Arbeidsrett - Tilretteleggingsdommen - HR-2022-390

Arbeidstager med varig redusert arbeidsevne kunne sies opp

Arbeidstakeren hadde vært ansatt siden 2001, men fikk etter hvert helseproblemer som gjorde at han ikke klarte å arbeide fulltid. Arbeidsgiveren forsøkte i flere år å få mannen tilbake i full jobb, i form av andre stillinger og redusert arbeidstid. I 2019 ble det imidlertid klart at mannen ikke ville klare å arbeide mer enn 50 prosent. Mannen ble da sagt opp fordi arbeidsgiver mente det ville være vanskelig å la ham fortsette permanent på halv tid i det som var en fulltidsstilling.

Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver en plikt til å tilrettelegge «så langt det er mulig» for arbeidstakere som får redusert arbeidsevne som følge av blant annet sykdom.

Høyesterett kom til at de problemene som en permanent reduksjon av arbeidstiden i dette tilfellet ville by på, gikk ut over det som det i arbeidsmiljølovens forstand måtte anses som «mulig» å tilrettelegge for. Det ble lagt vekt på arbeidsgiverens behov for å bestemme organisasjons- og stillingsstrukturen i bedriften.

Grunnlaget for domstolsprøvingen av oppsigelser er dokumentasjon av arbeidsgivers vurderinger før oppsigelsen. Høyesterett mente imidlertid at det i en sak som dette var adgang til å supplere med arbeidsgiverens forklaring for retten.

Dommen gir veiledning om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt når en arbeidstaker får redusert arbeidsevne. Den gir også veiledning om i hvilken grad retten kan bygge på opplysninger som fremkommer i retten om grunnlaget for oppsigelsen.