3 år siden Israelterror, valginnspurt, og mellomvalgsstatus

Tre år siden 7. oktober.

Tre år siden Hamas' terrorangrep mot Israel, der rundt 1.200 mennesker ble drept og 251 tatt som gisler. Angrepet utløste Gaza-krigen, forandret Midtøsten – og etterlot Israel med et spørsmål landet fortsatt ikke har gjort politisk opp med:

Hvordan kunne det skje?

Nå nærmer Israel seg valg.

Så hva slags valg blir dette egentlig?

Er det først og fremst et valg om Benjamin Netanyahu – eller er det fortsatt et valg om 7. oktober?

For de to spørsmålene er ikke nødvendigvis det samme.

Netanyahu har forsøkt å gjøre sikkerhet, militær styrke og Israels fiender til sentrale deler av sin politiske fortelling. Men 7. oktober handler også om ansvar. Om etterretningen som sviktet. Om militæret. Om det politiske lederskapet. Og om en regjering som satt ved makten da den alvorligste sikkerhetskatastrofen i Israels historie inntraff.

Hvor sterkt preger dette velgerne tre år senere?

Søker israelerne kontinuitet og hard sikkerhetspolitikk – eller et oppgjør med dem som hadde ansvaret da sikkerheten sviktet?

Så til Ukraina.

For krigen har igjen flyttet seg.

Russiske myndigheter sa 6. oktober at Ukraina gjennomførte et av krigens største droneangrep, med 650 droner over Russland. Ifølge russiske opplysninger ble 185 skutt ned over Moskva-regionen. To mennesker ble drept, flere ble skadet, flytrafikken ble rammet – og russiske militærbloggere rapporterte at en stor drivstoffterminal ble truffet. (reuters.com)

Det interessante er ikke bare antallet droner.

Det er strategien.

Ukraina forsøker systematisk å gjøre krigen dyrere inne i Russland: raffinerier, energiinfrastruktur, logistikk og andre deler av systemet som finansierer og understøtter Putins krigføring.

Kyiv hevder at angrepene har rammet opptil 51 prosent av Russlands raffinerikapasitet. Det tallet er ikke uavhengig bekreftet, og «rammet» betyr heller ikke nødvendigvis permanent satt ut av drift. Men uavhengige analyser har dokumentert betydelig produksjonstap og press på det russiske drivstoffmarkedet.

Dermed kommer spørsmålet for Washington:

Hva gjør dette med Trumps forsøk på å håndtere Putin?

Zelenskyj snakker stadig tydeligere et språk Trump kjenner: resultater, press og kostnader.

Underteksten kan være enkel: Ukraina er ikke bare landet som trenger amerikansk hjelp. Ukraina kan også påføre Russland reell økonomisk og militær smerte.

Hvis Putin ikke vil forhandle på akseptable vilkår, kan kostnaden økes.

Så til USA – og mellomvalget.

Donald Trump har begynt å gjøre noen bemerkelsesverdige helomvendinger.

Planen om $5.000-sjekker til amerikanerne – finansiert av tollinntekter – blir det ikke noe av nå. Trump sier ideen eventuelt får vente til etter mellomvalget.

Og så: poststemmer.

Trump har i årevis gjort mail-in voting til en hovedskurk i fortellingen om amerikanske valg. Nå sier han at Republikanerne må bruke systemet – og stemme tidlig og per post der det er mulig.

Det er ikke nødvendigvis et ideologisk skifte. Det kan være en erkjennelse av valgmatematikk: Hvis motstanderne bruker en lovlig stemmemetode i stort omfang, er det risikabelt å fortelle egne velgere at de bør la være.

Samtidig fortsetter valgkartet å bevege seg.

Og Cornell-saken vi snakket om sist, kan utvikle seg til noe mer enn en campusskandale. Dersom saken kobles til en bredere mobilisering blant kvinnelige velgere rundt seksuelle overgrep, ansvar og makt, kan den bli en egen strøm inne i et valgmiljø som allerede har beveget seg i demokratisk retning.

Men fire uker er lenge i amerikansk politikk.

Derfor er kanskje ukas viktigste observasjon ikke hvem som leder i én måling.

Det er hvem som begynner å forandre adferd.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.