38 - Presidentvalget i USA

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/38-presidentvalget-i-usa/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Tirsdag 3. november 2020 avholdes neste presidentvalg i USA. Når denne episoden blir laget, er det bare noen dager til. Kanskje du som hører på episoden nå allerede vet hvem som har vunnet? Uansett tenkte jeg at dette var en god anledning til å se litt nærmere på presidentvalget i USA. Presidenten i USA er kanskje den mektigste personen i verden, og hvem som vinner vil ha stor betydning også utenfor USA. Presidentvalget i 2020 står mellom det Demokratiske Partiets Joe Biden og kandidaten til det Republikanske Partiet og sittende president Donald Trump.

Jeg tenkte å dele denne episoden i tre deler. Den første vil se på presidentvalget i USA generelt – altså hvordan det fungerer og prosessene bak. Den andre delen vil se mer på presidentvalget nå i 2020. Til slutt tenkte jeg vi kunne se litt på hvordan de norske mediene dekker presidentvalget. Altså hva de skriver om presidentkandidatene og hva de fokuserer på.

Presidentvalget i USA

Før man i det hele tatt kan stille til presidentvalget, er det noen forutsetninger man må tilfredsstille; det finnes noen krav som en presidentkandidat må dekke for å kunne stille:

1. Personen må være født i USA eller dekke kravene til fødselsrettlig borgerskap.

2. Personen må være minst 35år gammel.

3. Personen må ha bodd i USA i minst 14år.

I tillegg er det en grense på hvor mange perioder en president kan sitte. Man kan ikke sitte mer enn 2 perioder som president. En periode varer 4år. Dette ble skrevet inn i grunnloven etter at president Franklin D. Roosevelt vant en fjerde presidentperiode i 1944 valget. For å hindre at noe lignende skulle skje igjen, altså at en person skulle kunne sitte mer enn to perioder, ble dette skrevet inn i grunnloven.

Det er vanlig at en person som ønsker å bli president melder sitt kandidatur lenge før valget. Kanskje et og et halvt år eller mer. Til forskjell fra mange andre land, er det ikke partiene selv som bestemmer hvilken kandidat de ønsker skal representere dem. Det Demokratiske Partiet eller det Republikanske Partiet bestemmer ikke selv hvilke kandidater som skal representere dem. I stedet er det såkalte primærvalg som bestemmer hvem som kommer til å bli presidentkandidaten for partiet. I primærvalgene er det folket som bestemmer hvem som skal være presidentkandidaten for partiene. Primærvalgene blir avholdt på ulike tidspunkter fra stat til stat, og Iowa og New Hampshire har tradisjonelt vært først ute. Hvordan valgene fungerer og reglene for valgene varierer fra stat til stat.