Bibelpod – Episode 24 – Evangeliet etter Lukas 3.7-14

Hvor mange folk kom det?

Vi har lett for å henge oss opp i tall.

Hvor mange som dukket opp på et møte vi arrangerte.

Hvor mange som så videoen vi la ut på Facebook.

Eller hvor mange som lastet ned podcasten vi publiserte.

Johannes døperen har et helt annet fokus.

I vers 7-14 i kapittel 3 i Evangeliet etter Lukas står det:

----------

7 Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? 8 Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. 9 Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»

10 «Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. 11 Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» 12 Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?» 13 «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han. 14 Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med lønnen deres.»

------------

Johannes er ikke opptatt av antall mennesker som møter opp, men han er interessert i forandret liv.

Han kunne vært fornøyd med å telle hvor mange folk som dukket opp, som han fikk dukke ned i Jordanelven. Han var tross alt Johannes døperen.

Men det er omvendelse Johannes ønsker å se.

Endret liv.

Han utførte ikke bare en handling som skulle gi folk en slags «livsforsikring», det skulle være startskuddet på et liv preget av Gud og Guds rike.

Hva tror du Johannes hadde utfordret oss på i dag?

------------

Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 3?

Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.