72: Forfatterghosting og forlagsboble

Hvordan kan et forlag bare «ghoste» en forfatter? Er forlag arrogante når de ikke tar seg tid til å svare alle som sender inn manus?

Jeg har fått et leserbrev fra «Tom» som mener at forlag er arrogante fordi de ikke svarer alle som sender inn, og at de bør gjøre det. Jeg tror ikke det er veien å gå. Men han sier også noe interessant om maktbalansen mellom forlag og forfatterspirer. Der er han inne på noe. En artikkelserie i Bok365 har satt søkelyset på dette etter at Kamilla Danielsen fortalte at hun plutselig ikke hørte mer fra redaktøren sin etter to år. Hun ble «ghostet».

Tidene forandrer seg. Folk liker ikke å bli behandlet dårlig. Der man holdt kjeft før, sier man nå tydelig ifra om dårlig behandling og vilkår som ikke er ålreit, og som ingen hittil har våget å si ifra om, på grunn av frykt for noen som er mektigere enn en selv. Nå sier stadig flere ifra om nedarvede og daterte strukturer og systemer som folk ikke føler seg vel i, men som vokterne av systemene kjemper for med nebb og klør.

Det kan dreie seg om et tradisjonelt arbeidsliv, et system som lett kan straffe folk som er frilansere eller har små bedrifter eller overgrep mot unge og lovende skuespillere fra mektige filmprodusenter. Det kan også være et idrettsforbund som ikke tåler at utøvere stiller spørsmål ved det etablerte. Eller forlag som får lov til å ghoste forfatterspirer eller jobbe lenge med manus fram og tilbake, uten at forfatteren ser snurten av kontrakter eller avtaler.

Det er en tendens i samfunnet som helhet, og den må også forlagsbransjen ta inn over seg. Det handler ikke bare om utgivelsestrender, men også om arbeidsvilkår. Og om god, gammeldags folkeskikk.

Har du noen historier du vil fortelle? Er du rykende uenig med hva jeg sier i podcasten? Besøk @skriveliv1 på Facebook eller Instagram, eller send meg en e-post på kontakt@skrivelivet.no.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.