Hei kjære29 Mai 2023

Fra arkivet: Om tro

Jeg tror jeg skal skrive én ting, men ender opp med å skrive noe annet. Jeg lener meg inn i ordene og lar dem ta meg med seg, lar dem vise meg hva jeg har å si, i stedet for å insistere på den veien jeg har planlagt. Vi løper på stiene, ordene og jeg, med kvistene piskende i ansiktet, skogbunnen som spinner forbi under føttene, uten at jeg rekker å fokusere. Registrerer bare at den er der, for hvert skritt som slår gjennom kroppen. Videre, videre.

Etterpå tror jeg at jeg skal lese én ting, men teksten er noe annet. Teksten viser meg sider ved meg selv jeg ikke visste fantes. En historie som er ny for meg, men også velkjent. (Jeg skulle skrive trygg, men det er ikke alltid trygt.)

Jeg trodde jeg visste hva kjærlighet var, trodde dette hjertet som holdt på å springe ut av brystkassa på meg måtte være bevis på at noe var ekte. At ordene som sprengte seg ut av kroppen min var et bevis på at noe større enn meg hadde tatt bolig, en guddommelig inspirasjon. Men det var bare angst. Ordene var mine egne. De var der hele tiden. Min kjærlighet til meg selv. En livbøye når jeg ikke kunne se land.

Nå står jeg med begge beina trygt planta på jorda, og ordene kan få bli til noe eget, noe mer enn livbøye. Jeg står med begge beina trygt planta i jorda, og ser ordene vokse. Hva kan de bli dersom de ikke trenger å redde meg?

III

Jeg vil tro på kjærlighet.

Jeg vil tro at vi kan være helt frie, og likevel høre sammen.

Jeg vil tro på denne jorda jeg kjenner under fotsålene mine.

Hva tror du på?

Denne episoden er hentet fra en åpen RSS-feed og er ikke publisert av Podme. Den kan derfor inneholde annonser.

Episoder(178)

Fra arkivet: Ta plass

Hei kjære, Jeg håper du har hatt en fin uke. Jeg har brukt deler av uken på å tenke på dette med å ta plass. På onsdag var jeg nemlig og så dokumentaren om Silvana Imam. Og det var en opplevelse je...

1 Mai 20232min

Stresstest

Hva skjer med deg når du er stressa? Hvor kjenner du det i kroppen? Hva skjer i huet? Jeg stenger ned. Og skrur på. De ti ekstra girene jeg har. De som sier at hvis jeg bare biter tenna sammen og ...

28 Apr 20233min

Fra arkivet: Om hvile (igjen)

Om hvile (igjen) I «Du trenger ikke å gjøre noe for å fortjene hvile. Hvile er premien du får for å være til.» II Sitatet over leste jeg ett eller annet sted for ikke så lenge siden. Jeg kan ikke h...

24 Apr 20234min

Avkrysningslister og gaffateip

Det føles som om alt er en ting som må krysses av lista. Noe å bli ferdig med. Selv det å slappe av. Kryss. Neste! Kryss. Neste! Som om selve det å leve er blitt en serie med gjøremål. Noe å bli ferd...

21 Apr 20233min

Fra arkivet: Snakkesperre

For noen dager siden kom jeg over et sitat av Seth Godin hvor han sier at han aldri får skrivesperre fordi han skriver slik han snakker, og påstår at «No one ever gets talker´s block». Heldige Seth G...

17 Apr 20232min

Hva er problemet?

Hvor gnager det? Hva er det som irriterer deg? Hva er det du har lyst til å endre? Helst i går? Hender det du lager trøbbel som egentlig ikke er der? At du konsentrerer deg om alt som er feil med g...

14 Apr 20233min

Fra arkivet: Hjem, kjære hjem

Jeg har akkurat lagt meg under dyna hjemme hos mamma, og her ligger jeg og tenker på hva det er som gjør noe til et hjem. Er det stedet i seg selv? Er det folka som bor der? Er det gjenstandene som ...

10 Apr 20232min

Om å være et snøfnugg

Skjærtorsdag var det snø i lufta da jeg våkna. Stadig flere filler. Stadig større filler. Jeg krabba opp i sofaen, misfornøyd med at påskeværet fra de siste dagene plutselig var erstattet av dette. I ...

7 Apr 20233min