Alvorlige svangerskapskomplikasjoner

I Norge blir det født rundt 50 000 barn hvert år. Som oftest går fødslene fint, men av og til oppstår det dessverre alvorlige svangerskapskomplikasjoner. Og noen få ganger dør kvinner av graviditet. Hva vet vi om årsakene til komplikasjoner og dødsfall, og er det noe vi kan gjøre for å redusere risikoene? I studio er programleder Erik Bull-Valen med forsker Hilde Engjom fra FHI og Lill Nyfløt, overlege på fødeavdelingen i Drammen, og i tillegg forsker ved Nasjonalt Senter for kvinnehelseforskning.

Sammendrag:

Det vanligste er alvorlig blødning i forbindelse med fødselen. Det er kvinner som blør 1,5 liter eller mer, og det er såpass mye at da vil ikke kroppen sine egne kompensasjonsmekanismer være nok. Da trenger man behandling med blodoverføring, med væske og med medikamenter, for å passe på at mor har det beste mulighetene.

Når man ser på Norden under ett, så er det hjerte- og karsykdommer som dominerer som dødsårsak for gravide kvinner. Frem til 2012 var det svangerskapsforgiftning de fleste døde av i Norden, mens i Norge og i Danmark er det ingen mødre som har dødd av svangerskapsforgiftning etter 2012. I de øvrige nordiske landene er det fremdeles noen få som dør av svangerskapsforgiftning, men det er stor nedgang også her.

Det er ikke sånn at alle kvinner må føde på høyspesialiserte sykehus. Helsedirektoratet gir også ut retningslinjer på hvordan man kan selektere ulike kvinner til forskjellige typer fødeinstitusjoner. De omfatter også fødestuer og til og med hjemmefødsler for de som skulle ønske det. Det er helt legitimt å si at helt friske kvinner uten komplikasjoner underveis, ikke trenger de mest spesialiserte sykehusene, slik at man har mulighet til å ha fødeinstitusjoner nærmere kvinner i grisgrendte strøk. Hvis alle skal føde på høyspesialiserte sykehus, så kan man ikke ha det overalt på hver minst lille sted i Norge. Det går jo ikke, for det har man ikke nok spesialister til. Men det er god forskning som viser at alle ikke må føde på høyspesialiserte sykehus. Men alle må føde med godt trent personal. Alle bør ha med seg minst en jordmor. Nettopp det er jo målet, riktig behandling til riktig tid.

Når vi ser på de kvinner som døde, både i Norge, men også i Norden, så ser vi at sårbarhetsfaktorer er at du er 35 år eller eldre, overvektige er mer utsatte, og kvinner med kroniske sykdommer som diabetes, eller høyt blodtrykk. Men i tillegg er det også migrantkvinner, nylig ankommende spesielt, kvinner som ofte ikke kan språket. De kan ha uoppdagete og ofte ubehandlede sykdommer, de har dårlig kjennskap til helsetjenesten, og de har et lite nettverk, sånn at de ikke heller får den helsehjelpen de trenger til riktig tid.

Det er viktig å si at i Norge har vi veldig god fødselsomsorg, og Norge er kanskje verdens tryggeste land å gå gravid i, og føde barn i. Men vi må jo likevel forske på dette her med mødredødsfall og alvorlige komplikasjoner, for å passe på at vi forblir best, og også huske på at også de beste kan bli enda bedre.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.