Historien om Røst

Ola Bremnes skriver mange sanger inspirert av nordnorsk historie og er med på å definere vår identitet. I dag slippes Balladen om Jonas Falch. Vi snakker med Ola om inspirasjonen, hendelsen og om hvordan musikerne takler coronatørken.Ola Bremnes og balladen om Jonas Falch. Utrolig bra at denne nordnorske fortellertradisjonen blir holdt i hevd via vår landsdelsmusikere og tekstforfattere. Vi har sterk tradisjon til muntlig overlevering av nettop vår identitet.-Jeg ble først kjent med historien som relativt ung mann. En av øyas beste fortellere, patrioter og sjømenn, Dagfinn Ronæss fortalte en noe annen historie enn den offisielle historien. Den gikk innpå meg da. For historien bærer den nordnorske identitet på sine skuldrer. Havet, arbeidskraumen og nærheten til naturen.sier programleder Jitse BuitinkDen bærer også bevis for den sterke Saga- tradisjonen i Nord-Norge. Avstander va lang og det kunne være vanskelig å få med nyanser i historiene. Manndrapardagen er først og fremst en slik historie. Den har skjedd, den er ekte og den har alle elementer som behøves for å forsterke vår egen identitet.Men med det så skape vi også en motpol til vår identitet. Og i denne historien blir denne motpolen handelsmannen Jonas Falch. Han blir stående igjen som Andenes store syndebukk. Vi har lært at det er hans feil at Andenes nesten forsvant.Noen sier han lurte fiskerne ut på havet og noen sier han skjenkte dem modig. Vi har, etter hva jeg vet, ingen offisiell forklaring etter hendelsen.Men det vi kan anta er at ulykken i 1821 var et resultat av den store strukturendringen ved århundreskiftet når båten blei større og meir effektiv, handelsblokade av engelskmenn som bragte sult og armod og lite fisk i havet.Vi må også se historien slik vi ble kjent med den i lys av tiden vi er i. Folket mot staten, vi var midt i en identitetskrise. Mens østlendingene romaniserte bondelivet, ble det fiskeren som var vår identitet. Det var enklere å lage en god historie om den slemme handelsmannen i kamp mot oss selv. Falch ble satan.Ettervirkningen var harde. Vi får et samfunn som først og fremst ikke klarer å levere fisk, vi mister båter, folk og knowhow. På havet ser vi en hyppigere drukningsstatestikk frem til losskøytene blir mer sjødyktige. Og på land ser familier seg nødt til å flytte. Dermed får handelen seg en knekk også. Fra 1801 til 1845, mister Andenes halvparten av sine innbyggere.Det er først ved etableringen av redningsselskapet at vi ser en drastisk nedgang i drukningsulykken. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5 Feb 202125min

Alt har en historie, sier Geir Joar Valla. Til daglig restaurererer han film for Nasjonal biblioteket og vi får høre litt om det. Men på kveldstid reparerer han andre gamle saker. Deriblant en gammel barnevogn som har vakt stor interesse. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Feb 202110min

-EVAKUERTE FRA FINNMARK SKAL STÅ BAKERST I KØENDette kunne det stå på butikker på Østlandet.Men hvorfor ble det en slik kulturforskjell mellom nord og sør?De som først ble evakuert var de som kom lengst nordfra og de ble sendt lengst sør. Dette ble en kulturkollisjon mellom finnmarkingene og østlendingene. NS sa til folk at de var flyktninger, noe som gjorde at de lokale sørpå skulte på disse fremmede fra Finnmark. -Dessuten var hele landet utarmet og mange brukte mobbing og baksnakking for å få Finnmarkingene til å reise hjem.sier lokalhistoriker Frode Bygdnes som poengterer at også mange hadde gode minner fra tiden på østlandet.Da krigen var over, var Harstad en garnisonsby for tyskerne. Soldatene ble ikke avvæpnet og holdt et voldsomt liv. Regjeringen ville bruke Harstad til base for å bygge opp Finnmark. Finnmarkskontoret ble etablert her, og da de tyske soldatene ble sendt hjem, ble brakkene stående ledig. Nå ble leiren brukt til å ta imot Finnmarkingene som ville hjem. For noen ble Trondenes leir en ny prøvelse mens andre ble værene i Harstad. Dette er historien om Trondenes Leir. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Feb 202152min

Gebirgsjegerne er på vei fra Trøndelag til Narvik i maidagen 1940. Men i Elsfjorden er ferga senket og en voldsom operasjon settes i verk for å få soldater inn til et av Nord-Norges store tettsteder, Hemnesberget. I løpet av noen dager gjennomgår stedet en nærmest utsletting.Vi snakker med Geir Joar Valla fra Hemnes Krigshistoriske Museum. Han er i fyr og flamme over funnet av hurtigruteskipet Nord-Norge på 200m dyp utenfor kaia på Hemnesberget. Vi får servert en rå historie om et av de største slagene i 1940. Østeriske gebirgsjegere på amfetamin, engelskmenn som skyter vilt rundt seg inn i nabo bygdene og enorm ingeniørkunst. Og dessverre om drap på sivilbefolkning. Dette er historien om Hemnesberget mai 1940. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Jan 202137min

I et stort naust i Risøyhamn står restene av Haakon, storfembøringen fra Helgeland. Den har vært godt gjemt her i mange år, men nå skal han bokstavelig talt frem i lyset. Hvorfor kom fembøringene egentlig til fiskeriene?Av kongelig lov hadde alle rett til båt og deltagelse i det rike fiskeriet i Lofoten, Vesterålen og Finnmark. Båtene var av slik størrelse at de var lett håndterlige, og Nordlandsbåtene kunne både ros å seiles. Skulle man bli overrasket av storm kunne man komme seg til land. Åttringene, som var vanlige, hadde begrenset med plass og fiskerne rodde derfor ikke så langt ut.Men etterspørselen etter tørrfisk tvang frem den større båttypen, fembøring og etterhvert storfembøring. Med sine 10-14m regjerte de fiskeriene. Nå kunne man ro lengre ut og man kunne ro med garn og line. Fiskeriene gjennomgikk en revolusjon. men dessverre resulterte det i meget hyppige store drukningsulykker. I denne podcasten ser vi på begrepet fembøring og hvorfor den ble tatt i bruk. Her er også et innslag fra båtbyggerkommunen Bindal. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Jan 202119min

En eventyrhistorie om to nordnorske gutter som ved den ene tilfeldigheten etter den andre hadde Cornelius Vreewvijk, Elton John og Phil Collins i bandet sitt. Hør historien om Tromsø-duoen som reiste ut i verden med tekster av Hamsun og Bjørnstjerne Bjørnson. Av rettighetshensyn er det bare små snutter av musikken her, men på radioen kan du høre hele sangene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Jan 202111min

I en serie på seks programmer denne våren skal vi besøke Helgelands skogsdrift. Vi starter i de harde femti årene, skjæringspunktet fra manuel drift til maskinell drift. Noen av de historiene du får høre av Ole og Karstein som startet sin karriere som ungdommer, er nesten ubegripelig. Konfirmasjonsgaven var selvfølgelig en motorsag. Jobu junior til 1100 kroner var en stor invistering for en ungdom. Idag er gutta 80 og 83 og mimrer sammen med programleder Jitse Buitink. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Jan 202147min

Våren 1940 kommer et tysk småfly med to offiserer ombord over Hattfjelldal. De har sett på kartet at de kan lande her. Men der var ingen flyplass, så de måtte nødlande på et vann, en lokal bonde gikk hjem og hentet børsa og skaut dem. Vi snakker med flyhistoriker Karl Kleve om den nordnorske flyhistorie fra Trygve Gran til bygging av verdens tetteste rullebanenett. Opptaket er fra desember 2018. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Jan 202148min