Da redningsskøyta forliste
Nordnorsk historie17 Helmi 2021

Da redningsskøyta forliste

Utenfor Stave Bygdehus ligger en jernkjøl. Den er utstilt på en sokkel av betong. Hva kan en slik jernkjøl ha vært til, og hvorfor var den så viktig at bygda Stave ville stille den ut?


Stave er en av de eldste gårdene på Andøya. Arkeologiske funn viser at det må ha bodd folk på stedet siden steinalderen, for 4500-5000 år siden. På fjellene ved Stave finnes 3000 år gamle fangstgroper og sperregjerder, som ble brukt til å fange rein. De første skriftlige opplysningene om gården finnes i Aslak Bolts jordebok fra 1432. I middelalderen sto et korshus (ei lita kirke) på Stave. Den offisielle bruken av denne kirka opphørte under reformasjonen, og kirka ble senere revet.

Det har aldri vært fiskemottak på Stave, men stedet var likevel et viktig fiskevær. Stave manglet imidlertid ei god havn, og det ble et problem da man gikk over til båter med motor på begynnelsen av 1900-tallet. Et skikkelig kaianlegg ble først bygd tidlig på 1960-tallet.



Det er 200 år siden Manndrapardagen, dagen 40 barn mistet sine fedre på havet. Vi vet i dag at hendelsen skyldtes et polart lavtrykk utenfor Andenes. Polare lavtrykk er livsfarlig for våre sjøfolk, men kanskje siste man ikke hva et polart lavtrykk var da. Hendelsen er ikke enestående, moderniseringen i fiskeriene på begynnelsen av 1800-tallet forhøyet arbeidspresset og inntjeningspresset til fisker, båtene og kjøpmennene. Begynnelsen av 1800tallet var også preget av krig ed følgende handelsblokader som ga sult til folket i nord og vanskelige uår, også var det i mange år dårlig fiske. Også er det dette med identitet, mens den unge nasjonen Norge ledet etter sin identitet i daler og fjell, det som ble kalt bonderomantikk, så var det i stor grad fiskeren som var vår identitet. Det å være fiske hadde en stolthet med seg, og stolthet kan ha skapt en forventning om å være tøff. Som Steinar Bastesen sier som den mest naturlig ting i verden: æ begynte å ro då æ va 8, med farn min som høvedsmann».



Noen ganger er historien så voldsomme at det er vanskelig å forstå dimensjonene av katastrofene som det nordnorske samfunnet ble utsatt for. Her er et innlegg fra en reiseskildring skrevet av Hans Schules:

«Det gaar intet Aar hen, uden at Havet fordrer sine Offre under Vinterfisket; men et Par Baades Mandskab anses kun som en ringe Tribut til Bølgerne. Enkelte Aar indtræffe derimod større Ulykker, som i lang Tid bevare sig i Fiskernes Erindring. I 1848 den 11te Februar, saavidt jeg mindes, indtraf en saadan Ulykkesdag, og selv de djærveste Fiskere blegne, naar de omtale denne Dag. Hvor mange Folk der gik under, er ikke godt at vide, da Værene staa i liden Forbindelse med hverandre; men man dømte saa, at en 500 Mand omkom ...»


RS 7 «Bergen» var ei redningsskøyte som vart bygd av Rasmus Rolfsen ved Nyhavns Verft i Bergen. Ho vart sjøsett i juli 1895. RS «Bergen» vart nummer 7 i skøyteregisteret til RedningsselskapetRS «Frithjof» vart stroken . RS «Bergen» vart bygd med utgangspunkt i Colin Archer sin redningsskøyteteikningar. Skipsbyggarmeister Oluf Joachim Hilmar gjorde ein del endringar i konstruksjonen. Det er usikkert kor stor del av konstruksjonen Hilmar gjorde, om det var nyteikning eller modifisering av Colin Archer sit arbeid. RS «Bergen» kosta 9986,26 kroner. Ho vart finansiert ved at ti bergenarar gav 1000 kroner kvar. Skøyta vart for det meste stajonert i Vesterålen og Lofoten.


I Januar 1907 forliste RS Bergen utenfor Stave. Denne podcasten handler om forliset. Historien blir fortalt av Karl Rasmus Dahle og Harald Fodstad.


Redningsmenne vart heidra med Medaljen for edel dåd for denne redningsbragda. Dei fekk og gåver frå Redningsselskapet.

Vraket av RS «Bergen» vart kjøpt av to fangstmenn som ville setje henne i stand. Men før dei fekk gjort noko med henne vart ho totalvrak då ho vart kasta på land i ein ny storm. Den utvendige jarnkjølen vart liggande i fjøra til han var plassert på ein sokkel utanfor ungdomshuset på Stave, til minne om forliset og redninga.

I dei tolv åra RS «Bergen» kryssa på fiskefelta redda ho 133 personar frå ein sikker daude. Ho redda 35 fartøy. 224 fartøy fekk assistanse.

Mannskapet på RS «Bergen» vart heidra med Emile Robins belønning for krysningssesongen 1905 - 1906.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jaksot(174)

Vidkunn Eidnes

Vidkunn Eidnes

Vidkunn Eidnes var født i 1932 på Trondenes. Han var lærer, rektor og idrettsleder flere steder i Nord-Norge. Han var også politiker for Venstre og jobbet med tidskriftet Håløyminne i mange år.Som idrettsleder har han skrevet jubileumshefte i forbindelse med Harstad Orienteringslags 40 års jubileum og vært redaktør for Troms orienteringskrets' 50-årsjubileumsskrift i 2007. I Åbok for Harstad har han skrevet artikler i 1997, 2006, 2010 og 2011.I 2014 ble Vidkunn Eidnes tildelt Harstad bys fortjenstmedalje.Lærer ved framhaldsskolen i Tjeldsund 1954-1955 (alene lærer i alle fag).Vefsn Folkehøgskole 1955-1959 (med vikariat i folkeskolen i Mosjøen)Askov Højskole i Danmark – 3. mnd. lærerkurs sommeren 1956Videreutdanning ved Norsk Lærerhøgskole, Trondheim med eksamen i historie, vinteren 1956-1957. (Her hadde han professor Magne Skodvin som lærer, noe som ga varig historieinteresse.)Elev ved Statens lærerskole i forming, Notodden (– lærte bl. a. keramikk).Lærer på Trondarnes Folkehøgskole 1959 (med permisjon første året) og underviste i historie, matematikk, norsk, folkedans og formingsfag. Inspektør ved skolem fra 1987 og overtok som rektor etter at skolen ble reorganisert etter konkursen i 1989, og hadde stillingen til oppnådd aldergrense i 1999.Medlem i Harstad Venstre og var aktiv i lokalarbeidet der i mange år – også en periode som medlem av skolestyret.Medlem av landsstyreti Norsk Folkehøgskolelag 1971-1977.Styremedlem i Informasjonskontoret for folkehøgskolen, Oslo.Ansvar for regnskap og abonnement i bladet Håløygminne siden 1962.Redaktør i Håløyminne fra 2009.Leder for Pensjonistuniversitetet i Harstad siden starten i 2000.Kilde: https://lokalhistoriewiki.no/Vidkunn_Eidnes Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Tammi 42min

Ladejarlene

Ladejarlene

På 8-900 tallet opplever Nord-Norge en masseflukt av mektige og intellektuelle. Vi vet dette særlig fordi Landåmsbok forteller hvem som kom til Island under befolkningstiden. Så befolkningstiden på Island er også en avfolkningstid for Nord-Norge. Hva skjedde?I denne episoden skal vi snakke om selveste opphavet til Nord-Norge som statsdannelse. Vi har tidligere snakket med Frode Bygdnes om Bjarkøyslekta og deres kamp mot sentraliseringen som skjedde fra sør. Men denne episoden tar oss enda lengre tilbake. Mitt navn er jitse Buitink, og du hører på Nordnorsk Historie og de gamle høvdingene i nord.Kongene på AndøyaDet er mange spor i tiden som peker på Andøya som høvdingsete i riktig gammel tid. Ringtunet på Åse vises fortsatt og det er enda mange steder som ikke er undersøkt. Det er selvfølgelig vanskelig å si noe sikkert, for det er så lite som er skrevet og navnet Andøya er antagelig vis nokså moderne. Navnet Omd derimot, som med stor sannsynlighet enten er Andøya, eller et større område med Andøya som sentrum, kommer frem flere steder i de gamle sagaene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Joulu 202440min

Stormfugelen

Stormfugelen

Da et russisk stupbombefly fra den sovjetiske lapplandsamre ble skutt ned i oktober 1944 over Sennagressvannet ble flyet liggende i vannet. Det er pusset opp og står i dag på Grenselandsmuseet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Joulu 20247min

Grenselandet

Grenselandet

Sør-Varangers historie er preget av grenser mot øst, sør og i havet i nord. Ailo Mikkelsen ved Grenselandsmuseet er vår grenselos. Programleder Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Joulu 202413min

Nordlandsbåten

Nordlandsbåten

På Kjerringøy bygges det fortsatt Nordlandsbåter. Ulf Bjørnar Mikalsen har bygget mange, og også hatt besøk av mange nye båtbyggere. Programleder er Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8 Joulu 202417min

Trallebanene i Pasvik

Trallebanene i Pasvik

Jordanfoss inngår i den såkalte landvernplanen. Altså et stort forarbeid av statens eiendommer hvor man tar sikte på at de en dag skal fredes. Jordanfoss er den siste av de norske trallebanene som fortsatt er hel. Selv om skinner, vogner og sviller er borte, så vises den over 300 meter lange banen godt i terrenget. Et nydelig tørrmurerarbeid forgår ikke lett. Regulering til kraftverk har gjort stor skade på trallebanene, men Jordanfoss har beholdt sine meter, og ble derfor ansett som representativ for alle banene. I 2022 ble Jordanfoss vedtatt fredet.I 1939 ble navnet Jordanfoss kjent i riksmediene. Da sto det kraftige kamper mellom finner og russere rett øst for fossen. 50 finner kom over grensen 19.desember og ble så avvepnet og intenert. Også sivile kom over fossen. Kampene går frem og tilbake og finnene gjør flere forsøk på å erobre de russiske stillingene. I januar 1940 sniker finnene seg inn og svir av forleggningsbrakkene slik at russerne ikke har skydd mot kulda. 1940 var en hard vinter. Avisen Dalane skriver at mange av nybrottsfamiliene i dalen også må flykte sørover. En av disse er fru Ingebrigtsen som rømte hjem til Porsgrunn.I følge boken Festung Kirkenes: okkupasjon og frigjøring av Sør-Varanger, bygde de østerikske pionerene fra PI 82 en bru på Nyrud allerede i 1941 og den 7.juni marsjerte SS Brigade Nord over brua.Som nevnt tidligere så var det den enorme tømmerdriften som var grunnlaget for utbyggingen av trallebanene. Det nevnes at 200.000 tømmerstokker kunne være i fløt i elva på våren. Pasvikdalen er rik på furu av god kvalitet,Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva. Der var det sysselsatt på det meste 250 mann. Sagbruket var ett av de største i sitt slag i Nord- Europa.Den 2. juni 1940 ble sagbruket bombet av et tysk fly og hele anlegget brant ned. Brannen skal ifølge vitner ha rast i dagesvis og oppdriften av varmen skal ha vært så intens at brennende planker ble løftet til værs og antente terrenget rundt bygda flere steder. Dette, sammen med reguleringen, ble starten av slutten for trallebanene i Pasvik Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Marras 202449min

Okkupasjonen av Nord-Norge 1940 DEL 2

Okkupasjonen av Nord-Norge 1940 DEL 2

Krigshistorien i Finnmark er uvirkelig stor. For å forstå sammenhengene bedre tar konservator Ailo Mikkelsen oss med tilbake fra nøytralitetsvaktens spede start. Programleder Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Marras 202457min

Okkupasjonen av Nord-Norge våren 1940 DEL 1

Okkupasjonen av Nord-Norge våren 1940 DEL 1

Okkupasjonen av Nord-Norge tok lang tid. I disse episodene ser vi på noen av operasjonene som tyskerne satte i gang etter kapitulasjonen. Med William Haakvaag, Morten Kasbergsen og Thomas Gundersen. Med notater fra Andor Lyng - programleder er Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Marras 202448min

Suosittua kategoriassa Tiede

rss-mita-tulisi-tietaa
utelias-mieli
hippokrateen-vastaanotolla
rss-lihavuudesta-podcast
rss-poliisin-mieli
tiedekulma-podcast
docemilia
rss-duodecim-lehti
rss-luontopodi-samuel-glassar-tutkii-luonnon-ihmeita
mielipaivakirja
radio-antro
filocast-filosofian-perusteet
rss-bios-podcast
rss-totta-vai-tuubaa
rss-tiedetta-vai-tarinaa
rss-ylistys-elaimille
rss-lapsuuden-rakentajat-podcast