen og Per Kristian Olsen. Du hører også Martin Mortensen og programleder Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Joulu 55min

Jevnet med jorden - brenningen av Nord-Troms og Finnmark

Jevnet med jorden - brenningen av Nord-Troms og Finnmark

Brenningen av Finnmark og Nord-Troms sees med et annet lys når Per Kristian Olsen lanserte sin bok "Jevnet med jorden". Historien sier at nedbrenningen var en militærteknisk avgjørelse for å hindre fremrykkingen av Den Røde Arme fra øst - men i boken trer et nytt perspektiv frem, avgjørelsen var politisk.Høsten 1944, da de tyske styrkene på nordfronten måtte trekke seg tilbake, tok de i bruk den brente jords taktikk i Finnmark og Nord-Troms. En hel landsdel ble jevnet med jorden og befolkningen tvangsevakuert, med enorme menneskelige omkostninger. Tiltaket ble begrunnet militært: Det gjaldt å forhindre en russisk invasjon, het det i propagandaen.Begrunnelsen var en bløff. Det foreslå ingen militær trussel fra russernes side. I virkeligheten var det NS-regimet og Reichskommissar Terboven som fikk Hitler til å gi ordre om at Nord-Norge skulle legges i aske. Hensikten var å hindre de norske eksilmyndighetene i å bite seg fast i nord.Nye arkivfunn viser at det hele dreide seg om en krigsforbrytelse av dimensjoner. Hvorfor ble ingen tiltalt og straffet etter krigen for de ufattelige lidelsene som var blitt påført sivilbefolkningen i Nord-Norge? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Joulu 50min

Skrømt og synskhet

Skrømt og synskhet

I dagens episode skal vi inn i en verden der grensene mellom det synlige og det usynlige blir uklare – der fortellingene ikke bare er gamle historier, men levende spor av tro, erfaring og frykt som har vandret gjennom nordnorsk kultur i generasjoner.Vår gjest er Roald Larsen – forfatter, folklorist, forsker og en av de fremste formidlerne av nordnorsk sagntradisjon. Larsen er tidligere førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, og har gjennom flere tiår samlet inn muntlige kilder, lokale fortellinger og folkeminne som ellers gjerne forsvinner i stillhet.Med sin nyeste bok, Skrømt og synskhet i Nord-Norge (2025), utforsker han fenomenene som har preget nordnorsk forestillingsverden: synske personer, dødsvarsler, spøkelser, forvarsler og det skumle overskuddet av “noe mer” som så mange i landsdelen har fortalt om – men som få har forsket på systematisk.Larsens arbeid gir leseren ikke bare gåsehud og mysterier, men også innsikt i kulturell psykologi, lokal identitet og hvordan vi mennesker bruker fortellinger til å forstå verden – særlig når virkeligheten blir vanskelig å forklare med rasjonelle begreper.Hva betyr det at så mange fortellinger ligner – selv når de fortelles av mennesker som aldri har møtt hverandre? Hvor går grensen mellom tro og erfaring? Og hvorfor har akkurat Nord-Norge blitt et landskap så fullt av magi og uavklarte fenomener?Alt dette – og litt mer – skal vi snakke om. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Marras 30min

Spioner og angivere Del 2

Spioner og angivere Del 2

I denne episoden av «Nordnorsk historie» møter vi forfatter og offiser Knut J Støvne, som har skrevet boka «Spioner og angivere - agentkrig på norskekysten 1940–45». I boka tar Støvne oss med bak kulissene på radiostasjoner, i hemmelige nettverk og til de farefulle operasjonene langs kysten. Vi hører om hvordan agenter organiserte observasjoner av tyske skip, hvordan informasjon ble kodet og sendt over skjøre radiolinjer — og hvordan misnøye og frykt kunne gjøre naboer til angivere. Episoden handler om hvordan og hvorfor etteretningen ble etablert. Del gjerne episoden, skriv en kommentar eller anmeldelse og følg serien.Programleder er Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Marras 38min

Skyggen i Nord

Skyggen i Nord

3.mars 1944 ligger de to nordnorske SIS-agenter, Tore Snefjellå og Alfred Henningsen på havets bunn utenfor Rødøy,og ser livet gå i revy mens sinkeminene eksploderer rundt ubåten HMS Sea Nymph. Bare minutter før hadde det vært ubåtens tur til å angripe MS Levante. Den var forsøkte bombet, torpedert og sprengt av nordmenn, briter, russere og til og med egne styrker skaut på det 133m lange linjeskipet. Men legenden seiler nok en gang videre. Hva var det med dette skipet som gjorde at det overlevde så mange angrep, ulykker og stormer?Levante ble brukt som transportfartøy av tyske styrker gjennom sommeren 1940.Kildene nevner uenigheter mellom forskjellige våpengrener om disponeringen av skipet.I juli 1940 fraktet skipet hærsoldater og utstyr til Narvik, som nå var gjenerobret, og tok med seg marinestyrker fra de ødelagte tyske jagere sørover.Men legendeskipets tid var på langt nær forbi. Det fortsatte sin seilas mellom Trondheim, Bodø og Kirkenes og ble elementær i forberedelsene til både operasjon Sjøløve og Barbarossa. I perioden operasjon Sjøløve var aktuell var Levante mindre i Norge - den skulle delta i angrepet på England. Men da fokuset ble skiftet østover gikk levante i trafikk mellom Trondheim og Kirkenes. Episoden tar opp noen av episodene, og du får høre et intervju, med tillatelse fra NRK, med Alfred Henningsen som var ombord i HMS Sea Nymph som forsøkte å senke henne.12.september 1944 går britiske fly til angrep på Levante og de fire støtteskipene. Denne gangen ender det fatalt for støtteskipene. 2 blir senket og et blir rent på grunn. Levante selv blir skutt i brann. Nå starter den aller mest dramatiske høsten i nordnorsk historie. Evakueringen av Nord-Troms og Finnmark. Mer om det kan du høre i tidligere intervjuer med tidsvitner fra Kåfjord og Sør-Varanger. Og så jobber vi nå med nye episoder om dette temaet. Forøvrig så håper jeg at du vil bidra til å spre denne podcasten, og gjerne følg oss på Spotify eller der du hører. På Facebook finner du gruppen nordnorsk Historie med mange spennende historier. Vel møtt! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Marras 27min

Spioner og angivere - Del 1

Spioner og angivere - Del 1

I denne episoden av «Nordnorsk historie» møter vi forfatter og offiser Knut J Støvne, som har skrevet boka «Spioner og angivere - agentkrig på norskekysten 1940–45». I boka tar Støvne oss med bak kulissene på radiostasjoner, i hemmelige nettverk og til de farefulle operasjonene langs kysten. Vi hører om hvordan agenter organiserte observasjoner av tyske skip, hvordan informasjon ble kodet og sendt over skjøre radiolinjer — og hvordan misnøye og frykt kunne gjøre naboer til angivere. Episoden handler om hvordan og hvorfor etteretningen ble etablert. Del gjerne episoden, skriv en kommentar eller anmeldelse og følg serien.Programleder er Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Loka 52min

Suosittua kategoriassa Tiede

rss-mita-tulisi-tietaa
utelias-mieli
hippokrateen-vastaanotolla
rss-lihavuudesta-podcast
rss-poliisin-mieli
tiedekulma-podcast
docemilia
rss-duodecim-lehti
rss-luontopodi-samuel-glassar-tutkii-luonnon-ihmeita
mielipaivakirja
radio-antro
filocast-filosofian-perusteet
rss-bios-podcast
rss-totta-vai-tuubaa
rss-tiedetta-vai-tarinaa
rss-ylistys-elaimille
rss-lapsuuden-rakentajat-podcast