Forskere "dyrker" neandertalhjerner, og funnene forklarer mye

Transkript:

Det har lenge vært kjent at neandertalere hadde en hodeskalle som var annerledes enn hos moderne mennesker. Men det har vært mindre kunnskap om hjernen inne i denne neandertal-skallen. Et sentralt gen i hjerneutviklingen heter NOVA1. Nå er det tatt genmateriale fra neandertal-skjeletter, og det viser seg at dette genet er ganske forskjellig fra det samme genet hos moderne mennesker. Når man, så og si, dyrker hjerneceller, vil de utvikle seg forskjellig fra om forskerne bruker NOVA1 fra mennesker. Varianten fra neandertalerne gir en mye raskere hjernecellemodning, slik at det meste er ferdigutviklet ved fødselen. Det er til forskjell fra mennesket, der hjernemodningen fortsetter tiår etter fødselen, i samspill med miljø og andre mennesker. Neandertalerne var på en helt annen måte selvgående fra fødselen av, slik vi ser hos mange dyrearter. Men det er også andre forskjeller. De delene av hjernen som handler om syn og romfølelse er veldig godt utviklet hos neandertalerne, basert på denne forskningen, men de deler av hjrenen som handler om sosiale interaksjoner er dårlig utviklet. På en måte ville det derfor også vært mindre å hente av sosial læring hos neandertalerne om hjernen ikke hadde vært så tidlig utviklet. Konsekvensene var at neandertalerne i ung alder stod på egne ben, de var gode til å se, og bevege seg mellom, jaktmarker, men de hadde dårlige evner til å samarbeide om jakt, om å fungere i grupper, bygge forsvarsallianser etc. Denne evnen til sosialitet er avgjørende for en arts overlevelse, og mutasjonen i det genet som heter NOVA1 er kanskje grunnen til at mennesket konkurrete ut neandertalerne. Denne kunnskapen kan være med på utvikle vår kunnskap også om nevropsykiatriske sykdommer hos mennesket