Å Gå Sin Egen Vei

Før alt startet. En episode om å tørre å gå sin egen vei, og å være tro mot seg selv.

Her har du journaling notatene mine fra før alt begynte:

05.10.22

Jeg våknet ca 05:45. Kjente jeg var sulten etter 12 timers nattefaste. Men jeg stod også opp tidlig pga hodet begynte å planlegge Halloween kostymet. Jeg fant ut av at jeg ville være bokser! Hvor kult blir ikke det da? Jeg er gira iallefall, og jeg skal kose meg til tross for at jeg ikke drikker. Jeg vet med meg selv at alkoholen bare blir en unnskyldning til å virkelig være med selv. Utenom at jeg ikke trenger en unnskyldning. Jeg har målene mine foran meg. Det vil jeg alltid ha. Dermed, så kan jeg ikke ha folk i livet mitt som ikke respekterer meg. Jeg forventer nødvendigvis ikke forståelse, men respekt.

Jeg vet at jeg ikke lever opp til forventingene fra samfunnet rundt det å være typisk ungdom/ student. Men viktigere enn alt, så lever jeg opp til mine egne.

Jeg tok nettopp en pause, og manifesterte hvordan jeg ville hatt det om jeg hadde vært kjempe rik nå, eller blitt kjendis, eller kanskje startet et eget selskap. Noe som kunne ha bidratt til å ha en tilstrekkelig god nok økonomi til å gjøre hva jeg ville.

Noe som minnet meg på at det er nå som jeg er ung at jeg har tid, men det er også nå pengene er mest verdifulle, gjerne fordi en ikke har så mye av det enda. I motsetningen til når en blir eldre, bare at da har en gjerne mindre tid..

Men motivasjonen min for å tjene godt er å forlenge denne friheten som jeg opplever nå. Når jeg dagdrømmer, så handler det ofte om meg som er ute i naturen, med andre mennesker, kanskje også en hund. Sprek og frisk. Prøver jeg bare å reggissere en reklame for turklær nå eller?

Følelser er jo bare signaler som blir trigget frem, men jeg tror nemlig at naturen er min trigger.

Verden er rar, noe som kan være så betydelig for deg, er gjerne helt ubetydelig i den store helheten. Så hva er vitsen?

Vel, følelser er subjektivt, så vitsen er vel nettopp det, meg.

Alt man skal igjennom i livet. Det er rart. Men jeg er iallefall meget klar over at jeg har det sykt bra, her og nå!

Men sånn som jeg er, så fortsetter jeg å se fremover. Jeg vil starte noe eget, men gjerne for andre. For meg, så er det givende å gi. Og det første jeg kommer på er å bli offentlig. Bare at det er skummelt. Jeg har jo også lest noe om at vi liksom ikke «er skapt for det». Jeg vet ikke helt jeg. Hva skal jeg gjøre. For jeg vil ikke fucke opp det jeg har, men samtidig, så må man tørre å ta sjanser.

Men podkast hadde vært sykt kult. Podkast er noe jeg har tenkt på faktisk. Om her og nå, studentlivet.