Da redningsskøyta forliste
Nordnorsk historie17 Helmi 2021

Da redningsskøyta forliste

Utenfor Stave Bygdehus ligger en jernkjøl. Den er utstilt på en sokkel av betong. Hva kan en slik jernkjøl ha vært til, og hvorfor var den så viktig at bygda Stave ville stille den ut?


Stave er en av de eldste gårdene på Andøya. Arkeologiske funn viser at det må ha bodd folk på stedet siden steinalderen, for 4500-5000 år siden. På fjellene ved Stave finnes 3000 år gamle fangstgroper og sperregjerder, som ble brukt til å fange rein. De første skriftlige opplysningene om gården finnes i Aslak Bolts jordebok fra 1432. I middelalderen sto et korshus (ei lita kirke) på Stave. Den offisielle bruken av denne kirka opphørte under reformasjonen, og kirka ble senere revet.

Det har aldri vært fiskemottak på Stave, men stedet var likevel et viktig fiskevær. Stave manglet imidlertid ei god havn, og det ble et problem da man gikk over til båter med motor på begynnelsen av 1900-tallet. Et skikkelig kaianlegg ble først bygd tidlig på 1960-tallet.



Det er 200 år siden Manndrapardagen, dagen 40 barn mistet sine fedre på havet. Vi vet i dag at hendelsen skyldtes et polart lavtrykk utenfor Andenes. Polare lavtrykk er livsfarlig for våre sjøfolk, men kanskje siste man ikke hva et polart lavtrykk var da. Hendelsen er ikke enestående, moderniseringen i fiskeriene på begynnelsen av 1800-tallet forhøyet arbeidspresset og inntjeningspresset til fisker, båtene og kjøpmennene. Begynnelsen av 1800tallet var også preget av krig ed følgende handelsblokader som ga sult til folket i nord og vanskelige uår, også var det i mange år dårlig fiske. Også er det dette med identitet, mens den unge nasjonen Norge ledet etter sin identitet i daler og fjell, det som ble kalt bonderomantikk, så var det i stor grad fiskeren som var vår identitet. Det å være fiske hadde en stolthet med seg, og stolthet kan ha skapt en forventning om å være tøff. Som Steinar Bastesen sier som den mest naturlig ting i verden: æ begynte å ro då æ va 8, med farn min som høvedsmann».



Noen ganger er historien så voldsomme at det er vanskelig å forstå dimensjonene av katastrofene som det nordnorske samfunnet ble utsatt for. Her er et innlegg fra en reiseskildring skrevet av Hans Schules:

«Det gaar intet Aar hen, uden at Havet fordrer sine Offre under Vinterfisket; men et Par Baades Mandskab anses kun som en ringe Tribut til Bølgerne. Enkelte Aar indtræffe derimod større Ulykker, som i lang Tid bevare sig i Fiskernes Erindring. I 1848 den 11te Februar, saavidt jeg mindes, indtraf en saadan Ulykkesdag, og selv de djærveste Fiskere blegne, naar de omtale denne Dag. Hvor mange Folk der gik under, er ikke godt at vide, da Værene staa i liden Forbindelse med hverandre; men man dømte saa, at en 500 Mand omkom ...»


RS 7 «Bergen» var ei redningsskøyte som vart bygd av Rasmus Rolfsen ved Nyhavns Verft i Bergen. Ho vart sjøsett i juli 1895. RS «Bergen» vart nummer 7 i skøyteregisteret til RedningsselskapetRS «Frithjof» vart stroken . RS «Bergen» vart bygd med utgangspunkt i Colin Archer sin redningsskøyteteikningar. Skipsbyggarmeister Oluf Joachim Hilmar gjorde ein del endringar i konstruksjonen. Det er usikkert kor stor del av konstruksjonen Hilmar gjorde, om det var nyteikning eller modifisering av Colin Archer sit arbeid. RS «Bergen» kosta 9986,26 kroner. Ho vart finansiert ved at ti bergenarar gav 1000 kroner kvar. Skøyta vart for det meste stajonert i Vesterålen og Lofoten.


I Januar 1907 forliste RS Bergen utenfor Stave. Denne podcasten handler om forliset. Historien blir fortalt av Karl Rasmus Dahle og Harald Fodstad.


Redningsmenne vart heidra med Medaljen for edel dåd for denne redningsbragda. Dei fekk og gåver frå Redningsselskapet.

Vraket av RS «Bergen» vart kjøpt av to fangstmenn som ville setje henne i stand. Men før dei fekk gjort noko med henne vart ho totalvrak då ho vart kasta på land i ein ny storm. Den utvendige jarnkjølen vart liggande i fjøra til han var plassert på ein sokkel utanfor ungdomshuset på Stave, til minne om forliset og redninga.

I dei tolv åra RS «Bergen» kryssa på fiskefelta redda ho 133 personar frå ein sikker daude. Ho redda 35 fartøy. 224 fartøy fekk assistanse.

Mannskapet på RS «Bergen» vart heidra med Emile Robins belønning for krysningssesongen 1905 - 1906.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jaksot(174)

Querinis reise til Røst

Querinis reise til Røst

Øygruppen Røst har flere historiske bånd til "Helvete", det skal vi få høre om i denne miniserien om øygruppen. Men i denne episoden blir helvete til paradis - det handler om den venesiske handelsmannen Querini som på slutten av 1431 kom på land med restene av mannskapet sitt på øygruppen. Mens Røstværingene ante ingen fare og kanskje feiret jul med det lille de hadde, satt disse 11 menn ute på Sandøya. Møte mellom europerne og lokalbefolkningen er nedtegnet i flere samtidige kilder. Disse, samt de lokale folkeminnene, er utgangspunkt for Querinioperaen. Alt dette og mere til i denne første episoden fra det noen kaller helvete, og noen paradis. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Syys 47min

Hekkingen Fyr

Hekkingen Fyr

Hekkingen fyr har en lang historie som strekker seg lenger tilbake enn selve fyret. Før det ble bygget i 1859, fungerte stedet som losstasjon i det såkalte «Nordafjeldske». Losene konkurrerte om å komme først ut til seilskutene som nærmet seg Malangsfjorden – et kappløp som kunne sikre mat og inntekt for en hel uke.Vi blir med fyrforvalter Kjell Ove Hveding. I forrige episode fortelte han at hans tipp-tipp-tipp-oldefar, Mikkel Hansen – kalt «Mikkel-los» – holdt til i en steinhytte ved dagens fyrstasjon. Den hytta ble senere brukt som oljelager etter at fyret kom i drift.Økende skipstrafikk og Tromsøs vekst som handelsby førte til behovet for et fyr. Den første fyrvokteren, Le Maire fra Danmark(også kjent for å ha bygget Andenes Fyr), kom med petroleumsbrennere og hadde ansvar for byggingen. Han trivdes så godt at han sendte telegram hjem: «Kommer ikke hjem».Historien rommer også tragedier. I 1871 druknet fyrvokter Bernt Olsen da han forsøkte å komme seg hjem i dårlig vær. Datteren Karen, som så ulykken, tok midlertidig over stillingen. I 1904 mistet også postfører Paul Everland livet på vei fra fyret.Etter hvert som seil ble byttet ut med damp, ble losvirksomheten i området redusert. Losene fikk en plass i utkanten av fyret, men måtte sove i «oljekjelleren» siden det ikke var plass inne hos fyrfamilien.Også livet som fyrassistent var krevende. Julius, som bodde på andre siden av øya, måtte gå i all slags vær til fyret – og betalte til og med for å overnatte. Han beskrev dagen familien flyttet fra øya i 1966 som den beste i sitt liv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Huhti 19min

Sommarøys historie

Sommarøys historie

Sommarøya er en liten, men historisk rik øy i Tromsø kommune, Troms fylke. Øya har vært bebodd i flere hundre år, og livsgrunnlaget har tradisjonelt vært basert på fiske og småskalajordbruk. Den ligger vest for Kvaløya, og sammen med nabobyene Brensholmen og Hillesøy har Sommarøya vært en del av et aktivt kystsamfunn i nord.Gjennom generasjoner har folk på øya levd tett på naturen, i takt med havets skiftninger og de arktiske årstidene. De gamle handelsrutene langs kysten gjorde Sommarøya til et viktig stopp for fiskere og handelsfolk. Mange familier har dype røtter her, og slektsgårder og naust vitner om lange tradisjoner.På midten av 1900-tallet var det fortsatt vanlig med store sesongbaserte fiske, særlig etter torsk og sei. Øya hadde skole, butikk og andre nødvendige funksjoner, men med tiden har mye av dette blitt sentralisert. Likevel har øysamfunnet holdt seg levende og tilpasningsdyktig.Et moderne vendepunkt i øyas historie kom i 2000, da Sommarøy ble knyttet til fastlandet via Sommarøybrua. Dette gjorde det lettere for turister å besøke øya og for fastboende å pendle til Tromsø.Lokalpatriot og ildsjel, Kjell Ove Hveding tar oss med på en reise gjennom Sommarøys historie.Historien om Sommarøya er en fortelling om et lite samfunn som har klart å bevare sin identitet i møte med modernisering. Øya står i dag som et symbol på både naturens kraft og menneskets evne til tilpasning.De vakre landskapene, de sterke tradisjonene og engasjerte lokalpersonligheter som Hveding gjør Sommarøya til mer enn bare en ferieøy. Den representerer en levende del av nordnorsk kystkultur og historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Huhti 38min

Hans-Erik Dyvik Husby

Hans-Erik Dyvik Husby

En av vår tids største nordnorske navn innen punk er Hans-Erik Dyvik Husby. I denne episoden får vi komme nærmere Hans-Erik og høre om de mindre kjente sidene, fortalt av Bjørn Myreze. Episoden er tatt opp 19.november som også er den internasjonale mannedagen. Programleder er Jitse Buitink, foto: Ketil Born Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Tammi 43min

Anja Fagerli (ANEEA)

Anja Fagerli (ANEEA)

Anja Fagerli fra Kvæfjord havnet i verdens søkelys da hun ble lansert som artist sammen med Pink, Christina Aguilera, Flo Rida, Nicki Minaj, Barry White og Maroon 5 i spillet Just Dance, Mange millioner solgte spil og flere musikkutgivelser senere er Anja tilbake i Nord-Norge. Sammen med kjæresten Bjørn Myreze, driver de et internasjonal produksjonsbyrå og har bosatt seg på Andenes? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Tammi 55min

HMS Vandyck

HMS Vandyck

HMS Vandyck var et britisk sivilt skip som ble armert høsten 1939. Både skipet og det meste av mannskapet var reservister. Historien rundt skipet har vært myteomspunnet, og den dag i dag ligger skipet utenfor Andenes et sted, men skipsklokkka henger på Bleik.Det har vært vanskelig å finne detaljer om skipets skjebne. I utgangspunktet ble undersøkelsene startet fordi vi ville finne ut når tyskerne faktisk kom til øya i 1940. Det ble hevdet at mannskapet på Vandyck ble arrestert av tyskere og at det derfor allerede var tysk tilstedeværelse 10-11.juni. Dette er så langt vi har funnet ut, ikke riktig. Vi må få takke en rekke personer og institusjoner som har bidratt i arbeidet, selv om vi ikke er ferdige. I sær, forfatter Geirr Haarr og krigshistoriker Morten Kasbergsen.Med krigshistoriker Morten Kasbergsen og Søren Jacobsen. Programleder er Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8 Tammi 31min

Røyksopp

Røyksopp

Med Tommy Vandalsvik og Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Tammi 38min

Folkeminner fra Nordland

Folkeminner fra Nordland

Det er jo ofte slik at historier som er gode oppstår som sannheter flere steder. Folkeeventyrene var viktige historiske beretninger som skapte nasjonens identitet utover 1800-tallet. Asbjørnsen og Moes innsamlede eventyr er kjent for de fleste. Men det fantes flere som samlet inn eventyr. Ole Tobias Olsen fra Helgeland fikk gitt ut verket: Nordlands folkeeventyr. Da jeg leste boken ble jeg oppmerksom på en helt spesiell historie - som jeg nesten hadde hørt før. Det bringer meg til denne episoden som handler om nordnorske legender, er de eventyr eller bærer de spor av en glemt historie?Medvirkende er Linea Buitink, Yngve Larsen, Thomas Lunde, Håvard Hardhaus Nilsen og Helge Seim. Programleder er Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Tammi 40min

Suosittua kategoriassa Tiede

rss-mita-tulisi-tietaa
utelias-mieli
hippokrateen-vastaanotolla
rss-lihavuudesta-podcast
rss-poliisin-mieli
tiedekulma-podcast
docemilia
rss-duodecim-lehti
rss-luontopodi-samuel-glassar-tutkii-luonnon-ihmeita
mielipaivakirja
radio-antro
filocast-filosofian-perusteet
rss-bios-podcast
rss-totta-vai-tuubaa
rss-tiedetta-vai-tarinaa
rss-ylistys-elaimille
rss-lapsuuden-rakentajat-podcast