Hei kjære3 Maalis 2023

Pinnsvinsjel

Jeg tror jeg vet hvem jeg er sint på, men når jeg går sinnet mitt etter i sømmene, rakner det. Jeg er ikke sint i det hele tatt. Jeg er redd. Og når frykten trekker seg sammen som en liten, glødende kule rett under ribbeina, presser den sylskarpe Wolverine-klør ut over hele kroppen. Gjør den ellers så myke pinnsvinsjela mi om til en drapsmaskin.

Jeg trodde jeg visste hvem jeg var sint på, men jeg aner ikke hvorfor jeg redd.

Hvorfor jeg føler at jeg må beskytte meg.

Forsvare meg.

Drepe alle som forsøker å ta meg.

Bare for å innse at angriperen ikke var en angriper i det hele tatt, men en venn, med forsyninger og trøstende historier hjemmefra.

Jeg er så redd for at noen skal ta meg.

Stikke hull på logikken min.

Teste hva jeg kan og avkreve meg svar jeg ikke har.

Men hvorfor?

Hvorfor kan jeg ikke stole på at jeg er nok?

Kan nok?

Og er trygg.

Hvorfor kan jeg ikke stole på at folk vil meg vel?

Jeg er trygg.

Det føles bare ikke sånn.

Så jeg blir rasende.

For rasende er bedre enn redd.

Det føles i hvert fall sånn.

Denne uken har vært fylt med mange små gjennombrudd. Muskler som slipper taket. Følelser som slipper taket. Og tanker som denne, som slår ned i meg når jeg bare vil brøle: Jeg er ikke sint. Jeg er redd.

Jeg lurer på hvem jeg har trodd at jeg må forsvare meg mot. Hvem jeg har trodd at jeg har måtte bevise noe for. I en sånn grad at det har satt seg i kroppen. Kanskje finner jeg aldri svaret. Kanskje er ikke det så farlig. Hvis jeg kan gi meg selv trygghet nå, kan det kanskje kompensere for tryggheten jeg manglet da.

Jeg trekker Wolverine-klørne inn igjen, ser de blodige sårene de har etterlatt seg i huden. Stryker pinnsvinsjela over magen. Du er trygg. Du er trygg.

Måtte du ha gode dager, kjære.

I kjærlighet

Din Kaja

Tämä jakso on lisätty Podme-palveluun avoimen RSS-syötteen kautta eikä se ole Podmen omaa tuotantoa. Siksi jakso saattaa sisältää mainontaa.

Jaksot(178)

Fra arkivet: Ta plass

Hei kjære, Jeg håper du har hatt en fin uke. Jeg har brukt deler av uken på å tenke på dette med å ta plass. På onsdag var jeg nemlig og så dokumentaren om Silvana Imam. Og det var en opplevelse je...

1 Touko 20232min

Stresstest

Hva skjer med deg når du er stressa? Hvor kjenner du det i kroppen? Hva skjer i huet? Jeg stenger ned. Og skrur på. De ti ekstra girene jeg har. De som sier at hvis jeg bare biter tenna sammen og ...

28 Huhti 20233min

Fra arkivet: Om hvile (igjen)

Om hvile (igjen) I «Du trenger ikke å gjøre noe for å fortjene hvile. Hvile er premien du får for å være til.» II Sitatet over leste jeg ett eller annet sted for ikke så lenge siden. Jeg kan ikke h...

24 Huhti 20234min

Avkrysningslister og gaffateip

Det føles som om alt er en ting som må krysses av lista. Noe å bli ferdig med. Selv det å slappe av. Kryss. Neste! Kryss. Neste! Som om selve det å leve er blitt en serie med gjøremål. Noe å bli ferd...

21 Huhti 20233min

Fra arkivet: Snakkesperre

For noen dager siden kom jeg over et sitat av Seth Godin hvor han sier at han aldri får skrivesperre fordi han skriver slik han snakker, og påstår at «No one ever gets talker´s block». Heldige Seth G...

17 Huhti 20232min

Hva er problemet?

Hvor gnager det? Hva er det som irriterer deg? Hva er det du har lyst til å endre? Helst i går? Hender det du lager trøbbel som egentlig ikke er der? At du konsentrerer deg om alt som er feil med g...

14 Huhti 20233min

Fra arkivet: Hjem, kjære hjem

Jeg har akkurat lagt meg under dyna hjemme hos mamma, og her ligger jeg og tenker på hva det er som gjør noe til et hjem. Er det stedet i seg selv? Er det folka som bor der? Er det gjenstandene som ...

10 Huhti 20232min

Om å være et snøfnugg

Skjærtorsdag var det snø i lufta da jeg våkna. Stadig flere filler. Stadig større filler. Jeg krabba opp i sofaen, misfornøyd med at påskeværet fra de siste dagene plutselig var erstattet av dette. I ...

7 Huhti 20233min