Hei kjære3 Maalis 2023

Pinnsvinsjel

Jeg tror jeg vet hvem jeg er sint på, men når jeg går sinnet mitt etter i sømmene, rakner det. Jeg er ikke sint i det hele tatt. Jeg er redd. Og når frykten trekker seg sammen som en liten, glødende kule rett under ribbeina, presser den sylskarpe Wolverine-klør ut over hele kroppen. Gjør den ellers så myke pinnsvinsjela mi om til en drapsmaskin.

Jeg trodde jeg visste hvem jeg var sint på, men jeg aner ikke hvorfor jeg redd.

Hvorfor jeg føler at jeg må beskytte meg.

Forsvare meg.

Drepe alle som forsøker å ta meg.

Bare for å innse at angriperen ikke var en angriper i det hele tatt, men en venn, med forsyninger og trøstende historier hjemmefra.

Jeg er så redd for at noen skal ta meg.

Stikke hull på logikken min.

Teste hva jeg kan og avkreve meg svar jeg ikke har.

Men hvorfor?

Hvorfor kan jeg ikke stole på at jeg er nok?

Kan nok?

Og er trygg.

Hvorfor kan jeg ikke stole på at folk vil meg vel?

Jeg er trygg.

Det føles bare ikke sånn.

Så jeg blir rasende.

For rasende er bedre enn redd.

Det føles i hvert fall sånn.

Denne uken har vært fylt med mange små gjennombrudd. Muskler som slipper taket. Følelser som slipper taket. Og tanker som denne, som slår ned i meg når jeg bare vil brøle: Jeg er ikke sint. Jeg er redd.

Jeg lurer på hvem jeg har trodd at jeg må forsvare meg mot. Hvem jeg har trodd at jeg har måtte bevise noe for. I en sånn grad at det har satt seg i kroppen. Kanskje finner jeg aldri svaret. Kanskje er ikke det så farlig. Hvis jeg kan gi meg selv trygghet nå, kan det kanskje kompensere for tryggheten jeg manglet da.

Jeg trekker Wolverine-klørne inn igjen, ser de blodige sårene de har etterlatt seg i huden. Stryker pinnsvinsjela over magen. Du er trygg. Du er trygg.

Måtte du ha gode dager, kjære.

I kjærlighet

Din Kaja

Tämä jakso on lisätty Podme-palveluun avoimen RSS-syötteen kautta eikä se ole Podmen omaa tuotantoa. Siksi jakso saattaa sisältää mainontaa.

Jaksot(178)

Fra arkivet: Alternativ virkelighet

I Klokka 10:00 er jeg i den gamle leiligheten min. Jeg tømte den i går. Alt som står igjen er vaskesaker, og det som sto her da jeg flyttet inn. Jeg sprayer gardinene med vann igjen. De er krøllete et...

30 Touko 20223min

Våkne i Lucca

Alarmen ringer. Det er den vakre med fuglekvitteret. Klare, trillende toner som fyller hele rommet. Jeg kan ikke huske at jeg har satt den på, og klokka er bare 06:30. Jeg står aldri opp 06:30. Før el...

27 Touko 20222min

Fra arkivet: Bergen

I M skal kjøre meg hjem. Det er kveld, men himmelen er fortsatt blå over fjellene på den andre siden av vannet. Jeg er søvnig. Vi kjører ut på veien, og plutselig blir alt helt mørkt. Sorte skyer vel...

23 Touko 20225min

Your own personal Jesus

I Gud sier: Kjære engel, jeg vil at du skal vite om havet, om hvordan det ruller over steinene i dype pust. La havet puste deg. Ingenting annet i hele verden trengs enn den pusten. II Liz Gilbert snak...

20 Touko 20223min

Fra arkivet: Om potensiale

Måtte du leve ut ditt fulle potensiale. Det er en av favorittsetningene jeg bruker når jeg gjør metta-meditasjon. Det er et av mine høyeste ønsker for meg selv, og for deg. At vi skal skinne alt det f...

16 Touko 20222min

Bullshit-jobber

Hva føles meningsfylt for deg? Jeg kikker på stillingsannonser om dagen, og jeg tenker til stadighet på uttrykket «bullshit jobs». Jobber som vi tenker er viktige, men som ikke egentlig er det. Jobber...

13 Touko 20223min

Om å holde rommet åpent

I Det har dukket opp bruddstykker. Noe jeg ikke vet hva er. Det har potensiale. Men jeg vet ikke til hva. Det kan bli ett dikt. Det kan bli en hel samling. Jeg tar i mot dem, skriver dem ned. Lytter. ...

6 Touko 20222min

Fra arkivet: Livets bruksanvisning

I Av og til tenker jeg at alle ting jeg gjør handler om å finne ut av hvordan man skal leve. Helst et godt liv. Men for å være ærlig har jeg ofte nok med å bare holde meg i live. II Jeg har lenge lett...

2 Touko 20224min