#46 – Passiv aggressiv tvangsrepetisjon av Freud

Det er stor forskjell på å uttrykke sine følelser og utagere følelser. Det første er psykisk sundt, mens det andre kan være skadelig.Evnen til å uttrykke sine følelser betraktes gjerne som et tegn på mental styrke, men det er forskjell på å uttrykke følelser og bli emosjonell. Når vi blir emosjonelle, overveldes vi av følelser, og sjansen for at vi handler overilt er mye større. Følelser er en viktig del av vårt psykologiske liv, men når de overstyrer alle andre prosesser, havner vi i følelsenes vold. Det er sjelden bra.Sinne er blant de følelsene som kan være vanskelige å uttrykke på en adekvat måte. For noen er sinne en følelse som får overtaket, og ansporer til en form for utagering man angrer på i etterkant. Dersom vi klarer å uttrykke sinne uten å bli overveldet, kan det være en god måte å sette grenser på eller markere seg.Siste del av denne episoden var kun en kort vignett fra en lengre forelesning om Sigmund Freud, kastraksjonsangst og psykiske konflikter. Hvis du ønsker å høre hele foredraget, som kun ble presentert med et lite utdrag her mot slutten av episoden, så finner du altså dette foredraget under overskriften «Kastraksjonsangst og andre psykiske konflikter» på www.patreon.com/sinnsyn.På min Patreon side har jeg også postet mange flere foredrag og forelesninger i sin fulle lengde. Er du litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så finner du masse ekstramateriale og flere episoder av SinnSyn på SinnSyns mentale helsestudio. Ved å støtte meg på Patreon med et selvvalgt beløp i måneden, er du med på å holde hjulene i gang her på SinnSyn og WebPsykologen.no. Jeg buker mye tid, krefter og økonomiske midler på dette prosjektet, og jeg elsker å jobb med det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har muligheten til å bidra litt, i form av et slags abonnement, setter jeg utrolig stor pris på det, og jeg vil uttrykke min takknemlighet med større innsats fra min side og gi deg tilgang på mye ekstramateriale eksklusivt for dem som velger å være medlem på mitt mentale treningsstudio på Patreon."Merche" fra SinnSynEn annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Teespring.Takk for støtte og takk for følge! KildeGoleman, D. (2002) Emosjonell intelligens, Oslo: Gyldendal. Goleman, D. (2003) Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama, Danmark: Borgens Forlag. Stone, D., Patton, B., & Heen, S. (1999) Difficult Conversations: How to Discuss What Matters Most, New York: Viking. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

15 Okt 202023min

I denne episoden kommer andre del av samtalen jeg hadde med filosofene Hans Herlof Grelland og Håvard Løkke med Vegard Møller som programleder. Dette var en liveinnspilling på student scenen til Universitetet i Agder for podcasten som heter Skråblikk. Det er forøvrig en glimrende podcast med mange interessante temaer innenfor filosofi og samfunn. I første del av samtalen snakket vi mye om angst, og vi diskuterte valg og valgmuligheter.De fleste av oss opplever at vi har fri vilje og mange valg. Noen vil også hevde at moderne mennesker har mer frihet og flere valg enn noensinne. Eksistensfilosofien hevder sågar at et moderne menneske er dømt til frihet. Det betyr at mennesket i stor grad må velge og utforme sitt eget liv på egenhånd. Tidligere ble mennesket styrt av religion, familiebånd, tradisjoner og sosiale forventninger, men i vår tid står individualisme og friheten til å velge i høysetet, i alle fall i vår del av verden og i den «vestlige kulturen». For noen oppleves dette som en enorm mulighet til å realisere seg selv, uten for mye motstand fra sosiale forventninger og ytre begrensninger. Men for andre kan denne friheten føles som et himmelropende ansvar som medfører en indre usikkerhet. Når man hele tiden må velge ut ifra seg selv, uten at man har noen retningsgivende prinsipper eller livsveiledere å forholde seg til, kan det bli en tung bør å bære. Og hvis det ikke ligger noen føring for hva man skal velge blant de utallige valgmulighetene, kan livet virke nærmest tilfeldig – og dermed meningsløst. På den måten kan for mye frihet ramme mennesket med en indre uro som kanskje kan kalles eksistensiell angst. Hvem er jeg, og hvordan skal jeg velge mitt liv? Er det mitt ansvar å gi livet mening? Hvordan skal jeg klare det? Er livet meningsløst?Fra mange valg og potensiale for angst, kan men bevege seg over i meningsløshet og depresjon. Dagens episode utgjør altså andre del av samtalen med Hans Herlof Grelland og Håvard Løkke om Psykisk helse på Universitetet i Agder den 13. november 2019. Første del av samtalen finner du i episoden som heter «Skråblikk på angst» her på SinnSyn. I dagens episode fortsetter vi i samme spor som sist, men vi beveger oss altså fra angst til depresjon.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Okt 20201h 1min

Tvangsnevrotikeren forholder seg til fornuft og orden på bekostning av følelser og spontanitet. Det er et psykisk forsvar som opptrer både hos enkeltindividet, men også i familiesystemet.I denne episoden skal jeg snakke om tvangsnevrotisk personlighet og familier som bruker mye energi på en plettfri fasade. Skal vi tro den psykoanalytiske og psykodubamiske skolen går overdreven renslighet og ryddighet i et hjem ofte hånd i hånd med dårlig følelsesmessig kommunikasjon. Av og til kan rydding og orden være noe familien tyr til som en symbolsk eller vikarierende handling for å holde følelsesmessig kaos på avstand. Dette blir ennå et avsnitt i serien om familiepsykologi, og jeg det skal altså andre om følelser som undertrykkes ved hjelp av «rydding på overflaten» og «nymalte stakittgjerder».Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8 Okt 202017min

13. november 2019 var jeg invitert til å delta på en «live podcast» på Østsia ved Universitetet i Agder. Østsia er den lokale scenen til universitetet, og det var der jeg blant annet personlighetstestet Dag Sørås og Gunnar Tjomlid fra Dialogisk for et par år siden. Den seansen kan du finne igjen i episode 134 her på SinnSyn. Denne gangen var det Philosophia, studentorganisasjonen til filosofistudentene som inviterte til samtale om psykisk helse. Opptaket ble gjort for podcasten deres som heter Skråblikk. Det er forøvrig en veldig spennende podcast, som ofte har interessante gjester, og sannsynligvis vil den falle i smak blant dere som hører på SinnSyn.I dagens episode har jeg stjålet er utkast fra samtalen vi hadde om psykisk helse. Det er Vegard Møller som er vert og ordstyrer. Han er ansvarlig redaktør for studentavisen Unikum og fast programleder i Skråblikk. Han er motstander av nynorsk og har mange studiepoeng i filosofi. Han hadde invitert meg sammen med to filosofer for å diskutere psykiske helse. På andre sien av bordet satt Hans Herlof Grelland som tidligere har undervist i blant annet faget "eksistensialisme" på UiA og har faglig interesser innen eksistensfilosofi, følelsenes filosofi og fenomenologi i sammenheng med fysikk og psykologi. Han er både fysiker og filosof, og jeg har hørt ham forelese ved flere anledninger, og jeg anser han som en særdeles klok, velartikulert og fengende foredragsholder. Jeg gledet meg til å snakke med ham, og det viste seg at vi var litt uenige på en del områder. Ved min høyre side satt en annen filosof som heter Håvard Løkke. Han er førsteamanuensis i filosofi ved UiA og underviser her blant annet i faget «filosofi og psykologi». Løkke har stor interesse for psykologi, begynte som fagfilosofi med fokus på klassikerne innenfor gresk filosofi, men ble forelsket i Fred for cirka 10 år siden, og dette utviklet seg til et lengrevarigv forhold. Håvard Løkke var en fantastisk fin person. Han var lun, underfundig klok og en svært god samtalepartner. Alt i alt opplevde jeg dette som en spennende kveld i godt lag, og i andre segment i dagens episode skal du få være med til første del av samtalen vi hadde, og tematikken omkranset angst.I første del av denne episode skal jeg kort si noe om eksistensiell angst, og da fortrinnsvis hos barn. Grelland er kjent som en eksistensfilosof, og samtalen vår ble stadig peilet inn på de mer eksistensielle perspektivene ved angst. Da passer det å sette scenen med noen betraktninger rundt angstens eksistensielle utgangspunkt. Første del av denne episoden er hentet fra følgende artikkel:Eksistensiell angst hos barn og ungeBarndommen har sårbare faser. Barnet gjennomlever stadig nye trinn i sin utvikling, og ved hvert utviklingssprang økes tilbøyeligheten til angst og uro. ”Friske barn” kan også utvikle symptomer i perioder.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5 Okt 20201h 18min

De fleste har opplevd en situasjon hvor man føler seg hjelpeløs, prisgitt omgivelsene eller uten evner til å takle utfordringer. Vi kaller det sårbarhet, og noe har det i flere situasjoner enn andre.Vi er redde for ulykker, vi har flyskrekk og noen frykter fattigdom, mens andre er redd for å miste forstanden. Hypokonderen frykter sykdom. Engstelse kan handle om lav selvtillit. Hvordan forstår og håndterer vi dette? I forrige episode snakket jeg med forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold om sårbarhet, men det var mange elementer som ikke fikk plass i den samtalen. I dag skal jeg se litt nærmere på hva psykologien rundt negative leveregler kan fortelle oss om sårbarhet. I denne sammenheng er sårbarhet i stor grad knyttet til frykt, og det er ofte et resultat av oppvekst i et miljø med engstelige omsorgspersoner. Dersom vi lever livet på en slags psykologisk grunnmur av usikkerhet, vil symptomene ofte kanaliseres inn i frykt for sykdom, økonomisk ruin eller naturkatastrofer. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Okt 202022min

Jeg har lest to bøker av Kjersti Annesdatter Skomsvold, og jeg har møtt henne på teateret i Kristiansand for å snakke om sårbarhet. Bøkene var fascinerende, og jeg gledet meg til å møte forfatteren. Hun er kritikerrost, bøkene hennes er oversatt til mange språk og hun har vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap. Det er ikke ufortjent. Hun skriver på en måte som er uventet, litt skakt, enkelt, dypt og oppsiktsvekkende. Det er sjelden jeg klarer å forutse hva karakteren skal tenke, si eller gjøre i neste setning, noe som gjør bøkene originale og blottet for klisjeer. Samtidig er det litt vanskelig å leve seg inn i karakterer som har et såpass annerledes perspektiv på tilværelsen. I dagens episode kan du få med deg samtale på teateret i Kristiansand 14.november 2019. Planen var å snakke om de to første bøkene til Kjersti Skumsvold: «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» og «Monstermenneske».Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Sep 20201h 23min

Foreldre som er overambisiøse på barna vegne, lever gjennom barna, eller legger føringer for barnas livsløp på bakgrunn av egne preferanser og ønsker, er en viktig tematikk, men vanskelig å få grep om.Både på TV og i media ser vi stadig små jenter som skal bli skjønnhetsdronninger før de har lært å gå. Noen foreldre har store ambisjoner for sine egne barn. Her risikerer man selvfølgelig at barnas egne egenskaper, interesser og behov undergraves på bekostning av foreldrenes hensikter og prosjekter på barnas vegne. I arbeid med barn og unges psykiske helse er det ikke så sjelden man møter barn som dirkete eller implisitt løper foreldrenes ærend. De er på sett og vis utpekt som foreldrenes delegater, hvis hensikt er å virkeliggjøre det foreldrene selv aldri har oppnådd, men alltid har drømt om.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Sep 202012min

Mange mennesker er mottakelig for anklager som anstifter skyldfølelse og dårlig samvittighet. Noen ganger blir dette utnyttet av mennesker som søker kontroll gjennom manipulasjon.”Jeg er ikke sint, bare skuffet”. Skyld binder og straffer mer effektivt enn sinne, og den i familien som kan pålegge skyld, er alltid den med mest makt. Vi ser videre på dynamikker i dysfunksjonelle familier.Familien kan noen ganger fungere som et følelsesmessig reservoar. Sammen med venner og bekjente forsøker vi som regel å regulere oss selv ut i fra sosiale hensyn. Vi uttrykker ikke alltid våre følelser på en umaskert måte i sosiale situasjoner. Blant våre nærmeste og innad i familien stiller det seg imidlertid litt annerledes. Ofte er det i kontakt med de som står oss nærmest vi våger å føle mest, og dermed er det også her det ofte oppstår de sterkeste gnisningene.Innenfor psykologifaget er det en lang tradisjon som ser på individets psykiske konflikter og hvordan individet relaterer seg til andre mennesker. I praksis har man derfor hatt en tendens til å neglisjere fokus på familie og drevet individualterapi. Salvador Minuchin skrev en bok som het Familier og familieterapii 1974, og denne har deretter vært med på å øke fokus på familiens sentrale rolle i menneskets psykologiske landskap.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Sep 202010min