#71 – Feilslått empati og mye mer…

Mandag 1. november 2021 deltok jeg på en samtale som stilte følgende spørsmål: Sykeliggjøres livet?Det var forfatter Erlend Waade som var primus motor for arrangementet i regi av organisasjonen Mental helse og en forening som heter ROM (Råd og Muligheter). I panelet satt erfarings-konsulent Monica Strandmyr og daglig leder for ROM Agder, Anne Marie Løland. På notatblokka hadde vi følgende spørsmål, og i andre del av arrangementet var det publikum i salen som stilte spørsmål. - Må vi slutte å kalle vanlige livs-utfordringer og følelser for sykdommer? - Er diagnoser, terapeuter og medisiner skadelige? - Bør det psykiske helsevernet endres totalt? - Hjelper det bare du får "noen å snakke med?" - Blir vi bare svakere av å beskyttes å trygges? - Er det styrke og motstandskraft vi trenger? - Er det viktigste av alt blitt smerte-unngåelse; “the pain avoiding society”? - Er behandlere/terapeuter for mye generalister, og for lite spesialister/eksperter på det problemet folk har? - Kan lidelse ha mening? At vi må vi GJENNOM det mørke for å få det bedre/bli klokere-visere? Velkommen til en spennende samtale som tar for seg en del viktig spørsmål knyttet til vår kollektive psykiske helse. Er vi på ville veier?Mentalt treningsstudioVil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5 Sep 20221h 58min

Først et godt råd: Hvis du føler at din partner er i overkant kravstor, ikke undertrykk eller avfei denne tanken eller følelsen umiddelbart. Forsøk å kjenne etter på egne følelser, og kjenne etter spor av frykt og skyldfølelse. Dersom disse følelsen hindrer deg i å si i fra, kan det tenkes at du befinner deg i en slags emosjonell gisselsituasjon, og det er ikke bra, verken for deg eller din partner. Hvis du har vært i en situasjon hvor det var vanskelig å si nei, eller du følte deg dårlig fordi du satte grenser, kan det tenkes at du har blitt utsatt for en form for følelsesmessig utpressing, noe som faktisk er ganske vanlig blant oss mennesker.Følelsesmessig utpressing kommer ofte til syne i en fornemmelse av følgende: «Hvis ikke du gjør dette for meg, vil det få konsekvenser».Det vanligste er at følelsesmessig utpressing foregår i et parforhold hvor en av partene truer med å forlate den andre, vel vitende om at den andre bryr seg så mye om relasjonen at de ikke vil tillate et brudd. Kort sagt blir du følelsesmessig pressa dersom noen krever noe av deg som du vegrer deg for å gi, og deretter får vite at din motstand vil straffe seg.Følelsesmessig utpressing foregår som regel blant folk du kjenner aller best. Det er de som kjenner deg, som vet hvor du er mest sårbar. Eksempelvis vil en som anser seg selv for å være raus, empatisk og lojal, bli anklaget for å være grådig, egosentrisk og upålitelig av utpresseren. Det er indignerende å bli karakterisert som noe man ikke identifiserer seg som, og dersom utpresseren «lykkes» vil man i verste fall begynne å tvile på seg selv. Ofte havner vi i denne typen situasjoner fordi vi vegrer oss får å se det som foregår. Det er tross alt ganske nedslående og innse at den personen vi kanskje deler livet med og elsker høyt, driver med en form for følelsesmessig manipulasjon. Dermed er det lett å overse det, eller spille med på notene, og da er man ofte på en farlig sti mot et svært psykologisk komplisert minefelt. Det kan være vanskelig å identifisere følelsesmessig utpressing, da det ofte foregår på en subtil måte, og det skjuler seg bak tilsynelatende gode hensikter. Likevel er det verktøy som kan hjelpe oss å identifisere et slikt mønster. Følelsesmessig utpressing består nemlig av 6 punkter, og i dagens episode skal du få innblikk i disse punktene.I avspilleren kan du høre dagens episode om følelsesmessig utpressing, og dersom du vil høre hele foredraget, som kun presenteres her i et lite utdrag, kan du skaffe deg et abonnement på min Patreon-Side. Da får du tilgang til masse ekstramaterialet, og deriblant episoden som altså heter #58 - Manipulerende mennesker.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Aug 202238min

Daniel Kahneman har skrevet en svært interessant bok som heter «Thinking fast and slow». Den er full av interessante innblikk i menneskets mentale apparat, og den presenterer forskning på hjernen som er såpass oppsiktsvekkende at det kan få leseren til å endre oppfattelsen de har av seg selv. Jeg skal ikke ta for meg hele boka denne episoden, men fremføre et par interessante poeng som forteller litt om menneskets selvforståelse.Først vil jeg snakke litt om hukommelsen. Det er sannsynligvis åpenbart for de fleste at vi ikke husker ting akkurat slik de var, men husker en slags rekonstruksjon av det som faktisk skjedde. Denne rekonstruksjonen er sårbar for feil og mangler, noe som gjør hukommelsen vår delvis upålitelig. Kahneman legger til at vi husker med to ulike «avdelingen» i hjernen, og han kaller disse for hukommelses-selvene.AvslutningDet siste du hørte var kun et lite utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring ideene til Daniel Kahneman. I vårt mentale førstegir er vi intuitive og kreative, mens i andregir er vi ettertenksomme og grublende. For at vi skal fungere, må systemene jobbe godt sammen. Vil du høre mer om dette, kan du gå til episode #56 på patreon. Episoden heter rett tog slett «Spontan eller reflektert», og den inneholder hele foredraget du kun fikk en smakebit av her.I tillegg finner du over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det over 50 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning. Du kan selv velge beløp (50, 80 eller 130 nok) per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Aug 202233min

Hva vil det si å være modig? I følge Brené Brown betyr det å våge å være sårbar. Dette var jeg innom i episoden som nettopp heter «Sårbarhet», og jeg snakket mye om det i episode 55 på Patreon som heter «Sårbarhet er modig». I begge disse episodene fokuserte jeg på ideene til Brené Brown, og nå skal jeg nok en gang tilbake til denne modige kvinnen som snakker særdeles godt om skam og sårbarhet.AvslutningBrené Browns banebrytende bestselger handler altså om hvordan det å våge å være modig endrer livet vårt for alltid. Mot til å være oss selv, til å stå fram slik vi er, med sårbarhet og skavanker, til å tro på at vi er gode nok som vi er, til å tre inn i nye og usikre situasjoner. Når vi våger å leve helt og fullt, slippe kontrollen og strevet etter det perfekte, vil vi føle mer empati, tilhørighet og kjærlighet. Vi kommer vi til å endre oss når det gjelder måten vi lever, elsker og omgås familie, venner og kolleger på. Vi kommer til å være foreldre, kolleger og ledere på en annen måte. Vi befrir oss fra skam og blir gladere, helere og lykkeligere. Boka er basert på 12 års forskning på sårbarhet og et ønske om å se hva som gjør oss motstandsdyktige mot skam. Brené Brown har et av de mest sette foredrag på TED.com. Foredraget er oversatt til 45 språk, også norsk, og er foreløpig sett av over 14 millioner mennesker.For å leve et liv uten å kveles under tyngden av skam og usikkerhet, må vi med andre ord tilstrebe en ubetinget anerkjennelse og aksept av oss selv. Vi må hvile på vår iboende verdi som menneske i møte med venner, familie og kollegaer. Hvis vi klare det, betyr det at vi våger å være sårbare fordi vår egenverdi ikke baserer seg på hvorvidt vi gjør en feil eller blir avvist. Selv om vi går på en smell, blir glemt eller driter oss ut, tåler vi slike situasjoner fordi livets oppturer og nedturer ikke er direkte koblet til vår selvfølelse. Ved å omfavne vår egen sårbarhet, våge å være til stede, engasjere oss, prøve og feile, si vår mening og uttrykke våre følelser, kan vi etablere et dypere og mer solid forhold til andre mennesker. Dersom vi våger å være mer oppriktige og åpne i møte med andre, vil det få positive konsekvenser for folkene vi omgir oss med. Det gjelder på jobb, på skole og hjemme. Vil du høre enda mer om dette, kan du gå til episode #55 på Patreon. Episoden heter rett og slett «Sårbarhet er modig», og den inneholder en time til med refleksjoner rundt skammen og sårbarhetens psykologi.I tillegg finner du over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det over 50 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning. Du kan selv velge beløp (50, 80 eller 130 nok) per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn. Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

15 Aug 20221h

I tidligere tider var status og velstand noe som gikk i arv. Var du fattig bonde, ble du værende i den kategorien, og dersom du ble født inn i en adelig familie, var du som regel økonomisk sikret for resten av livet. Det var lite sosial mobilitet, og forskjellen på rik og fattig var enorm. Men man trodde gjerne at dette var Guds vilje, og at man som fattig ble prøvet av Gud og ville få sin belønning i himmelen. Samtidig hadde de fattige Jesus på sitt lag, siden han åpenbart ikke var rik og velstående. Derfor var det en viss aksept for denne forskjellen på folk.På midten av 1800-tallet begynte man å se overgangen til det som kalles meritokrati, noe som skiftet ut de gamle fortellingen med nye og mer angst-induserende forståelses-rammer. Suksess og rikdom var noe du tilegnet deg gjennom hardt arbeid, intelligens og karakterstyrke, og ikke noe du bare arvet. Så hvis du var fattig, var du ikke bare uheldig og prøvet i kraft av Guds uransakelige vilje, du fortjente faktisk den lave statusen som følge av latskap og idioti. Meritokrati har selvfølgelig sine fordeler: Det tillater folk å foreta klassereiser, og man er mindre bundet av hudfarge, familieforhold, kjønn og alder. Men dessverre har det også gjort det å være fattig skamfullt.I tillegg er selvfølelsen vår i høy grad styrt av andres blikk på oss. Hvis noen ikke ler av en vits du forteller, kan det lett få deg til å føle deg dum. Det skal ikke mye til før vi føler oss sårbare og usikre på oss selv. Derfor er det ganske naturlig at vi er engstelige med tanke på vår plass i det sosiale hierarkiet. I vår verden vil status bestemme hvor mye respekt og kjærlighet vi høster fra andre, selv om vi snakker flott og høyt om respekt for alle og likestilling, noe som sekundært påvirker hvorvidt vi kan «elske oss selv» med overbevisning. Det er skadelig å føler seg skyldig for sin egen ulykke, og faktum er at ingen egentlig er det.Hvem som helst kan bli uføretrygdet, gjeldsslave, minstepensjonist, enslig forsørger, konkursrammet, offer for familievold eller havne i rehabilitering etter uheldige livsvalg. At du er «din egen lykkes smed» er en nyliberalistisk vrangforestilling som trykker de uheldige lenger ned i gjørma. Med andre ord er økonomisk trygghet en slags forutsetning for god psykisk helse. Jeg tror man kan drive terapi i hundrevis av timer uten helsegevinst dersom personen hele tiden lever med marginale ressurser, høy gjeld og få muligheter til å takle de sosioøkonomiske aspektene ved livet. I et slik perspektiv kan jeg forestille med at fast borgerlønn kunne vært et vanvittig løft i den psykiske helsen til de som lever i vanskelige økonomiske situasjoner.Du kan høre hele foredraget fra denne episoden ved et abonnement på "SinnSyn Premium". Som abonnent får du tilgang til eksklusive premium episoder av SinnSyn, og ditt abonnement vil støtte dette prosjektet slik at vi kan holde hjulene i gang her på Podcasten. Det er selfølgelig også mulig å støtte prosjektet med et medlemskap på mitt "mentale treningsstudio". Dert får du også ekstra episoder, samt en masse mer ekstramateriale fra denne podcasten.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11 Aug 202228min

Få tilgang på ekstramateriale fra SinnSyn ved abonnement på mitt Mentale treningsstudio, eller få tilgang til premiumepisoder som abonnent på SinnSyn-Premium.Her kommer en litt voldsom episode hvor jeg tilbake i november 2021 raljerte med brask og bram mot forretningsmodellen som ligger til grunn for inntjeningen hos mange av de mest sentrale aktørene innenfor sosiale medier. Mobilbruk og sosiale medier føre til at vi lærer mindre, blir dårligere til å konsentrere oss, utvikler dårligere selvbilde, sover mindre – og faktisk også blir dummere.I dagens episode skal jeg innlede med denne kronikken og deretter skal du få høre min samtale med journalist Marie Kalvehagen i Agderposten rundt samme tematikk. Kronikforfatterne:Johan Kristian Andreasen, førstelektor i pedagogikk, Universitetet i AgderSondre Risholm Liverød, psykologspesialist, Sørlandet sykehusEva Mari Andreasen, doktorgradsstipendiat i sykepleievitenskap, Universitetet i AgderØystein Sæbø, professor i informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Universitetet i AgderFor den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8 Aug 202246min

Dette er andre del av arrangementet på Cinemateket i Kristiansand i oktober 2021. Jeg snakker med filosof Ralph Henk Vaags om hvorvidt vi kan stole på våre tanker og følelser. Som kjent tenker jeg at alt vi tenker og føler aldri blir en direkte refleksjon av tingenes egentlig tilstand, og dette er ikke spesielt kontroversielt, men jeg spisser det litt ved å påstå at alt du tenker og føler er feil. Hvis alt jeg tenker og føler er feil, og jeg har tenkt og sagt denne setningen, må jo den også per definisjon være feil, og da er vi ute på den filosofiske glattisen. Er det likevel noe vi kan ta med oss fra denne innstillingen til menneskets psykologiske liv? Det håper jeg, og nå ønsker jeg deg velkommen til andre del av arrangementet. Vi har hatt en liten pause, publikum har skrevet ned sine spørsmål på et ark, og jeg prøver å svare så godt jeg kan i dialog med filosof Ralph Henk Vaags.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

4 Aug 202244min

Jeg gjester filosofikafeen i kristiansand for å snakke om mitt favoritt-tema, nemlig et kritisk blikk på hvordan hjernen skrur sammen våre opplevelser av oss selv og livet. Målet mitt er å få publikum (og deg som hører denne episoden) til å tenke litt annerledes på hvordan vi tenker om det å tenke på å tenke. Mennesker opplever ikke verden slik den egentlig er, men slik den fremstår for oss. Alt vi opplever filtreres via våre nevroser, og derfor må du ikke stole på verken tanker eller følelser. Det er altså mitt beste råd. Her får du bli med til Cinemateket i Kristiansand. Det 27. oktober 2021 og klokken er 19.30. Salen tar i overkant av 200 mennesker, og den er fullpakket. Innledningsvis sier filosof Ralph Henk Vaags noen ord om det å tenke kritisk, og deretter setter jeg i gang med en tematikk jeg har snakket mye om før. I neste episode her på SinnSyn kan du høre andre del av denne kvelden. Da svarer jeg på spørsmål fra salen i dialog med Ralph Henk Vaags. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Aug 20221h 9min