#71 – Feilslått empati og mye mer…

Hva ville skje hvis Starbucks-baristaen din spurte hvordan du hadde det, og du svarte ærlig? Tenk deg at du fortalte ham at du faktisk opplever en følelse av ulmende angst og dyp sorg preget av håpløshet?Neste gang du tar turen innom Starbucks, er sjansen stor for at han smilte nervøst før han overlot deg som kunde til sin kollega. Realiteten er at selv om vi spør folk hvordan de har det, vil vi egentlig ikke vite det. Og vårt begrensede ordforråd for våre egne følelser gjør det vanskelig å beskrive dem utover «Fint», «travelt» eller bare «OK».Dette er ikke en generell kritikk av mennesker. Jeg mener ikke at mennesker er egoistiske og overfladiske på et generelt nivå, men jeg tror snarere at mange mennesker mangler en form for emosjonell kompetanse som gjør denne typen samtaler om følelser vanskelig, og alt som er vanskelig er litt anstrengende. Det er imidlertid slik at vanskelige følelser blir mindre vanskelige hvis vi klarer å gi dem et adekvat uttrykk. Hovedbudskapet i mye av psykologien rundt følelser er dermed som følger: Å tematisere sterke følelser med nøyaktighet og spesifisitet gjør dem mindre skumle eller overveldende.Følelser er komplisert, og de befinner seg i en kontekst hvor de kan ha høy intensitet, være sterke, men likevel dunkle, overveldende, skremmende, uønskede eller motiverende. Hvis du opplever en følelse med høy intensitet og denne følelsen er svært ubehagelig, er det fristene å unnslippe denne følelsen ved å distrahere seg selv, men her er det altså det motsatte du bør gjøre. Det er viktig å finne en så nøyaktig beskrivelse og forståelse av følelsen som mulig. Er du rasende, eller bare irritert? Er du redd, eller bare litt bekymret? Disse distinkte følelsesnyansene har veldig forskjellige implikasjoner på hvordan du føler deg.Mange av oss frykter å merke på disse sterke følelsene, for oss selv og andre. Det er som om å snakke høyt om dem vil gjøre dem mer ekte. Men det motsatte er sant – nøyaktige uttrykk for følelser er det første skrittet på veien for å dempe overveldende følelsers potensielle destruktive kraft.Å artikulere følelsene våre i et klart språk hjelper oss ikke bare å forstå dem, men lar oss også få hjelp. Hvis andre forstår hva vi føler, kan de være mer empatiske og villige til å gi støtte, sympati eller tilpasset veiledning. Og det samme gjelder med hensyn til vår forståelse av andre. I dagens episode av SinnSyn skal vi videre i følelsespsykologien. Vi skal se på de tre vanligste grunnene til at folk undertrykker følelser, og dernest fire konsekvenser eller omkostninger som følger i kjølvannet av et undertrykt følelsesliv. Det var en kort oppsummering av dagens tematikk. Vi du har mer SinnSyn hver måned, og tene mentale muskler ved hjelp av psykologiske vekter, håpe jeg at du besøker mitt mentale treningsstudio på patreon.com/sinnsyn eller via SinnSyn-appen som kan lastes ned fra App Store eller Google Play. Søk på SinnSyn, last ned appen og få et mentalt treningsstudio rett i lomma: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

19 Feb 20241h 2min

Mange mennesker faller utenfor dagens krevende og mangfoldige yrkesliv. De greier ikke presset og blir stresset og til slutt utbrent. Små valg og prioriteringer kan oppleves overveldende og vanskelige.Undersøkelser av hjerterytme, og andre objektive, fysiologiske og målbare funn viser positive sammenhenger mellom natureksponering og helsetilstand.Opplevelsen av egen helse og livskvalitet påvirkes altså positivt i møte med natur. Hjerterytmen endres, og følelsen av velvære stiger ved å se på naturbilder, se ut på et fint naturlandskap, eller ved å gå gjennom en park eller grønn lunge i et urbant miljø.Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap forsker de på helsegevinster knyttet til naturopplevelser. De bruker blant annet virteulle virkeligheter for å måle hvilken effekt naturskjønne landskaper har på mennesket. I dagens episode skal jeg også snakke en del om min nye «hobby», nemlig naturopplevelser i VR briller.Mennesker reagerer fysisk og psykisk på omgivelsene de utsettes for. Og vi reagerer med en gang. Men hvor lenge effekten varer, er ikke helt kartlagt enda.Da de startet disse studiene rundt 2006, ble forskerne overrasket over at forskjellen mellom “å være i” naturen og å eksponeres for naturen via bilder, ikke var større. Det er en uttalelse fra professor Gary Fry til forskning.no.Han er imidlertid ikke redd for at det å se på bilder eller filmer av flotte landskap vil føre til mindre satsning på fine og helsefremmende uteområder, men det kan nok hende at den digitale virkeligheten fanger oss så ettertrykkelig i smarttelefonen at tiden vi tilbringer i naturen blir stadig mindre. Det er i så fall en utvikling med ganske alvorlige konsekvenser hvis vi skal tro på forskningen som viser en viktig sammenheng mellom natur og helse.Biologisk og fysiologisk er vi der vi var for 10 000 år siden. Mennesket vil være ute i naturen, og for mye inneliv påvirker oss negativt.Disse konklusjonene er ganske veldokumenterte i forskningen på området, og i dagens episode skal du få være med inn i biblioterapi hvor tema er friluftsliv og psykisk helse. Har naturen en kurativ, forebyggende og velgjørende effekt på menneskers psykiske og fysiske helse? Svaret ar et rungende «JA», og nå skal du få høre hvorfor. Jeg vil også adressere forholdet mellom teknologi og natur. Det er umulig å komme forbi at vi er en teknologisk art, men skjermer, algoritmer og sosiale medier har dratt vår oppmerksomhet vekk fra naturen, og spørsmålet er om det er mulig å finne et slags kompromiss hvor natur og teknologi ikke utelukker hverandre, men snarere integreres. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17 Feb 202413min

Følelser strømmer gjennom kroppen vår hele tiden. De påvirker hvordan vi tenker og tar beslutninger, hvordan vi forholder oss til barna våre, og hvordan vi oppfører oss på skolen eller jobben. Ved å ta seg tid til å utvikle vår emosjonelle intelligens, bygger vi sunne relasjoner med følelsene våre. Og dette hjelper oss å bli mer motiverte, empatiske og robuste. Spørsmålet er hvordan man utvikler emosjonell intelligens. Dersom vi skal bli habile syklister eller lære oss venstrehånds hekling, må vi øve og sette oss inn i teknikkene som kreves. Vi tenker kanskje at følelser er noe vi er født med, og dermed noe vi bør mestre uten øvelse, men dessverre er det ikke slik. De fleste er også født med en grad av finmotorikk, men man må likevel øve lenge for å bli en balansekunstner. Håndtering av følelser er noe vi må lære på samme måte som vi lærer oss andre ting. Men hvis vi blir flinke på å identifisere, forstå og uttrykke våre følelser på en nyansert måte, er det en egenskap som gjør underverker for vår psykiske helse, våre relasjoner og generelt sett for vår evne til å leve et rikt og godt liv. Derfor er dagens episode her på SinnSyn viet til et dypdykk i følelsenes psykologi. Velkommen skal du være!AvslutningNår du opplever intense følelser, aktiverer kroppen din stressrespons. Dette betyr at pulsen går opp, og kroppen din blir oversvømmet med stresshormoner. For å roe ned denne stressreaksjonen, prøv å øve to minutter med oppmerksom pust. Sitt et behagelig sted, og lukk øynene. Pust deretter naturlig gjennom nesen i to minutter, med fokus på pusten. Pulsen din vil avta, og du får mer plass til å reflektere over følelsene dine. Hvis du trenger mer innsikt og veiledning i denne typen teknikker, har jeg et bibliotek med øvelser og instruksjoner på mitt mentale treningsstudio. Vi du ha mye mer SinnSyn hver uke og tilgang til alt man trenger for å komme i form både mental og psykisk, håper jeg at du sjekker ut SinnSyn-appen og blir medlem på mitt mentale treningsstudio. Takk for følge, og velkommen tilbake i neste episode!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Feb 20241h 4min

Jeg kan gå med på at en viss grad av selvkritikk er viktig, men det kommer altså helt an på takt og tone i måten du kritiserer deg selv på. Ofte leverer vi kritikk av oss selv på en spydig og nedlatende måte, og den typen selvsnakk er ikke spesielt oppbyggende. La oss si at du kommer for sent til en avtale. Kanskje sier man til seg selv at «dette er typisk meg. Jeg er så utrolig dum! Jeg får faen ikke til noen ting, ikke engang å stille opp på riktig tidspunkt». Denne typen beskjeder til seg selv er både sårende og nærmest fiendtlig formulert. Det kan hende at denne formen for selvkritikk motiverer deg til å sette på en alarm før neste møte, slik at du kommer på tiden neste gang, men denne typen motivasjon har sine omkostninger. Å motiveres av negativt selvsnakk baserer seg dypest sett på frykt. Vi forsøker å skjerpe oss fordi vår indre kritiker påfører oss følelsesmessig smerte, og denne smerten vil vi helst unngå. Frykt er motiverende, men også beheftet med en del andre konsekvenser.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Feb 202421min

Dagens episode skal blant annet handle om tilknytningsteori, men det skal også handle om tillitsbrudd i viktige relasjoner. Jeg skal snakke om hva som skjer når barn blir sviktet av sine omsorgspersoner og hvordan deres reaksjoner kan ligne reaksjonene til voksne mennesker som blir sviktet. Jeg skal zoome inn på utroskap og hvilke utfordringer som dukker opp når to mennesker skal forsøke å gjenopprette samliv og tillit etter utroskap, og jeg skal innom ulike varianter av utroskap, men alt sammen skal rammes inn i tilknytningsteorien basert på studier av John Bolwby, Mary Ainsworth og mange flere. Som avslutning på dagens episode skal jeg også presentere en ganske interessant liste. Det er nemlig en kjent samlivsekspert og psykologiprofessor som har laget en liste med 15 spørsmål som du kan stille deg selv om din egen relasjon. Dette er et slags svar på et spørsmål denne eksperten, som heter Gary W. Lewandowski får oftest, nemlig«Hvordan vet jeg at jeg er i et forhold med den riktige personen?»Lewandowski er altså parekspert, psykologiprofessor ved Monmouth University i New Jersey, og grunnlegger av nettsiden Science of Relationships.Nå har professoren satt sammen en liste med 15 spørsmål, som skal hjelpe folk å finne svar på dette dilemmaet: Er jeg sammen med rett person? Hvis du lurer på det, kan du få med deg smørbrødlista over relasjonelle spørsmål som gir deg svaret. Hvis du svarer Ja på alle 15 spørsmålene, så er du ganske trygg. Men først skal vi altså gjennom en tilknytningsteoretisk episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5 Feb 202453min

Perfeksjonisme er et trekk som gjør livet til en uendelig kamp for stadig bedre prestasjoner eller et plettfritt utseende. En sunn form for perfeksjonisme kan fungere motiverende og få oss til å overvinne motgang og oppnå suksess. Når det er usunt, fungerer det som en livsødeleggende mentalitet.Det som gjør ekstrem perfeksjonisme så giftig, er ikke bare at motivasjonen er tuftet på fremtidig suksess, men også konstant fokusert på å unngå fiasko, noe som resulterer i en grunnleggende negativ orientering. Man er drevet av frykt for å feile, noe som gjør enhver handling ganske skjebnesvanger. En vaskeekte perfeksjonist klarer ikke å forholde seg lekent og nysgjerrig til livet, men lever på en undertone av frykt for fiasko og hele tiden på vei til et resultat langt der fremme. De legger ikke merke til gleden ved å være underveis, utforske nye ting, prøve og feil, korrigere seg selv og stå på videre. Veien til målet, som dypest sett er nesten hele livet, er noe perfeksjonisten bare skal gjennom, hvorpå den perfeksjonistiske livsfilosofien sørger for at livet preges av misnøye, utålmodighet og fravær av glede og livslyst.Perfeksjonisten tror ikke på ubetinget kjærlighet, og forventer at andres hengivenhet og godkjenning skal være avhengig av en feilfri forestilling.Perfeksjonisme drives hovedsakelig av et indre press tuftet på et inderlig ønske om å unngå fiasko, for å dempe en mer elle mindre innbilt fordømmelse. Det er sannsynligvis også en sosial komponent, fordi perfeksjonistiske tendenser har økt betydelig blant unge mennesker de siste 30 årene, uavhengig av kjønn eller kultur. Det antas at mer akademisk og profesjonell konkurranse spiller en rolle, sammen med den gjennomgripende tilstedeværelsen av sosiale medier og det økende antall plattformer hvor muligheten for å sammenligne seg med andre er påtrengende.Hva kjennetegner en perfeksjonist?Det kan du høre mer om ved å laste ned SinnSyn-appen her: https://www.sinnsyn.no/download/Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Feb 202418min

Fri vilje er et filosofisk begrep som beskriver bevisste individers evne til å styre tanker, valg og handlinger uavhengig av naturlige eller overnaturlige faktorer. Dette er et tema jeg har drøftet tidligere her på podcasten, men som mye av tematikken her på SinnSyn, blir man sjelden helt ferdig tenkt rundt noe som helst. Derfor vender jeg tilbake til fri vilje i dagens episode, og jeg skal snakke en del om hvorfor vår holdning til egen frie vilje spiller en helt avgjørende rolle for både psykisk helse, relasjonene våre og måten vi lever på. Evnen til fri vilje har lenge vært en viktig problemstilling innen religion, vitenskap, filosofi og etikk. Filosofer som Aristoteles, Immanuel Kant, Jean-Jacques Rousseau og Thomas Hobbes har hatt populære teorier om dette. Disse er likevel bare spekulasjoner, og fortrinnsvis basert på tankeeksperimenter og mental gymnastikk. I min bok, Psykologens Journal (som du for øvrig kan få kjøpt i min bokhandel på webpsykologen.no), skriver jeg et helt kapittel om fri vilje, nettopp fordi det er et av disse mest sentrale eksistensielle spørsmålene, som det er nesten umulig å bli klok på, men likevel en slags filosofisk gåte som kan skjerpe våre mentale evner dersom vi bryner hodet vårt på disse eldgamle dilemmaene. Og som nevnt kan måten vi tenker om fri vilje på, virkelig påvirke alt i livet. Hvis vi endrer vårt syn på fri vilje, fordi en eller annen teori om tematikken virker overbevisende, kan det få skjellsettende konsekvenser for livet vårt. «Hvorfor det?» Tenker du kanskje. Er ikke det et ganske ubetydelig spørsmål som kun angår filosofer med autistiske trekk i et bortgjemt hjørne av landets universiteter. Jeg vil på stå at det ikke forholder seg slik. Spørsmålet om fri vilje, og hvordan vi svarer på det, er virkelig av betydning for alt mellom himmel og jord, og i dagens episode skal jeg snakke om hvorfor.Mentalt treningsstudioVil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Jan 20241h 8min

Vår folkelige antakelser om narsissisten er at vedkommende er langt over gjennomsnittlig selvopptatt, selvgod og overfladisk, men bak fasaden føler narsissisten seg liten og usikker på hvem han er.I psykoanalysen beskrev Sigmund Freud to typer narsissisme. Den første kalte han «primær narsissisme» og forstod den som en naturlig tilstand hos nyfødte barn. «Sekundær narsissisme» referer til en utvikling hvor personen kom uforrettet ut av spedbarnstadiet og dermed vokser opp med udekkede behov for bekreftelse av sitt eget «Selv». Dersom man ønsker å lese hva Freud har å si om personlighet, vil jeg mene at det er hans Forelesninger til innføring i psykoanalyse som er lettest tilgjengelig og gir den beste oversikten. I denne boken sammenfatter psykoanalysens grunnlegger sine studier av sjelelivet.Vår tenker altså ofte på narsissisten som forholdsvis selvopptatte og overfladiske. Det er kanskje en ganske riktig observasjon fra et andre eller tredjepersonperspektiv, men fra narsissistens eget perspektiv finner man en overveiende usikkerhet på eget «Selv». Personen forsøker å kompensere for denne uklare oppfatningen av seg selv ved å tilstrebe bekreftelser fra omgivelsene. Han eller hun rammes av en slags følelse av kaotisk tilintetgjørelse dersom omgivelsene ikke til stadighet attesterer deres eksistens.Jeg vil kort gi deg en innføring i narsissisme-begrepets opphav. Det kommer fra gresk mytologi, og kanskje mange av dere kjenner historien, men her er det uansett: Narkissos var i henhold til gresk mytologi en jeger i Boiotia som var kjent for sin fysiske skjønnhet. Han var også stolt og foraktet de som elsket ham. En av de som forelsket seg i ham var nymfen Ekho. Gudinnen Nemesis, den som straffet hybris (som altså er betegnelsen på det at et menneske i overmot eller hovmod går ut over de grensene som gudene har satt for menneskelige handlinger) merket seg Narkissos’ oppførsel. Da Narkissos så sitt eget speilbilde i et tjern, straffet Nemesis ham med å bli forelsket i sin egen refleksjon. Ute av stand til å forlate skjønnheten i sitt eget speilbilde, mistet han vilje til å leve. Han ble fortapt stirrende på sin egen refleksjon inntil han døde. Den romerske dikteren Ovid har utvidet myten med flere detaljer. Narkissos er opphavet til begrepet narsissisme, en psykisk tilstand for en som er sykelig selvopptatt, selvforelskende, og fiksert på seg selv og sin fysiske tilstand. Dette er en gammel myte fra oldtidens Helles, men man trenger ikke å gå flere tusen år tilbake i tid for å observere dette fenomenet. Kanskje er vår moderne verden full av historier som poengterer narsissismen sørgelige tilstedeværelse i menneskelivet mer ettertrykkelig og sannferdig enn greske vandrehistorier.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Jan 202416min