Ep.13: Kosthold - Tips og triks

Det var helt og holdent clickbait. Det finnes nemlig ingen vidunderdiett som helbreder Long Covid, men vi frister å foreslå tips for handleturen i butikken. Periodisk fasting kommer opp; er det egentlig en ny oppfinnelse, eller snarere noe vi alltid har drevet med frem til proteinbarer og kake på jobben ble vanlig? Vi peiler oss inn på anti-inflammatorisk diett. Det kan hjelpe mot all autoimmun sykdom, som vi lister opp noen eksempler på. Vi skiller mellom hjernetåke og demens, og omtaler mast celle aktivering, et stadig tilbakevendende tema. Til slutt må vi som forbruker erkjenne at god forretning ikke er kompatibelt med god helse. Det går ikke an å tjene store penger på å produsere mat som samtidig er bra for helsen. Selv om studier beviser at LGG lactobacillus er gunstig for mikrobiomet, eller at marine omega 3 fettsyrer virker anti inflammatorisk, så betyr ikke det at andre lactobacillus eller at omega 3 fettsyrer fra planter ikke er tilsvarende gunstige. Men det er ingen som har testet de andre lactobacillus, eller har testet omega 3 fettsyrer fra planter. Fordi det er ingen fortjeneste i å studere disse. Verdt å huske på det når du får anbefalt en matvare eller et kosttilskudd.

Transkripsjon

Velkommen til «Den tapte Toleransen». Jeg er Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har også forsket på HIV, med den bakgrunnen tillater jeg meg å snakke om sykdommen Long Covid. Og alle andre sykdommer som vi vil klandre immunforsvaret for. Slik glir jeg galant tilbake til temaet Long Covid. Fordi vi blant annet skal snakke om sånt man kan gjøre for å forebygge og håndtere Long Covid så vel som endometriose. Hvem skulle tro, rådene er identiske. Derfor er du tilbake Sabine, for du har en og annen ting du vil si om kosthold. Er det så?

Men i et forsøk på å lage en naturlig overgang mellom de to temaene: Kan Covid19-infeksjon påvirke endometriose?

Jeg vil ikke si at SarsCoV2 viruset direkte fører til Endometriose, men det kan være en trigger, som all immunrelatert sykdom. Hvis kroppen din har en tilbøyelighet til å respondere med kronisk betennelse på dette og hint, da kan du utvikle endometriose eller Long Covid etter en hvilken som helst infeksjon. Hvis kroppen opplever noe som intensifierer en pågående betennelse i kroppen er det ikke usannsynlig om endometriosesymptomer du allerede har forverres av en Covid-19 infeksjon, eller en influensa, eller en forkjølelse.

Og har du allerede fått påvist en autoimmun sykdom er sjansen høyere for å utvikle Endometriose eller Long Covid, logisk nok. Eksempler på autoimmun sykdom kan være Sjøgrens sykdomm (Tørre øyne og munn), Hashimoto (lavt stoffskifte, utmattethet), Graves’s sykdom (høyt stoffskifte, kombinert med utmattethet, underlig nok). Endometriose forekommer dessuten ofte med en sykdom som muligens ikke er autoimmun, nemlig Ehler-Danlos syndrom. Hos mange kjennetegnet med hypermobilitet fordi Collagenfibrene i skjellett og sener ikke fungerer skikkelig.

Men husk da også, at om du har flere autoimmune sykdommer samtidig, vil behandling som hjelper for én av dem også hjelpe for alle de andre. Fordi det er en felles årsak, autoimmunitet. Jeg har flere autoimmune sykdommer i min familie. MS, Grave’s sykdom, Lupus og Cøliaki. Stor variasjon i type sykdom, men de har alle en fellesnevner, autoimmunitet.

Det hevdes at helvetesildvaksinen kan hjelpe mot nevroinflamasjon og demens. Kan den være nyttig for oss med nevroinflamasjon forårsaket av noe annet, som Long Covid?

Reaktivering av Herpes virus hos Long Covid og ME pasienter kan forårsake nevroinflammasjon. Dette er virus de fleste av oss har vært smittet med en gang i livet. Eksempler på virus i herpesfamilien er: Vannkopper, Herpes1 eller 2, CMV). Disse virus forblir i kroppen resten av livet, sovende. Helt til de ikke sover lenger fordi ett eller annet vekker dem til live, eller at immunforsvaret ikke lenger lykkes å holde dem sovende.

Hvis kroppen din har en tendens til å svare på det meste med sterk immunrespons, illustrert ved at infeksjoner og vaksiner gir masse antistoffer og mange T celler. Så er jeg jeg litt forsiktig med å foreslå vaksinering. I hvert fall om du har opplevd at reinfeksjon av Covid fikk symptomene til å flamme opp. Nå har riktignok Long Covid og ME pasienter opplevd at symptomene både økte og ble dempet av vaksine. Halvparten opplevde forverring, andre halvparten forbedring. Så der står vi. Det man sier er at kanskje helvetesildvaksinen hjelper mot demens, men det er jo ikke enighet at hjernetåke er det samme som demens. Demens er irreversibelt, men jeg vil påstå at hjernetåke ikke trenger å være det, selv om begge er eksempler på nevroinflammasjon. Jeg hørte en fin definisjon på hjernetåke vs. demens, nemlig at «hvor har jeg lagt nøklene» det er hjernetåke, mens «hva skal jeg bruke en nøkkel til» det er demens. Så lenge du vet hva nøklene skal brukes til har du ikke demens.

Som igjen minner meg om en monolog jeg gjorde en gang av Dario Fo. Italiensk dramatiker som støttet arbeiderkampen. Denne monologen handler om en sliten småbarnsmor som arbeider på fabrikken, med en døgenikt av en mann. Hun leter etter nøklene sine, og må gå gjennom hele dagens gjøremål for å komme på hvor hun la dem. Hun lider av hjernetåke, og med god grunn. Om omstendighetene forandret seg, ektemannen tar i et tak, hun får tilpasning på jobben, ville hjernetåken mest sannsynlig sluppet taket.

Hva kan vi gjøre for å forebygge og håndtere endometriose og Long Covid?

Da begynner vi med kosthold, gode valg som kan forebygge og holde betennelsen i sjakk. Grunnen til at jeg velger å snakke om kosthold og pusteøvelser før annen behandling er at jeg generelt mener det er arrogant å tro at vi vet nok til å håndtere sykdom ved å tilsette ett enkelt molekyl som vi gir hele skylden. Jeg nekter å tro at det er så enkelt. Da er kosthold er viktig, men kanskje ikke slik du tror. Det handler ikke hovedsaklig om å ta vekk mat du ikke tåler, du må heller påvirke immunforsvaret til å tåle det. Hehe, lett for meg å si. Men vi kan få immunforsvaret til å tåle mer, redusere betennelse, gjennom kostholdet.

Følger du Sabine en plan for for hvor ofte du spiser, som har hatt effekt?

Sabine: «Jeg har sluttet med mellommåltider og driver periodisk fasting, feks 14 timer over natt, i motsetning til kontinuerlig småspising. Jeg merker helt klart når jeg bryter med planen og spiser en sen middag. Da sover jeg dårlig. Kroppen trenger tid til å gjøre andre ting enn å kontrollere blodsukkeret. Det er noe ganske annet enn å faste for å oppnå ketose som angivelig skal forlenge livet, slik optimaliseringsbros driver med.»

Det var jo helst slik vi spiste før proteinbarer og all slags snacks trengte seg på i butikkene og kantinene vi frekventerte. Det kalles gjerne periodisk fasting , men det er jo bare helt vanlig spisemønster som vi hadde før 80 tallet.

Sabine: «Jeg har et fast frokostrituale i form av yougurt, kesam, linolje, ingefær, fersk frukt og valnøtter. Jeg unngår karbohydrater til frokost.»

Jeg vil ikke anbefale mot karbohydrater til frokost. Kroppen trenger jo energi, men Silje fortalte om økte endometriosesmerter etter inntak av sukker, en form for karbohydrat som altså inneholder energi og øker blodsukkeret. Det er jo mulig at det var magevondt fordi bakteriene lager gass av sukkeret, som gir smerte når gassen presser på tarmveggen. Økt insulinnivå som følge av høyt sukkerinntak gir dessuten betennelse, som vi nå vet fører til smerte. Men i begge tilfeller trengs det litt tid, den reaksjonen kommer ikke umiddelbart.

Så om du reagerer umiddelbart med smerte på sukker kan det være en regelrett stressreaksjon på sukker via HPA aksen, der mastcellene deltar. Kanskje er det Mastcelle celle aktiverings syndrom (MCAS). Det er mange som snakker om det for tiden. Og det skal vi ta opp i en egen episode. Det er egentlig ikke så voldsomt kontroversielt, eller nytt. Vi har lenge visst at det er mastcellene som lager eksem, elveblest og vabler når du reagerer allergisk, foruten anafylaktisk sjokk. MCAS i mer eller mindre alvorlig grad kan trolig forklare mange immunrelaterte sykdommer, såvel som enkeltepisoder av allergi, eller ett enkeltstående astma anfall.

Selv har jeg en særdeles mild variant av mast celle aktivering. Jeg mistenker at min reaksjon på knott er en stressreaksjon som skjer via HPA aksen og involverer mastceller som slipper ut betennelsesfaktorer i huden, gjerne litt uavhengig av hvor knotten stikker. Jeg får vabler på halsen og brystet kanskje umiddelbart, men det går over innen et kvarter. Derfor prøver jeg å ikke la meg irritere av at det klør, puste rolig mens de spiser meg. Det funket sånn passe.

Du våger like fullt å foreslå en diett?

Nja, vil ikke kalle det en diett, snarere en huskeliste. Jeg er verken helse- eller matinfluenser så jeg kan love deg at det jeg skal si nå antagelig er skuffende og kjedelig. Jeg har ikke tenkte å selge deg noe som helst produkt eller idé. Jeg kommer ikke til å foreslå noe spesifikt du verken skal spise eller ikke spise. Jeg kommer ikke til å be deg veie maten, 30 g protein til frokost, dropp det. Jeg foreslår to, tre enkle regler du kan anvende når du handler i butikken.

1) Velg de mest unnselige matvarene i butikken, de som verken har logo, fengende design eller reklame i ryggen. En ydmyk brokkoli, en kartong melk som ikke skryter verken av lite fett eller mye protein. Ultraprosesserte produkter er nødt å gjøre seg tiltrekkende gjennom markedsføring. Eplet derimot holder seg for god til sånn prangende emballasje. Jeg skal erkjenne at det faktisk var en matinfluenser som poengterte dette, men jeg synes det var en super regel å gå ut fra.

Er det ultraprosessert mat du skal angripe nå?

Jepp. Hvis du klarer å holde deg til denne regelen når du handler unngår du for mye sukker, fett og salt som den markedsførte maten har fått tilført nettopp for å få deg til å spise for mye av den. Husk at din dårlige helse er andres fortjeneste. Når du velger ultraprosessert mat spiser du for mye. Du kjøper mer av produktet. De tjener på det. Det samme gjelder når du lar deg friste til å kjøre el. sparkesykkel og derfor går glipp av fysisk aktivitet som kunne ha holdt deg unna hjerteinfarkt og gitt deg endorfiner.

Ultraprosessert mat er tøysemat, det er ikke mat, det er en «særdeles apetittvekkende masse», mye fett, mye sukker, mye salt. Laget med det eneste mål at du skal spise for mye av det. Slik at produsenten tjener penger. Du må stå imot manipuleringen fra matindustrien. Lettere sagt enn gjort, men du er godt på vei om du anerkjenner at du er manipulert i stedet for å insistere at det er en menneskerett å leve på pølse og pomfritt eller pimpe pepsi og energidrikk dagen lang. Det er kanskje særlig menn, både unge og middelaldrende som insisterer på dette, kvinner blir kanskje mer lurt av slankeprodukter og produkter uten gluten, uten melk etc.

Men evolusjonen har ikke skapt oss for å spise ultraprosessert mat i slike mengder, vår appetitt er skapt for et betydelig kjedeligere matutvalg. Noe kjipe røtter, et og annet trevlete kjøttstykke og kanskje en appelsin på helligdager. Vår hjerne og vår kropp takler tilbudet i dagens matbutikk særdeles dårlig.

Dessuten har vi har levd i symbiose med bakterier i hvert fall i millioner av år. Mer spesifikt har jeg ikke klart å finne ut av. Drøvtyggere med sine fire mager utviklet seg for 50 millioner år siden. Men den gjengen med bakterier som vi innledet samarbeid med den gang for millioner av år siden, før jordbruk og ultraprosessert mat, er ikke særlig begeistret for maten vi inntar i dag.

Hva begeistrer mikrobiomet da? Hva slags mat sikrer et fornøyd mikrobiom?

2) Spis slik vi spiste i gamle dager. Og da tenker jeg særlig på fermentert mat som var vanlig før vi fikk tilgang til kjøleskap. Eksempler er yougurt, surmelk, kefir, surkål eller litt mer internasjonalt: KimChi, saurkraut. Det er en direkte kilde til bakterier for å sikre mangfold i mikrobiomet ditt. Jo flere forskjellige bakterier - og forsåvidt forskjellig hva som helst av type katteprotein, melkeprotein, peanøtt, skalldyr, parasitter - du kan eksponere immunforsvaret for, desto større toleranse opparbeider du deg. Slik at du tåler mange typer mat istedet for å være intolerant mot alt og alle. Det å ha et mangfoldig mikrobiom bestående av mest mulig forskjellige proteiner fra bakterier, virus og parasitter er antiinflammatorisk, det hindrer betennelse å oppstå og vare i kroppen. Bakteriene gjør nytte bare ved å være tilstede. Akkurat slik det gjør oss godt å ha et mangfold av mennesker i bybildet rundt oss, tenkt hvor kjipt det hadde vært om alle var unge menn med markert kjeve og grunderambisjoner, slik idealet er på internett i dag. Aldeles uutholdelig. Jeg anbefaler å ta en titt på musikkvideoen min om T-Reggae og hvordan Immunforsvaret opparbeider toleranse.

Du bør dessuten mate disse bakteriene med fiber, karbohydrater som kroppen din er totalt uinteressert i som næring, men som bakteriene digger. Noen kaller det prebiotika, men det kan inntas som mat, det trenger ikke være i form av pulver. Når bakteriene får mat lager de kortkjedete fettsyrer som ender opp å stimulere Vagusnerven. Det digger hjernen, og det digger T-Reggae.

Matprodusentene er jo nødt å tjene penger på det de produserer

Et tips når du skal skille særlig appetittvekkende masse fra mat, spør ikke hva den inneholder, mangler eller innehar av næring, spør heller hvorfor den er laget? Er ingrediensene valgt eller erstattet ene og alene for å produsere et billigere produkt, eller for å gjøre det uimotståelig, eller for å kunne kalle det et lavkaloriprodukt? Da er det ultraprosessert. Så ja, så det er viktig å huske på at når matprodusentene anbefaler og geleider oss er det ikke med vår helse som fokus, men profitt, det må vi bare erkjenne. Det er business.

Målet om å forsyne tarmen med mange ulike bakterier, det er en skikkelig dårlig forretningsmodell. Hvis du ikke har kontroll over hvilke bakteriearter som er med matproduktet ditt kan den ikke standardiseres, og du kan ikke love at hver batch er identisk lik. Du kan ikke patentere det og dermed ikke tjene penger. Men det er vi mennesker som får svi når naturens prosesser (fermentering i dette tilfellet) presses inn i en forretningsmodell.

Et eksempel er når Tine anbefaler LGG (Lactobacillus rhamnosus GG fra human tarm) og Biola fremfor vanlig yougurt. Ikke fordi LGG nødvendigvis er bedre enn andre Lactobacillus, men det er LGG det finnes forskning rundt. Det er den bakterien som er patentert.

Sitat: «I utgangspunktet kan de fleste bakterier ha gunstige helseeffekter, men det finnes veldig mye mer forsking på enkelte bakterier enn andre. LGG® er faktisk den bakteriestammen det finnes aller mest dokumentasjon på i verden. Bakterien har vært tilsatt i mat og kosttilskudd siden 1990 verden over. https://www.chr-hansen.com/en/human-health-and-probiotics/our-probiotic-strains/lgg I akkurat Biola har vi derfor tilsatt LGG siden det er blant bakteriestammene det er knyttet mest forskning til helseeffekten av. «

Jeg hørte et intervju på radioen med Pascale Baudonnel som lager oster av upasteurisert melk i Norge. Eller hun prøver i hvert fall, men mattilsynet tillater henne ikke å selge det. Pga. frykt for farlige bakterier i osten. Kan det være at forretning trumfer menneskets beste i dette tilfellet? Opprinnelig ble melken og osten laget i direkte kontakt med naturen. Kuene vandrer ute på beite, melken ble lagret i tretraur (tine). Da dro vi nytte av et mangfold av bakterier i og rundt melken som hindret farlige bakterier å komme til. Farlige bakterier blir utkonkurrert når snille bakterier er tilstede. Det samme gjelder når man laget øl på gården med en sånn trekrans man ganske enkelt dyppet nedi mesket korn. I gamle dager hadde man ikke peiling på mikrobiom og viktigheten av bakteriene i naturen – for å få riktig yougurt, ost og øl, men de handlet rett. I dag har vi masse kunnskap om dette, men vi handler som om vi ikke har peiling. Vi steriliserer maten vår med oppvarming, og kroppen vår med antibiotika. Vi unngår bakterier i jord, av hygieniske grunner. Som om vi er i krig med dem, i stedet for å la ufarlige bakterier ta seg av forsvaret.

Industrien steriliserer vekk alt mangfold, for så å tilsette én utvalgt bakterie. Ikke noe galt med den, men det er ikke mangfold. Dette gjelder også salg av probiotika. En probiotika pille består vanligvis av én eller få utvalgte bakterier, som de kan patentere og tjene penger på. Likheten med samfunnet er slående. Denne nedvurderingen av mangfold som et gode i seg selv. Man har definert noe som best, og resten som dårlig. Profittstyring, forretningsmodeller, kapitalismen rett og slett gjør at vi oppfører oss om vi ikke har den kunnskapen vi faktisk har.

3) Omega3fettsyre har en anti-inflammatorisk effekt fordi det konkurrerer med arakindonsyre for (enzymet Cox) produksjonen av prostaglandiner som er betennelsesfaktorer, de lager betennelse. Tran og fet fisk virker derfor anti inflammatorisk. Du har derimot valgt Linolje som din foretrukne omega3 syre. Og det skal sies at jeg nå snakker om anti inflammatorisk mat, det spesielt Long Covid og endometriose pasienter må tenke på. Men det er jo klart at omega 3 syrene har flere funksjoner enn som så, men det er nå engang det jeg fokuserer på. Og da er det interessant å finne i litteraturen at det er omega3 syrene icosapentaensyre (EPA) og doksaheksaensyre (DHA) som har denne evnen til å konkurrere med arakidonsyre om plassen i enzymet mens Alfa-linolensyre (ALA) har en form som ikke er like egnet i akkurat den konkrurransen. Men det sagt, det er nok mest ALA omdannes i kroppen til icosapentaensyre (EPA) og doksaheksaensyre (DHA), i en grad de lærde ikke er enig om. Men glem ikke at det er mange som prøver å finne ulike bruksområder for fiskeavskjær, så det finnes nok mange studier på icosapentaensyre (EPA) og doksaheksaensyre (DHA), men litt mindre om om Alfa-linolensyre (ALA). Akkurat som LGG bakterien, den vet man en del om, resten har man ikke undersøkt. Og til slutt vil jeg legge til prostaglandiner er bare én av flere typer betennelsesfaktorer. Derfor er det ikke nok å fokusere kun på omega3 fettsyrer, du må også huske på mikrobiomet og å unngå ultraprosessert mat.

Og så vil jeg benytte anledningen til å fortelle at du kan oppleve hvilket dilemma immun cellene står ovenfor når de lager betennelse, først så trengs det, og så blir det for mye av det, det liksom aldri riktig. Det kan du oppleve på Forskningstorget 19 september på Festplassen i Bergen. I forbindelse med Forskningsdagene 2026. Der kan du også stille spørsmål om Long Covid, autoimmun sykdom og allergi. Om du har kritikk, ting du mener jeg bør omtale, eller kanskje du vil være med i podcasten. Du finner meg i hvert fall på Festplassen 19 september.

Neste episode blir det mer om kosthold generelt, og ultraprosessert mat spesielt. Takk til Larssons stiftelse, Kreftingstiftelsen og Bergensenstiftelsen for finansiering.