#90 Tonje Gjevjon - Når den offentlige debatten blir personlig

Tonje er etter hvert en kjent samfunnsdebattant, der området kjønn og kvinner er områder som går igjen.

Vi som liker en god debatt vet at det kan være friskt med uenigheter og krydret språk underveis. Det er noe med å hente inn og legge på bordet argumenter som er saklige og som står seg på en måte som gjør at man, tradisjonelt i alle fall, etter endt debatt kan ta en kaffe sammen - til og med en øl for de som foretrekker det.

Uenigheter, diskusjoner, se ting fra forskjellige kanter, vurdere, stå på sitt, utvikle -

Det er dette som har bragt oss fram i verden, det er dette vi har utviklet oss på. I tillegg har man ved utallige ganger endt opp med enighet om at man rett og slett er uenig, og så har det fått være med det.

Så hva skjedde?

Samtalen med Tonje er på ingen måte en samtale som handler om de tema hun debatterer til vanlig, de er likevel viktig som bakteppe for å gripe an tema i samtalen -

Hva gjør det med en?

Hvordan påvirkes man av den medfarten man får når man bidrar ved å bruke stemmen sin i forsøk på å belyse viktige tema i samfunnet vårt fra flere sider, man ønsker å bidra med et bredere syn på ting slik at du og jeg selv kan ta stilling til hva vi måtte tenke og mene ut fra hva som har kommet fram i debatten?

Når klimaet under debatten vrir seg fra sak til person - og vi aksepterer det...

Når saklig argumentasjon stoppes, og vris i retning personifisering - og vi aksepterer det...

Når uenighet som er sakens natur i en debatt, vrir seg mot personangrep - og angrep på ens familie og kjære - og vi aksepterer det...

Når ytringsfrihet og retten til å være seg selv begrenses, snevres inn og brått utestenger en stor gruppe i samfunnet, kanskje til og med den største - og vi aksepterer det...

Jeg kunne fortsette, lenge - men stopper her.

Ved å ikke gjøre annet enn å delta i viktige debatter i samfunnet, debatter de fleste av oss har sterke meninger om som vi av forskjellige grunner avstår fra å mene høyt, ved å ytre hva man står for med saklige argumenter, har Tonje opplevd en rekke konkrete og uhyggelige konsekvenser rettet mot seg som person.

Tonje er kunstner, hun lever av å lage og selge kunsten sin som kommer i forskjellig art.

Hvordan er det å oppleve at levebrødet blir forsøkt tatt fra en, gjennom noe som kan oppleves som et raid med svartmaling, ved å ilegge en egenskaper som man ikke på noe tidspunkt har hatt eller ønsker å assosieres med?

Hva med å bli politianmeldt etter å ha deltatt i en offentlig debatt, der man har ikke har gjort annet enn å argumentere for sine meninger?

Hva med de man er glade i?

Hvordan er det å oppleve at den man elsker brått blir gjenstand for den samme svartmaling, forsøk på å knebles og å fjerne dens inntektskilde, uten at denne i det hele tatt å ha gjort noe annet enn å elske den man elsker?

Tonje sier det, flere ganger -

Ansvaret for en trygg og god samfunnsdebatt ligger oppover i systemet. Ansvaret for hva man aksepterer og ikke aksepterer i en saklig samfunnsdebatt ligger hos våre folkevalgte - De øverste folkevalgte som både bærer særlig tungt hva egne debatter og bruk av ord og argumenter angår, men også ved at de legger føringer og krav til media og samfunn.

Denne samtalen har vist meg hvor ille det kan bli, når man velger bort dialog.

Samtalen har, igjen, understreket for meg hvor sårbare vi mennesker er - hvordan vi bevisst til egen fordel utnytter at vi mennesker består av og ofte lar oss styre av følelser.

Vi trenger ikke være enig og er trolig ikke enig om alt, men -

Skal det legitimere personangrep, skjulte opptak, provokasjon og at man kan ilegge andre egenskaper man ikke har?

Når det å vinne diskusjonen, saken eller kampen om man vil - blir viktigere enn menneskene, så bekymrer det meg.

Vi skal ha det høyt under taket, vi skal tåle en støyt, vi skal ta diskusjonene om og om igjen - kanskje beveger vi oss sakte framover, kanskje står vi stille og kan hende går vi liketil bakover.

Uansett -

Å gå til personangrep på våre meningsmotstandere bærer ikke frukter, det gir ikke blomster og det er ikke noen gode hensikter i det.

Tvert i mot er personangrep skadelig for våre meningsmotstandere og for oss som samfunn, det kan være direkte ødeleggende både for den det er ment for, for familie og personer som er nær og for arbeidsplasser. Personangrep går på helsen løs, psykisk helse OG fysisk helse - som kjent henger kroppen fast i hodet.

Deler av Tonje sin historie blir brukt i undervisning av våre unge og håpefulle i videregående skoler. Artikler på nettet om den medfarten Tonje har fått, om alt fra kanselleringer til politianmeldelser blir diskusjonstema der fokus ligger på demokrati, menneskesyn, debattering, ytringsfrihet, respekt og litt til.

Heldigvis tenker jeg, heldigvis er personen Tonje nettopp den hun er - Sterk i seg selv, selvsikker, ryddig og klok.

Jeg orker rett og slett ikke å tenke på det utfallet vi kunne sett etter alle personangrep denne dama har vært utsatt for - dersom hun ikke hadde hatt den psykiske kapasiteten og styrken hun har.